• Argument

En frisk norsk natur trenger rovviltet !


KRONIKK 3.11.21 : Rovviltet har en særdeles viktig rolle i å holde bestandene av sine byttedyr friske. Som nasjon har vi imidlertid en lang tradisjon i å bekjempe rovviltet, som konkurrenter i naturen. Det har bidratt til å skape sårbare monokulturer. Dessverre er rovviltets viktige vilthelseaspekt sterkt underkommunisert både i vår debatt, forskning og forvaltning av rovviltet.


Jerven - en av naturens helsearbeidere ! Foto: Kjell-Erik Moseid.

Av Tor Punsvik, viltkyndig naturviter. Publisert 3.11.21


Som viltforvalter hos fylkesmannen var jeg gjennom mer enn tre tiår med og forvaltet rovvilt og annet dyreliv. Jeg har også fått oppleve dyreliv og holdninger til det i store deler av verden. Lenge trodde jeg at vårt dyreliv var tilnærmet naturlig, men jeg fikk en aha-opplevelse da jeg for vel 30 år siden skulle fortelle studenter ved Universitet i Edmonton, Canada om elgforvaltning i Norge, med særlig fokus på mitt lille «rike» Vest-Agder. Edmonton er hovedstaden i Alberta, en stat i Canada på størrelse med Norge og Sverige til sammen.


I denne staten var det felt 3400 elg året før. Da jeg fortalte at vi i det lille knappenålshodet på kartet kalt Vest-Agder hadde felt 2600 elg brøt studentene ut i latter. De tvilte på mine mattekunnskaper, for slike elgtettheter fantes ikke, mente de. Vel, når alle store rovpattedyr hadde forsynt seg av en total elgbestand på over 100 000 dyr i Alberta, ble det igjen vel 3 000 til jegerne. Men i Vest-Agder kunne vi, uten konkurrerende rovdyr, høste nærmere 3 000 dyr av en bestand på om lag 12 000.


Når jeg spør mine bekjente innen rovviltforskning om hva rovviltet betyr for helsa til norske viltbestander, blir de svar skyldig.

Skrantesjuken

I april 2016 kom sjokkmeldingen til oss villrein-venner om at den skremmende prion-sjukdommen CWD var påvist på ei simle i villreinområdet Nordfjella. Sjukdommen ble seinere kalt skrantesjuke, og er nært beslektet med den fryktede sjukdommen skrapesjuke på sau. Skrantesjuken ble påvist på hjort i Nord-Amerika på 1960-tallet, og stadig nye områder og arter er befengt. De første påvisninger skjedde i innhegninger, i områder med tidligere historie med skrapesjuke på sau.


En rekke av de ledende nordamerikanske autoriteter på skrantesjuke deltok på en stor skrantesjuke-konferanse i Oslo i november 2016. Flere av dem la stor vekt på rovviltets betydning for å demme opp mot spredning av både skrantesjuke og andre sjukdommer på hjortevilt. Disse faglige anbefalingene har norske myndigheter effektivt sørget for å feie under teppet, og Vitenskapskomiteen for mat og miljø har i praksis ikke drøftet rovviltet som naturens helsearbeidere, verken i sin anbefaling for Nordfjella-håndteringen i 2017 eller i sin siste rapport etter at skrantesjuke ble påvist på Hardangervidda-rein i september i fjor.



Foto: Tor Punsvik

Fotråte spres uten jerv til stede

I 2020 antar en at halvparten av reinkalvene på Hardangervidda døde som følge av den meget smittsomme og lidelsesfulle bakteriesjukdommen fotråte. Hardangervidda er vårt største og viktigste villreinområde, men av hensyn til saueholdet her og villreinområdene sønnafor aksepteres ikke jerv. Roter jerv seg ned hit, som de regelmessig gjør, kommanderes Statens Naturoppsyn ut for å ta dem ut. I våre nordlige villreinområder, hvor det er jervebestander, anses ikke fotråte å være et problem. Jerven er en effektiv søker av de svakeste byttedyra. Det er dessverre ikke jegerne som kan gis ansvaret for å ta ut sjuke dyr som smitter andre.


Når jeg spør mine bekjente innen rovviltforskning om hva rovviltet betyr for helsa til norske viltbestander, blir de svar skyldig. Den type kunnskap har ikke norske viltmyndigheter etterspurt. Men det fins nok av internasjonale studier som bekrefter betydningen.


Sauen gis forkjørsrett

Jeg verdsetter norske saueholdere høyt, og har lang erfaring i å samarbeide med dem. Jeg vet at de har tøffe økonomiske kår. Men som "politiske" dyr er sauene omtrent like hellige hos oss som kyr er i India. Ikke lenge etter at den siste villreinen var felt i Nordfjella i 2018 ble titusener av sau sluppet inn på et beite sterkt befengt av meget resistente skrantesjuke-prioner, med stor fare for spredning til både nye hjortevilt-arter og nye områder. De smittsomme prionene kan tas opp i beiteplanter og holde seg i jorda i årevis, og også i år har forskerne avdekt høye konsentrasjoner av slikt rundt saltslikkesteiner for sau i Nordfjella. I tillegg har forskerne vist at smittsomme parasitter kjent fra sau, også angriper villrein. (Denne kunnskapen ble nylig presentert på de årlige fagdagene til Villreinrådet i Norge.)


Rovviltdebatten må dreies mot å fremme en sunn natur

Til nå har rovviltdebatten fokusert på symbolikk og næring. Rovviltets økologiske og helseforebyggende betydning ble ikke vektlagt i Stortingets behandling av rovviltmeldinger verken på 1990-tallet eller seinest i mai 2004. Her har våre myndigheter en stor opprydningsjobb å gjøre!



Kommentarer? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no