Kommentar 23.08.2024: Byvekstavtalen blir trolig vedtatt i bystyret. Men motstanden i formannskapet var et alvorlig varsku til de politiske krefter som tror at velgernes toleranse for avgifter er uendelig.
Av Bernt H. Utne, publisert 23.08.2024
Nedstemt i formannskapet
Vedtaket i formannskapet 21. august med flertall mot den omstridte byvekstavtalen var et tankevekkende signal. Flertallet var riktignok knapt. Så knapt som overhodet mulig. Men flertall er flertall. Og selv om ingen regner med at byvekstavtalen blir skrotet ved neste runde i bystyret var vedtaket likevel viktig. For det viser at motstanden mot flate skatter og avgifter som belaster brede lag av befolkningen, og særlig de som fra før av sliter med å få endene til å møtes, er økende.
Begge partier doserer ufortrødent at de er der for de svakeste i samfunnet. Men i det øyeblikk de får ferten av nye avgifter har de begge løpt i flokk for innføring av skatter som ikke tar hensyn til betalingsevne og særlige behov
Ap og SV
Det bekymrer neppe Høyre. For partiet bryr seg ikke all verdens om de deler av befolkningen som "sitter nederst ved bordet". Men for de partier som er opptatt av fordeling av ansvar og goder i samfunnet var det et varselskudd. Om partiene selv har forstått det er imidlertid mer tvilsomt. For ikke å snakke om å ta varselsignalene på alvor. Til det har så vel Ap som SV fulgt villig med på ferden mot et flatere skatte - og avgiftssystem. Uten å protestere for all verden. Begge partier doserer ufortrødent at de er der for de svakeste i samfunnet. Men i det øyeblikk de får ferten av nye avgifter har de begge løpt i flokk for innføring av skatter som ikke tar hensyn til betalingsevne og særlige behov. Det tjener de rike på, og det bekymrer tydeligvis verken Ap eller SV.
Holder kursen
Og hvis det skulle bekymre dem, sitter de likevel stille midt i miljøskuta og ror ydmykt i takt, livredd for å bli stemplet som klimafornekter eller det som verre er. Dessuten vil en dreining bort fra miljøbegrunnede avgifter være en innrømmelse av å ha mistet fokus i skatte - og avgiftspolitikken. Det ville være pinlig. Da er det bedre å holde kursen. Selv om det øker belastningen for de velgergrupper som disse partiene henvender seg til.
Handlingsvegring i regjeringspartiene?
Det underlige her er at utviklingen ikke synes å bekymre sentrale partimedlemmer. Alf Holmelid (SV), tidligere storingsrepresentant, skriver f. eks. på sin FB-vegg at "det er å kaste blår i auga på folk når motstandarane hevdar at ein kan forhandle fram tilsvarande statsstøtte utan bompengar. Realitetane er at det blir ei katastrofe for kollektivtransporten dersom avtalen blir stemt ned". Men hvem er det som sitter med regjeringsmakten? Er det ikke Ap, støttet av SV? Og der det er vilje må det også finnes en vei. Men saken er vel snarere at i regjeringspartiene og SV finnes det ingen vilje til endring.
Som flertallet av velgerne den gang ikke ønsket. Og kvitterte regningen ved et massivt valgnederlag
Velgernes innflytelse
Hvordan velgerne etter hvert vil reagere er foreløpig et åpent spørsmål. Men kanskje kan det i denne sammenheng være nyttig å minne om skjebnen til Høyre og Ap ved lokalvalget i 2019. Begge partier gikk dette året til valg på et prosjekt de begge støttet, Kunstsilo. Som flertallet av velgerne den gang ikke ønsket. Og kvitterte regningen ved et massivt valgnederlag. Høyre tapte hver fjerde velger, og Ap så gar hver tredje velger i forhold til resultatet fire år tidligere.
Demokrati
Slik går det gjerne når partiene ikke tar signaler fra velgerne alvorlig. For det er velgerne som er sjefene i et demokrati. Noen kaller det med forakt for populisme. Men det er en alvorlig feiltolkning. For politikere som fremmer en politikk velgerne ikke vil ha blir ikke valgt. Selvsagt blir de ikke valgt. Det er nemlig det som er demokrati. Så enkelt er det!
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comments