• Argument Agder

Einar Øgrey Brandsdal svarer kritikere

Kommentar 16.08.2021: Melissa Lesamana og Eirik Dåstøl Langeland har nettopp utgitt boken «Et valg til salgs Silo, champagne og et sørlandsks valgbedrageri» med bl.a. sterk kritikk av den profilerte forretningsmannen Einar Øgrey Brandsdal. I denne kommentaren svarer Øgrey Brandsdal på kritikken, og gir sin versjon av hendelsene i boken.


Av Einar Øgrey Brandsdal, Owner of Brandsdal Group

Publisert 17.08.2021

Det er nå 2 år siden jeg trakk meg ut av Sørlandsnyhetene. Sponsingen jeg brukte var for å få opp antall følgere. Jeg sponset aldri spesielle innlegg, bortsett fra de aller første innleggene som omhandlet ACER og noen gründere. En sak rundt Nicolai Tangen skrevet av Tronn Hansen var en av artiklene jeg sponset, og det kan også være at jeg har sponset et par andre innlegg. Men det dreiet seg kun om de aller første sakene, og jeg beklager at jeg hadde glemt dette i første utgave av denne artikkelen. Jeg skrev sikkert over 100 innlegg, alle i eget navn. Mellom 50 – 100 bidro med ett eller flere innlegg. Sikkert var jeg litt spiss i formuleringene, men jeg mener jeg aldri hetset eller mobbet noen. Jeg har beklaget en rekke ganger om at jeg synes tonen på Sørlandsnyhetene i flere saker har vært drøy kost.

Det var spesielt kunstsiloen som jeg var opphengt i.

Kunstsiloen

Det var spesielt Kunstsiloen som jeg var opphengt i. Den første store saken jeg avslørte var yacht-ferien som Arvid Grundekjøn fikk påspandert like etter han gikk av som ordfører. Jeg var nesten helt sikker på at det dreiet seg om seilbåten til Nicolai Tangen. Grundekjøn hadde selv lagt ut bilder av båten, og jeg gamblet på at jeg hadde rett. Jeg påstod det ikke, men brukte formuleringen "antok" i tilfelle jeg tok feil, og min hypotese viste seg altså å stemme.

Det var denne saken som virkelig fikk ballen til å rulle i det som ble en rekke interessante og spennende avsløringer. Hele media Norge skrev om avsløringene og spesielt denne.


Beskyldningene om løgn

De siste årene blir jeg ofte omtalt av en rekke mennesker for bare å ha kommet med løgner da jeg skrev på Sørlandsnyhetene. Jeg vet ikke om en eneste løgn, og de som mener jeg har kommet med løgner får konkretisere hva de mener jeg har løyet om. Hadde jeg visst hva de mente, og det viser seg at det jeg har skrevet ikke er sant. Ja da er jeg den første til å beklage og rydde opp etter meg.

De vil bare ikke tro meg

De få menneskene som fortsatt er bitre og sinte etter valgnederlaget i 2019 mener jeg spredde usannheter og løgner. Hva kan jeg gjøre med det? Faktisk ingenting. De vil bare ikke tro meg. Og hadde det kanskje ikke snart vært greit at de forteller klart hva jeg lyver om?


Beskyldninger om helsebelastninger

Når jeg leser artiklene som er skrevet i FVN de siste dagene om museumsdirektør Reidar Fuglestad som fikk hjerteflimmer, og havnedirektør Halvard Aglen som holdt på å dø, så er dette selvsagt svært trist. Jeg ønsker ikke at noen skal ha det vondt. Da jeg for flere år siden sendte både AKO-Kunststiftelse og Reidar en rekke e-poster med ting jeg hadde på hjertet, tenkte jeg aldri på at dette skulle medføre at Reidar skulle få hjerteflimmer. I etterpåklokskapens navn kunne jeg helt sikkert brukt et mer forsonlig språk i disse e-postene, og det har jeg beklaget til Reidar Fuglestad. Det var forresten AKO som bad meg kontakte Reidar med flere av mine spørsmål som de mente lå på hans bord. Han svarte så godt han kunne på de 13 e-postene jeg til slutt fikk svar på.

det flere dager kom 0 (null) besøkende på gratisutstillingen av Tangenkunsten i Arendal

Og utvilsomt har Reidar Fuglestad en krevende jobb. Det å overbevise hele byen og Sørlandet om at Kunstsiloen skal bli en publikumsmagnet kan ikke være enkelt. I hvert fall ikke med tanke på at det flere dager kom 0 (null) besøkende på gratisutstillingen av Tangenkunsten i Arendal.

Det var veldig vanskelig å få noe ut av ham

Når det gjelder Halvard Aglen så har jeg aldri skrevet en eneste sak om han som er usann. Da må noen i så tilfelle fortelle meg hva det er slik at jeg kan rydde opp etter meg. Det jeg husker at jeg skrev om, var dette med leilighetskjøp i Kanalbyen. Her syntes jeg det var lite åpenhet om hvem som hadde kjøpt leiligheter, og at jeg mente Aglen burde være åpen om hans egen rolle og om han hadde kjøpt leilighet der. Det var veldig vanskelig å få noe ut av ham. Men vi hadde mye informasjon som viste at Halvard og hans kone hadde kjøpt leilighet i Kanalbyen sammen. Derfor presset jeg nok litt på her for å få ham til å svare. Og kanskje var det ufint gjort av meg.


Etter at vi påpekte dette en del ganger på Sørlandsnyhetene måtte Aglen krype til korset. For da FvN overtok stafettpinnen og forsøkte å få ham til å snakke nektet han først for at han hadde kjøpt leilighet. Men han valgte til slutt å være åpen. Han hadde for så vidt rett da leiligheten ikke var kjøpt av ham selv, men av hans kone. Flott at han valgte å være åpen om dette til slutt. Så kan man stille spørsmål om hvorfor han ventet så lenge med å svare på dette.


Og så synes jeg også at det brevet Aglens kone sendte til leder i Demokratene, Makvan Kasheikal, var svært kritikkverdig. Her angrep hun Makvan fordi han gjorde jobben sin etter min vurdering. I brevet mente fru Aglen at hun kom fra en mer dannet familie en Makvan, hadde god utdannelse og hadde aldri gjort noe galt i livet sitt. Ja, jeg innrømmer gjerne at jeg var svært kritisk til dette brevet og skrev på sosiale medier at hennes brev gikk langt over streken. Man kan ikke rakke ned på andre mennesker fordi man selv mener man har en god utdannelse i forhold til andre mener jeg.

alle er for meg like verdifulle

Noen mennesker liker man bedre enn andre, men alle er for meg like verdifulle. Hvis det ikke er lov å si ifra om slik oppførsel, ja da synes jeg det er et vanskelig samfunn vi bor i.

Halvard Aglen har selvsagt fått mye pepper mot seg. Noe sikkert legitimt og annet ufortjent.

Men hvis vi skal gå direkte på min rolle, ja så har jeg ikke skrevet en eneste løgn mot ham eller hans familie.


Momsfritak og avgifter

Jeg var opptatt av moms og avgifter på importen av de to ulike samlingene Tangen skulle importere. Vi fant bl. a. ut at fire dager før Tangens gave ble offentlig kjent hadde Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) søkt om momsfritak for importen av Tangens to samlinger. Hvorfor gjorde de det? Det passet veldig bra i puslespillet vi jobbet med og var en viktig og interessant detalj. Etter at Statsforvalteren (den gang Fylkesmannen) ga oss medhold i at intensjonsavtalen ikke kunne være unntatt offentligheten, styrket innsynet i avtalen vår oppfatning om at det her fra Tangens side også kunne dreie seg om skatteplanlegging ved bruk av SKMU.


Jeg fikk også gode svar fra Reidar Fuglestad rundt Munch maleriene. Da vi skjønte etter hvert at disse ikke skulle inn i utlånsavtalen gjorde det at hypotesen min/vår om at Tangen skal importere 2 samlinger stemte. Uten at vi hadde sendt Reidar disse e-postene hadde vi/jeg IKKE klart i å informere offentligheten om disse utrolig interessante funnene.

SKMU ble altså parten i avtalen som tok alle kostnadene uten å få noe tilbake

Vi forstod raskt at det aldri var snakk om å gi bort noe i det hele tatt fra Nicolai Tangens side. Nei, han hadde funnet en fin måte å få importert alle sine verker til Norge UTEN å gi dem fra seg eller ta på seg kostnadene med å oppbevare eller forsikre verkene. En fantastisk smart manøver av Tangen. Og jeg må si en ting til i denne saken. Da vi alle leste avtalen så vi at Tangen og hans advokater var ekstremt dyktige i å ordlegge seg slik at SKMU ikke forstod at det var AKO som satt på alle rettighetene til samlingen. SKMU ble altså parten i avtalen som tok alle kostnadene uten å få noe tilbake fra Tangen. Rettighetene sikret SKMU seg aldri, og avtalen burde aldri blitt signert før Tangen virkelig ga bort samlingen sin. SKMU sikret seg ingenting. Det mener jeg bare er trist å se på, men gjort er gjort, og spist er spist. Denne avtalen vant Tangen med god margin.


Øvrige forhold

Skulle jeg ha skrudd tiden tilbake, ja så hadde jeg gjort det samme om igjen. MEN jeg kunne kanskje ha vært litt mer empatisk i mine spørsmålsformuleringer til Reidar Fuglestad.

Sponset jeg Sørlandsnyhetene? Ja, men betyr det at alle som er medeier i FvN står bak hver eneste ytring som avisen skriver? Noen mener sikkert at denne sammenligningen ikke er god nok og begynner sikkert å le. Men jeg kan altså ikke stå til ansvar for hva andre skriver og mener. Jeg ser at mange mener at alt bråk i bystyret osv. er mitt ansvar. Det mener jeg blir for enkelt å si.

fortsatt finnes en del mennesker som mener at jeg nærmest har hjernevasket over 22.000 mennesker til å stemme på noe som er mot deres egen vilje

Jeg styrer ikke andres tanker og meninger eller har truet noen til å stemme på et parti ved kommunevalget mot deres vilje. Kunstsiloen tror jeg mange irriterte seg over, samt havneflytting og utbyggingen av Gartnerløkka. Det var dette som var bakgrunnen for at stemmene ble fordelt annerledes enn det som har vært normalen i Kristiansand. Det er underlig at det fortsatt finnes en del mennesker som mener at jeg nærmest har hjernevasket over 22.000 mennesker til å stemme på noe som er mot deres egen vilje. Det mener jeg er helt absurd.


Jeg har sagt mange ganger at ja, jeg synes klimaet har vært dårlig. Jeg har beklaget at jeg synes flere innlegg på SN har gått langt over streken i forhold til personkarakteristikker.

Men jeg mener jeg ikke har noe ansvar for hva andre skrev på Sørlandsnyhetene, kun det jeg selv skrev.


Hvis denne byen skal være slik at jeg skal få kritikk fordi jeg snakker med Nils Nilsen i ny og ne, og med Tommy Sharif, blir Kristiansand et sted hvor det blir forbudt å snakke sammen med mennesker som andre misliker. Er det det der vi vil? Hvor blir det da av mangfoldet?

Jeg kan ikke fordra å stå på en scene, selv om jeg i noen tilfeller har pint meg gjennom det

Så ser jeg at mange gjør narr av meg for min sceneskrekk, og som ikke tror meg på dette. De nekter for at jeg kan ha den skrekken, og kommer med den ene spydigheten etter den andre. Dette kommer fra politikere og næringslivsledere. Men da viser de lite forståelse for andre. Dette er en stor frykt jeg har hatt i mange, mange år. Beklager, men jeg kan ikke hjelpe for denne skrekken. Jeg kunne helt sikkert ha jobbet mer for å få den bort. Men det er altså en svakhet jeg har. Jeg kan ikke fordra å stå på en scene, selv om jeg i noen tilfeller har pint meg gjennom det. Og jeg er nok ikke alene i byen om å ha sceneskrekk.


Så hvorfor i alle dager skal jeg sitte på et bibliotek sammen med en rekke mennesker som er fulle av hat og sinne på meg, og som bare ønsker å bue på meg hver eneste gang jeg åpner munnen? Et slikt underholdningsprodukt er jeg ikke interessert i. Det bringer ikke verden videre til det bedre.

En offentlig gapestokk med andre ord

Et slikt opplegg ville bare være med på å forsterke hatet som ligger i byen. Der hvor de som hater meg kan få utløp for sitt hat ved å bue på meg sammen med sine likesinnede som også hater meg. En offentlig gapestokk med andre ord. Nei takk, slike scener har jeg sett før i byen, og det har ikke endt med noe godt.


Til de som virkelig hater meg så inderlig sterkt og bruker masse tid på å irritere seg over meg.

Hva med å heller møte meg? Ringe meg? Snakke med meg?


Jeg er en utrolig enkel gutt. Nå blir det litt skryt av meg selv. Men jeg mener jeg har har en stor evne til å forstå alle mennesker, selv de som er uenig med meg. Jeg tror jeg er god på å sette meg inn i andres situasjon og forstå dem. Ikke at jeg er enig i alt, men forstå. Men for at jeg skal forstå motparten, så må det til en fysisk kontakt med meg og motparten ansikt til ansikt eller pr telefon.

Alt jeg har skrevet har etter min vurdering vært helt riktig og sant

Konklusjon

Jeg har ingenting å skjule, og er stort sett fornøyd med det meste av min egen innsats i Sørlandsnyhetene. Jeg mener jeg aldri har løyet om en eneste sak. Det ligger ikke i min natur å skrive noe som jeg vet på forhånd er usant. Hadde jeg forsøkt meg med noe slikt, så ville hele kroppen min ha ristet, og gitt meg et signal med følgende stemme: Einar, nå lyver du, og deretter hadde jeg skrevet på nytt til det ble sant. Lyve, det gjør jeg bare ikke. Men jeg kan selvsagt ha skrevet noe som viser seg i ettertid å ikke være riktig. Men å lyve er å skrive noe som man vet på forhånd ikke er sant. Og det er noe annet enn å ta feil. For feil, ja det gjør jeg ofte.


Alt jeg har skrevet har etter min vurdering vært helt riktig og sant. Når jeg har vært usikker, så stiller jeg heller spørsmål. Men jeg kunne garantert flere ganger ha skrevet mer empatisk. Det tar jeg selvkritikk på og beklager gjerne igjen for dette.


Så håper jeg en gang for alle at de som mener jeg bare lyver nå snart kan være åpne med hva de mener jeg lyver om. Og at de som er sinte på meg heller bare kontakter meg dersom de har noe de vil jeg skal beklage eller se på.

Takk for meg.


Kommentarer: Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no

(Artikkelen endret 17.08.2021 kl 2253)