Kommentar 14.11.2023: Beslutningen til SVs stortingsgruppe om å støtte regjeringens lovendringsforslag om innbyggerhøring har satt sinnene i kok blant motstanderne av en mulig oppløsning av storkommunen.
Av Bernt H. Utne, publisert 14.11.2023
De er unge, og de er sinte. Meget sinte. De er så sinte at man kan undres over om det er en vond drøm. Men det er det ikke. Dessverre. For det som nå har utfoldet seg i Kristiansand etter at SVs stortingsgruppe vedtok å stemme for regjeringens lovendringsforslag om innbyggerhøring i Søgne og Songdalen er oppsiktsvekkende.
Sintest var tidligere gruppeleder for SV, Melissa Lesamana, som uttalte at hun var "sjokkert og rasende. Dette er utrolig stygt gjort, og det er udemokratisk. Jeg kommer til å bære nag for alltid." Utbruddet hennes var emosjonelt, språket vulgært og utenfor rammen for et dannet ordskifte. Det er ikke overraskende.
Hvem er sintest?
Det som derimot er overraskende er kappløpet blant SVs tillitsvalgte og andre om å være sintest. Kort etter at SVs stortingsgruppe onsdag 8. november hadde fattet sitt vedtak med knapp margin (7 mot fem) gikk SVs gruppeleder i det nyvalgte bystyret, Andreas Landmark, ut i Fædrelandsvennen og hevdet det var "helt sykt" å støtte "en så rotete prosess, der Ap ga etter for Sp og kastet Kristiansand under bussen."
Neste dag fulgte bystyrerepresentant Robin Hansson i Landmarks fotspor og mente at partiets beslutning om å støtte regjeringens lovendringsforslag "grenset til galskap". Hansson hevdet at det vil bli krevende å samarbeide videre med partiers sentrale ledelse. Gruppeleder Landmark føyde i samme artikkel til at han mente det er "en grov ansvarsfraskrivelse når SV er med på å støtte denne rotete prosessen." På sin egen FB-vegg lar Andreas Landmark også sin frustrasjon komme tydelig til syne, og mener at SV med denne avgjørelsen har "sviktet eget lokallag." Oppsiktsvekkende nok får han støtte av ordfører Mathias Bernander (H), som i en kommentar roser Landmark, for å "vise lederegenskaper og styrke."
Men det er ikke bare i SV at sinnet har fått overtak. Også i Arbeiderpartiet (Ap) koker frustrasjonen. Gruppeleder Kenneth Mørk mener nemlig Senterpartiet trenger voksenopplæring når kommunalminister Erling Sande hevder at folkeavstemmingen skal være retningsgivende selv med lav valgdeltakelse.
Hvorfor?
Hva er det som gjør så mange politikere fra høyst ulike partier så sinte? Kommunedirektør Camilla Dunsæd konkluderte 1. februar 2023 med at en deling vil ha «store og alvorlige konsekvenser» for kommunen. Hun mente at en eventuell oppsplitting av storkommunen ville bli kostbar og komplisert, og med stor risiko for at kritiske tjenester vil bli berørt. Samme kveld som Dunsæd offentliggjorde administrasjonens anbefaling vedtok medlemsmøtet i SV å stemme nei til folkeavstemning om å dele Kristiansand. Dagen etter, 2. februar, uttalte Andreas Landmark til Fædrelandsvennen at regjeringen ikke kan "regne med støtte fra SVs stortingsgruppe hvis de vil dele Kristiansand. SV sentralt vil lytte til eget lokallag som vil stanse hele prosessen nå." Også Ap lokalt støttet klart og tydelig dette standpunkt.
Slik kan det gå når man gjør opp regning uten vert. For Landmark hadde åpenbart ikke dekning for sin påstand om at SVs stortingsgruppe ville følge lokallagets ønske om å avvise en folkeavstemming om en mulig oppdeling av storkommunen. De samme sinte "bant seg altså tidlig til masten" sammen med Camilla Dunsæd, og da kan prestisjenederlaget være tungt å bære. Slike tilbakeslag røyner på humøret, og slik kan temperaturen i utblåsingen som følger blir høyere enn den ellers ville ha vært.
Det representative demokrati
Mange av de mest opprørte i denne saken er opptatt av det såkalte "representative demokrati". Som vi har hatt siden 1837, da det kommunale selvstyre ble innført. Og det var altså det representative demokrati som lyttet til rådgivende folkeavstemminger i Søgne og Songdalen, og som fattet vedtak Stortinget med en stemmes overvekt ikke fulgte. Det er altså det representative demokrati i de tidligere kommunene Søgne og Songdalen som her er blitt overkjørt. Det er det denne saken egentlig dreier seg om, og alle som sier de er opptatt av å forsvare det representative demokrati bør derfor nå slutte helhjertet opp om å få gjennomført innbyggerhøringene så raskt som mulig.
Og så er det noen "skjær i sjøen" for selve gjennomføringen ved en eventuell oppsplitting. Slik Vidar Udjus lister opp i en kommentar i Fædrelandsvennen. Og underlig nok fokuserer Udjus og alle andre tilhengere av storkommunen på alle vanskene som ligger foran ved en oppdeling. Men det er langt fra sikkert blir resultatet. Først må innbyggerne i de to tidligere kommunene få si sitt. Først da vet vi hva Søgne og Songdalen egentlig vil. Det er nødvendig for at vi endelig kan komme videre. Enten som storkommune, eller som to eller tre kommuner.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no