top of page
  • Forfatterens bildeArgument Agder

Eierne av IT-gigantene er verdens herskere

Kommentar 15.12.2023: Alle har nok hørt om Elon Musk, Jeff Besoz, Bill Gates og Mark Zuckerberg. De er de mektige grunnleggerne og eiere av verdens største teknologiske selskaper. Men bak dem står enda mektigere krefter: Verdens største finansinstitusjoner.




Av Øyvind Andresen, publisert 15.12.2023


De fem mest kjente teknologigiganter i verden blir ofte kalt Big Five: Det er Apple, Alfabeth (Google), Amazon, Microsoft og Meta (som blant annet eier Facebook, Instagram  og WhatsApp).


I tillegg kommer en rekke andre IT-giganter; de fleste er amerikanske som Nvidia, Tesla, IBM, Hp og Oracle. Vi har også selskaper som koreanske Samsung, japanske Sony og Parasonic og flere kinesiske selskaper som ByteDance (som eier TikTok), Alibaba, Huawei og Tencent.


De er blant de rikeste selskapene i historien. De har vokst fram på kort tid, etter at Internett ble etablert for allmennheten på midten av 1990-tallet. Og de eies og ledes av verdens rikeste mennesker.


Som en illustrasjon på hvor rike de er kan jeg vise til hva den britiske veldedige organisasjonen Oxfam skreiv i sin årlige rapport fra 2019:


«Hvis Amazon-eier Jeff Bezos betalte 1% av sin formue i skatt, ville det kunne finansiere nesten hele Etiopias helsebudsjett, et land med 105 millioner innbyggere.»


Det har gått fire år, og IT-gigantene er større en noensinne. Profitten er skyhøy, og grunnleggerne er blitt rikere, særlig etter pandemien.


IT-gigantene koloniserer verden

Teknogigantene har dels spesialisert virksomheten sin. Meta driver med sosiale medier, Amazon med netthandel, Apple er kjent for produksjon av mobiltelefoner, nettbrett og PCer. Tesla produserer elektriske biler, og Nvidia lager grafittkort til datamaskiner.


Men de er samtidig store multinasjonale selskaper med en uoversiktlig jungel av datterselskaper. Amazon Web Service er for eksempel verdens største selger av skytjenester, altså lagring av data i satellitter i atmosfæren eller datalagre.


Disse selskapene driver overvåking av sine brukere og sine ansatte. De betaler minst mulig skatt og opererer i stor grad fra skatteparadis.  De aksepterer ikke fagforeninger og prøver å knuse alle forsøk på organisering. Et ferskt eksempel her er hvordan Musk kaller de svenske verkstedarbeidernes streik på Tesla-verkstedene for å få tarifflønn, for «Insane» (galskap).


It-selskapene koloniserer ikke bare menneskenes sinn med atferdsbasert markedsføring, men forurenser atmosfæren (med satellitter) og verdensrommet med raketter. Elon Musk forbereder romturisme til Mars innen få år til tross for at han raketter har en tendens til å gå i lufta etter noen minutter! Da Jeff Besoz var på tur i verdensrommet, benyttet lagerarbeiderne på Amazon muligheten til å organisere seg.


Finansinstitusjoner står bak 

Men IT-selskapene eies ikke bare av enkeltpersoner. Musk eier for eksempel bare 12,5% av aksjene i Tesla. Hvis vi undersøker eierstrukturen i selskapene, ser vi at det er tre store amerikanske investeringsfond som har store eierposter i IT-selskapene: Det dreier seg om BlackRock, Vanguard og State Street. Bare BlackRock forvalter 9400 milliarder dollar globalt og er verdens største investeringsfond.


Men de tre fondene har også de største eierandelene globalt i våpenindustrien, bankene, mediene, legemiddelfirmaene, agrobusiness og merkevarer.. De eier også hverandre: Vanguard eier for eksempel 9% av BlackRock. De er kjernen i det vi kan kalle monopolkapitalisme.


«Det er BlackRocks tur nå»

Og det norske oljefondet er med: Oljefondet har en beholdning på  over 1300 milliarder kroner i de sju største amerikanske IT- gigantene, ifølge en oversikt i Finansavisen  10.11,2023. ( Se tabell under.) Det tilsvarer ca. 200 000 kroner pr. nordmann.


I oljefondsjef Nicolai Tangens øyne driver selskaper som Apple, Amazon og Google «bra business». «Det er derfor vi er der», sier han.


Oljefondet er lillebror sammenliknet med BlackRock, selv om det eier 1,5% av verdens aksjer. Og den politiske eliten i Norge underkaster seg verdens dominerende økonomiske fond. Et eksempel: I januar 2022 møtte statsminister Jonas Gahr Støre sjefen for BlackRock, Larry Fink, i New York. Dagens Næringsliv fikk innsyn i et takkebrev fra Støre til Fink, sendt i starten av  februar i fjor: «Kjære Herr Fink, Kjære Larry!» åpner det.


Sammen med Støre var en topptung norsk delegasjon med flere embetsmenn. Samtalen med BlackRocks Larry Fink beviste for statsminister Jonas Gahr Støre at tettere bånd mellom finans og politikk er nødvendig. Det skriver han selv i et brev til Fink:  «Vår samtale beviser for meg at et slikt samarbeid er nødvendig. Jeg deler ditt synspunkt om at politiske systemer bør ta sikte på å avhjelpe sosial ubalanse», fortsetter statsministeren.


Det er tydelig hvor lojaliteten ligger. Nå er det ikke lenger smiskende ord som «Nå er det vanlige folks tur». Det er BlackRocks tur nå. Tror virkelig Støre at finanskapitalen kan løse de økologiske og sosiale krisene?


Oljefondets største aksjeposter

En titt på Oljefondets ti største aksjeposter viser imidlertid at ni av selskapene er teknologisselskaper. (kilde: Finansavisen)


Selskap Land Beholdning i mrd. kroner pr. 30.06.2023

Apple Inc USA 358,9

Microsoft Corp USA 332,6

Alphabet Inc USA 174,1

Amazon.com Inc USA 152,3

NVIDIA Corp USA 131,7

Nestle SA Sveits 100,3

Meta Platforms Inc USA 99,9

Taiwan Semiconductor Taiwan 84,8

Manufacturing Co Ltd

ASML Holding NV Nederland 84,7

Tesla Inc USA 80



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no

Comments


bottom of page