• Argument Agder

Det sosiale sinnelaget

KRONIKK 05.07.2021: Studerer man partienes programløfter før valget er det lite igjen av målsettingen om det sosiale sinnelaget fra opprettelsen av Folketrygdloven i 1967, skriver pensjonert platearbeider Ivan Høgeli i denne kronikken.



Illustrasjon: Tiril Valeur



Av Ivan Høgeli, pensjonert platearbeider

Publisert 05.07.2021

Halfdan Hegtun var saksordfører da trygdeloven ble vedtatt i Stortinget i 1966. Han sa: «denne store reformen som vil favne så vidt, dette dristige løftet som vil koste så mye. Hele vårt folk vil nå ha trygdeloven og vi er villig til å ta de byrder som dette krever og fordele dem på en rimelig og rettferdig måte». Fire år senere fikk nylig avdøde Rolf Hellum, i den første store oljemelding vedtatt «de ti oljebud». Han skrev dem og de dannet grunnlaget for det lovverket som senere sikret nasjonal styring over virksomheten på sokkelen og at inntektene skulle komme hele det norske samfunnet til gode.

De enorme inntektene fra olje- og gassvirksomheten har gjort det mulig for Norge å innfri målsettinga i AP’s slagord «alle skal med».

Trygdelovens målsetting var å gi alle i det norske samfunnet et verdig og godt liv. Et system med et sikkerhetsnett som fanget opp alle, og som skulle videreutvikles i takt med økonomisk vekst. De enorme inntektene fra olje- og gassvirksomheten har gjort det mulig for Norge å innfri målsettinga i AP’s slagord «alle skal med». Så har ikke skjedd. To viktige saker hører inn under folketrygdloven. Å heve alderspensjoner til over fattigdomsgrensa, og at tannlege skal inn i folketrygdlovens egenandelsordning.


Hegtun og Helland hadde ingen anelse om at Norge 50 år senere skulle være verdens rikeste land med verdens beste forutsetninger for å utvikle en velferdsstat med et sikkerhetsnett uten store hull.

Alle partiene på Stortinget har hatt landsmøter i vår og vedtatt partiprogram for perioden 2021 - 2025. Det er liten grunn til optimisme for fattige i Norge. Rødt og SV har programfestet å løfte minstepensjonistene over fattigdomsgrensa, og å ta tannbehandling inn i trygdelovens egenandelsordning. Arbeiderpartiet vil gi enslige minstepensjonister 4000 kr. ekstra hvert år (11 kr. pr. dag). Å tette hullet mellom minstepensjon og fattigdomsgrensa, ca. 40000 kr, vil være et fjernt mål. Kun mindre forbedringer på tannhelse gjør at mange fattige må fortsette å knipe igjen munnen i fire år til. Senterpartiet vil sette av en egen pott hvert år for å bedre minstepensjonene. Ingen antydning om størrelse, men de vil legge tannlegebehandling inn i folketrygdlovens egenandelsordning. Kristelig Folkeparti vil prioritere de som har minst, for som de sier i programmet, hvis pensjonene økes skal de som har minst ha mest. I tillegg vil de sørge for bevilgninger til tannhelse slik at dagens tilbud kan opprettholdes. Pensjon og tannhelse må bli KrF’s glansnummer i valgkampen. Venstre har like forpliktende formuleringer for de vil øke pensjonsnivået til de som har minst, og så vil de med svak økonomi få støtte til tannbehandling. Hvem eller hvor mye? Måte på å skulle forklare. Høyre mener at fattige pensjonister ikke er et tema verd omtale i partiprogrammet. Når det gjelder tannhelse brukes følgende forpliktende formulering: gode ordninger for sårbare grupper. Fremskrittspartiet skriver lite om de med de laveste pensjonene, men reiste tidligere i år forslag i Stortinget sammen med SV om å løfte enslige minstepensjonister over fattigdomsgrensa. Ingenting om å legge tannbehandling inn i trygdelovens egenandelsordning. Hegtun og Helland hadde ingen anelse om at Norge 50 år senere skulle være verdens rikeste land med verdens beste forutsetninger for å utvikle en velferdsstat med et sikkerhetsnett uten store hull. Fattige eldre, fattige familier med fattige barn og lange matkøer harmonerer dårlig med det politikerne var villige til å ofre for å innføre folketrygda i 1967. Stortingsflertallet etter høstens valg sier at slik skal vi fortsatt ha det de neste fire årene.


Kommentarer? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no