• Argument

Batterifabrikkene i Norge – et norsk luftslott?

Analyse 21.04.2022: I denne artikkelen vurderer revisor Aage P. Danielsen dagens storstilte norske satsing på batteriteknologi for bilindustrien. Hans analyse avslører betydelige utfordringer for visjonen om batteriproduksjon som en fremtidig hjørnestensnæring i Norge.


Illustrasjon: T. Vestaas


Av Aage P. Danielsen, publisert 21.04.2022


Begynnelsen

I vårt distrikt var det Agder Energi som dro i gang prosjektet. Selskapets konsernsjef begrunnet opprinnelig at «de kastet seg inn i dette fordi de har kompetanse på strøm, fordi de har mye vannkraft i Agder og at de gjerne ønsker at den kan brukes til å produsere noe bærekraftig». Og det nye selskapets (Morrow Batteries Norway) daglige leder Terje Andersen hadde sett på strømpriskartet i Europa og «funnet ut at Sør Norge er desidert billigst», samtidig som «han flagger skepsis til utenlandskabler», alt ifølge en artikkel i Fri Fagbevegelse i september 2020.


Endrede forutsetninger

I dag ser verden annerledes ut. Konsernsjefen i Agder Energi uttaler at de har solgt seg kraftig ned i prosjektet (til ca 30 %) fordi de ikke har finansielle muskler til de investeringer som vil komme. Og det er ikke småpenger det dreier seg om; 25 til 30 milliarder kroner blir sluttregningen, ca 15 millioner pr arbeidsplass. Samtidig viser jo strømkartet nå det stikk motsatte av det Terje Andersen så i 2020; Sør Norge ligger på topp prismessig, ikke minst på grunn av utenlandskablene som han uttrykte skepsis mot i 2020. Morrows gir ellers klar beskjed om at de forventer statlig medvirkning til finansiering av prosjektet.


If you can’t beat them, join them

Og ikke nok med det; Equinor/Hydro/Panasonic som arbeidet med et tilsvarende prosjekt i Rogaland, skrinla dette høsten 2021. Årsaken er litt kryptisk oppgitt å være at «basert på en overordnet vurdering av forretningsplanen for deltagelse i en europeisk batteriindustri har de tre selskapene besluttet å avslutte undersøkelsen». En vesentlig underliggende årsak mener mange er usikkerheten knyttet til markedsadgang i Europa for batteriene. Norge er heller ikke med i det europeiske samarbeidet om batteriproduksjon, og får derfor heller ikke tilgang på europeiske støtte og tilskuddsordninger. Norge har i stedet satset på EU - samarbeid knyttet til utvikling av hydrogen som et fremtidig alternativ og/eller supplement til batteriproduksjon.

Det er derfor ikke underlig at de norske «lokomotivene» heller velger å satse på investeringer i europeiske batterifabrikker. If you can’t beat them, join them.


Andre norske batterifabrikkprosjekter

Lignende prosjekter som Morrow er på trappene ikke bare her i Norge, men også i våre naboland og ikke minst i Europa. Etterspørselen er stor og økende. Det er ventetid på nye elbiler, og årsaken er nettopp manglende kapasitet på batterier med rekkevidde og siste versjoner av ny teknologi. I dag leveres batterier primært fra Asia og USA.

Fotavtrykket fra disse– med unntak av Teslas batterier – er at miljøgevinsten ved disse ifølge uavhengige forskere er liten. Årsaken er dels at batterikapasiteten er basert på svært forurensende kraft, og at batterier er «tunge» i forhold til motorer i fossilbiler. I tillegg er det stor grad av usikkerhet med hensyn til den reelle levetida elbilene og batteripakken vil ha.


Freyr Batteries Inc

Det selskapet som i Norge er kommet lengst med hensyn til batteriproduksjon er Freyr Batteries Inc. De holder til i Mo i Rana, er blitt børsnotert på New York børsen og har allerede skaffet seg finansiering på 7 milliarder. De norske eierinteressene er blitt utvannet, og utgjorde ved utgangen av 2021 ca 30 %. Men også for dette prosjektet går ikke alt etter planen; store deler av krafttilgangen skulle sikres ved en gigantisk utbygging av vindkraft. Det har stoppet opp fordi kommunene der vindmøllene skulle plasseres, sier nei til disse. Prosjektet er nå avhengig av at Statskraft gir tilsagn om kraftleveranser i følge selskapets ledelse. Og det er ikke småtteri man trenger av elkraft. Fullskala produksjon vil kreve ca 2 TWh årlig. Som følge av dårlig utbygde overføringslinjer til Sør Norge, blir overskuddskraft i dag eksportert til Sverige og Finland.

I så måte har dette prosjektet i dag et klart fortrinn i forhold til Morrow sitt i Arendal.

Men todelingen av kraftmarkedet i Norge er neppe levedyktig over tid, det ser vi konsekvensene av i dag. I nord var spotprisen for et par dager siden ca 16 øre pr KWh, mens den i sør var 156 øre/KWh. Årsaken er primært manglende overføringskapasitet. Men den kommer nok.

Så på litt lengre sikt er nok kanskje også situasjonen for Freyr usikker. De må nok etter hvert også basere seg på europeiske markedspriser.


Beyonder AS

Beyonder AS er et rogalandsbasert selskap som baserer seg på en annen og interessant teknologi med bruk av karbon utvunnet av avfall fra trevirke som erstatning for kobolt og nikkel. De planlegger å etablere en batterifabrikk på Haugalandet, etter å ha vurdert etablering i andre land. En klar forutsetning er likevel politiske løfter om finansiell medvirkning fra statlig hold. Eiere av selskapet er pr i dag et vidt spekter av norske selskaper og initiativtagerne til prosjektet.


Rammevilkår

Avgjørende for alle prosjektene er de framtidige rammevilkårene for norske batteribedrifter. Det største hinderet er først og fremst markedstilgang for produktene. Pr i dag er det et uløst problem. Og EU gir neppe fra seg noe uten å kreve en motytelse.

Det neste er tilgang på statlige midler. Foreløpig har de vært begrenset til det Innovasjon Norge og ENOVA kan bidra med, og det er småbeløp i forhold til forventningene batteriselskapene har. De er her høye, og det er forståelig når man skal konkurrere med prosjekter i andre land i Europa som mottar EU støtte.

De norske virksomhetenes fortrinn har i så måte vært tilgang på rimelig vannkraft. Her er det nok også skjær i sjøen. Mye tyder på at våre myndigheter ønsker høyere kraftpriser i det norske markedet som et virkemiddel for å nå klimamålene. Kabler til utlandet er her et viktig virkemiddel. Lokalt ser vi resultatene av dette allerede for eksisterende industrivirksomheter som ikke har langsiktige og gunstige kraftavtaler.

En forutsetning er dessuten videre utbygging av ny fossilfri kraft. De tre prosjektene vil ut fra egne utsagn ha en forventing om tilgang på til sammen 6 TwH. Det er litt i underkant av årlig produksjon hos Agder Energi, og vil innebære en massiv utbygging av dyr vindkraft fra hav og land.


Om å ri to hester samtidig

Fra min oppvekst i Flekkefjord har jeg bare sett ett eksempel på at det lar seg gjøre. Det var en tropp med kosakker som hadde oppvisning der hovedattraksjonen var en kosakk som sto med et ben på hver av to hester over en kort strekning. Vi var stumme av beundring.

Norge har som nevnt valgt å satse på hydrogen som fremtidig energiløsning for transportvirksomhet. Hovedsatsingen fra statlig hold innebærer en intensjon om å bygge opp et statlig selskap som skal være pådriver for satsingen. Den nåværende regjeringsplattform inneholder ingen konkrete løfter om milliardbeløp til batterivirksomhet. ENOVA, som i dag deler ut midler til miljøtiltak, har på ingen måte muskler til å satse midler av en størrelsesorden som de norske prosjektene forventer. Det har heller ikke Innovasjon Norge.


Energiministeren lover støtte til batterifabrikkene, men er utydelig på hvor midlene skal komme fra og størrelsen på disse. Så forsøket på å ri hydrogenhesten og batterihesten samtidig kan lett bli en balansekunst han ikke behersker.



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til posr@argumentagder.no