Synspunkt 07.10.2022: Godt støttet av Høyre vedtok Stoltenbergs flertallsregjering i sin tid en rekke statlige sparereformer. Høytlønnede med god helse ble vinnerne i den såkalte arbeidslinja på bekostning av lavtlønte slitere med dårlig helse mener artikkelforfatteren, som hevder at dagens system er stinn av menneskeforakt.
Illustrasjon: Uteligger, foto Free Photo
Av Kirstin Egeland, publisert 07.10.2022
Arbeidslinja
Ivan Høgeli skrev et leserinnlegg om fattigdom, 4.oktober. Implisitt skriver han om arbeidslinja.
Arbeidslinja er ideologi hentet fra USA under Reagan, og Storbritannia under Thatcher.
Disse tankene har fått fotfeste i de fleste norske parti. Ideologien bunner i overklassen sitt syn på mindre privilegerte grupper enn dem selv. Synet forfekter at folk som faller utenfor ordinært arbeid kan jobbe bare de vil, og egentlig er late mennesker som lever på andre menneskers arbeid, og skattepenger.
Utstøting fra arbeidslivet
Utstøting av arbeidslivet snakkes det veldig lite om. Det stilles få krav til arbeidsgivere om et inkluderende arbeidsliv. Heller ikke politisk ansvarsfraskrivelse. Tidligere var arbeidsløshet og utstøting fra arbeidslivet et overordnet politisk ansvar. Nå er dette ansvaret blitt individualisert i stadig større grad. Det er lite fokus på samfunnsstrukturer som fører til utenforskap.
Helseperspektivet
Helseperspektivet og rehabiliteringsperspektivet har forsvunnet fra den norske trygdedebatten. Holdningene ovenfor dem som blir rammet av sykdom, skader eller lyter, er preget av mistenkeliggjøring og stigmatisering. Dette er grep som politikerne har brukt helt bevisst for å få befolkningen med på reformer og massive kutt i statlige helserelaterte ytelser og trygder. Syke mennesker blir ofte omtalt som en belastning for statsbudsjettet og velferdsstaten av politikere flest.
Utstøting fra arbeidslivet
Sjeldent snakkes det om utstøting fra arbeidslivet. I følge FFO var det 105.000 mennesker med nedsatt funksjonsevne som faktisk ønsker å bruke den restarbeidsevnen de mente å ha, uten at de fikk muligheten til dette. Det er også slik at arbeidslivsorganisasjonene både på arbeidstakersiden, og på arbeidsgiversiden, ble enige med den borgerlige regjeringen, ved tidligere arbeidsminister, Anniken Hauglie (H), om å fjerne delmål 2 i IA-avtalen (Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv). Delmål 2 omhandlet jo nettopp inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet.
Kunnskap i glemmeboken?
Grunnleggende kunnskap om forutsetningene for å kunne yte etter evne og få etter behov synes glemt. Det kan synes som om politikere tror at mennesker kan tvinges tilbake til ordinært arbeid ved at de blir fattigere, og at trusler og "pisk" i form av stadig dårligere levekår får folk til å yte mer. Fattigdom og dårlig helse henger sammen som hånd i hanske. Dette har vi her i Norge faktisk visst helt siden 1905. Anders Forsdahl var en pioner på området, og bidro til et internasjonalt gjennombrudd.
Det kan også synes som om de fleste har glemt Maslow sin behovspyramide.
Men, det er fremdeles slik, at alle mennesker må ha grunnleggende behov dekket for å kunne nå de øvre nivå i behovspyramiden. Altså selvrealisering, herunder selvrealisering i arbeidslivet. Grunnleggende behov må selvfølgelig også være til stede hos mennesker som står delvis eller helt utenfor ordinært arbeid, og gjelder ikke bare mennesker som befinner seg i de øvre sjikt av samfunns-hierarkiet. Mennesker er mennesker uansett.
Usivilisert samfunn
Det synes som om vi lever i et kynisk samfunn som vet prisen på alt, men ikke verdien av noe.
Det kan synes som om vi lever vi i et stadig mer usivilisert samfunn. For fremdeles er det slik, at et sivilisert samfunn kjennetegnes på hvordan det både evner, og vil ivareta sine sårbare og marginalisere grupper. Tidligere menneskerettsdommer Hanne S. Greve, sa dette om det å være et sivilisert samfunn: "Graden av sivilisasjon i et samfunn speiler seg i evnen til å inkludere alle. Et sivilisert samfunn må organisere seg for å ivareta hensyn som ikke ordner seg selv. Et slikt samfunn må treffe sine verdivalg i favør av det enkelte menneskes iboende verdi og verdighet.”
Samt, "Når det brukes ord som ”alle”, og ”enhver”, så er det ikke rom for å utelate noen grupper”.
Stinn av menneskeforakt
Solberg sin borgerlige regjering hadde stort fokus på arbeidslinja. Det samme har tidligere regjeringer hatt. Spesielt under Stoltenberg (Ap) sin flertallsregjering hvor man vedtok en rekke statlige sparereformer. Reformer på premissene til høytlønnede med god helse på bekostning av lavtlønnede slitere med dårlig helse. Reformer som pensjonsreformen,
uføretrygdreformen, og innføring av AAP fra mars 2010. Arbeiderpartiet har hatt og har en rolle som frontkjempere for den nådeløse arbeidslinja, sammen med Høyre.
Man har også i stor grad dreid oppmerksomhet bort fra rehabilitering over til å kutt i den økonomiske støtten som botemiddel mot utenforskap. Det skal lønne seg å jobbe. Implisitt skal det straffes å være syk, eller bli utstøtt av ordinært arbeid til ordinær lønn. Dette er en stor del av tankegangen bak den nådeløse arbeidslinja, ei linje som i bunn og grunn er stinn av menneskeforakt.
Referanser
Forsker, arbeidsmedisiner og lege, Ebba Wergeland, har plukket tankegangen bak arbeidslinja fra hverandre, i en rekke kronikker og artikler.
Disse anbefales å leses til ettertanke.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no
Comments