• Argument

Eiendomsskatt til besvær

KOMMENTAR 15/3- 2021: Mange i Søgne har fått fordoblet eiendomsskatten i år sammenliknet med i fjor. Det er en følge av kommunesammenslåinga og omtakseringene av eiendommene som ble foretatt i 2020. Søgne hadde tidligere et bunnfradrag på 900 000 kr. som nå er fjernet. Songdalen hadde et bunnfradrag på 300 000 før sammenslåinga.


illustrasjon: Hamarøy kommune


Av Øyvind Andresen, publisert 15/3 - 2021


I eiendomsskatteloven heter det: «Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Skattegrunnlaget for bustader og fritidsbustader vert sett til verdet multiplisert med 0,7».


Harmoniseringen/økningen av storbyens eiendomsskattenivå er dessuten ikke ferdig før i år 2023. Skattesatsen er i dag i Kristiansand 2,2 promille for boliger, fritidsboliger, tomter og næringseiendommer. Den kan økes til maksimalt 4 promille i 2023.


Kristiansand valgte å gi firmaet Verditaksering Kjell Larsen AS oppdraget å taksere 53 000 eiendommer i hele kommunen. Utgiftene til hele prosessen med ny taksering ble av kommunen satt til 22,9 millioner kroner eksklusiv moms, ifølge informasjon til bystyret 29/1-2020.


Eiendomsskatten er altså til syvende og sist et politisk ansvar.

Andre kommuner har valgt å bruke Skatteetatens likningstall på boliger og hytter til grunn for utregning av eiendomsskatten. Den er gratis tilgjengelig. Det ser ut til at motivet for omtakseringa er å få høyere verdi på eiendommene slik at skatteinntektene øker. Mange opplever at verditakseringa er vilkårlig og sjablongmessig. Noen har også opplevd å få taksert eplehager og noen en trafostasjon som står på tomta si. Alle takstene er til slutt vedtatt av en sakkyndig nemd med politikere som er nedsatt av kommunen. Det er også disse som i første omgang behandler klagesaker.


Eiendomsskatten er altså til syvende og sist et politisk ansvar. Det er Solberg–regjeringa (Høyre, FrP, Venstre og Kr.F) som valgte å tvangssammenslå Søgne, Songdalen og Kristiansand etter vedtak i Stortinget sommeren 2017. Men ordførerne Astrid Hilde (Ap) i Søgne og Johnny Greibesland (Sp) i Songdalen var også ivrig for sammenslåinga og trosset ikke bare folkemeninga i egne kommuner, men også egne partier som hadde landsmøtevedtak som gikk imot tvangsammenslåinger av kommuner.


Bak vedtaket om eiendomsskatt i Kristiansand står flertallskoalisjonen i bystyret. Mange vil mene at venstresida har sviktet fordi det ikke ble vedtatt et bunnfradrag. I Arendal kommune fikk f.eks. Rødt flertall i bystyret for å heve bunnfradraget fra 150 000 til 225 000.

Solberg-regjeringen har pålagt kommunene mange oppgaver uten at de er kompensert økonomisk. Mange kommuner har derfor motvillig måtte innføre eiendomsskatt for å ha penger til lovpålagte oppgaver. Det har vært et hopp i eiendomsskatt i flere av de nye sammenslåtte kommunene.


Men hvis gjennomføring av takseringa oppleves byråkratisk, usosial og vilkårlig, vil denne skatten miste legitimitet blant innbyggerne. Skatten må ikke bli så dyr at den virker urimelig. Det er dette som nå skjer etter tvangssammenslåinga av Søgne, Songdalen og Kristiansand. Samtidig opplever mange i Søgne og Songdalen at tjenestene i den nye storkommunen er blitt dårligere.



Kommentarer? Send til post@argumentagder.no

Send innlegg til MENINGER kontaktskjema eller til: post@argumentagder.no

  • White Facebook Icon

Følg oss på Facebook

© 2020 Argument Agder

ISSN 2703-8432

Org. nr. 924 851 961

Utgiversted: Kristiansand