Kommentar 17.03.2023: Den pågående bankkrisa i USA og Europa vil kanskje ikke spre seg videre nå, men de underliggende problemene vil vedvare. Hele pengesystemet er et pyramidespill. Gjeldsbergene vokser.
Av Øyvind Andresen, publisert 17.03.2003
Ordet «bankerott» stammer angivelig fra en skikk som var gjeldende i italienske byer i middelalderen, da pengevekslerne fikk disken eller benken (banco) sin slått i stykker (banco rotto) hvis de hadde misbrukt sin stilling eller gjort seg skyldig i en forbrytelse. Det skjer noe med det globale banksystemet. Vil det ramme norske banker?
Det begynte med konkursen av Silicon Valley Bank og Signature Bank i USA. Det er den største bankkonkursen i USA etter at bankgiganten Lehman Brothers gikk overende i 2008 og innledet den globale finanskrisa. Før bankerotten solgte sjefene i Silicon Valley Bank ut aksjene sine.
Framtidas generasjoner må betale prisen
I Europa er det nå den sveitsiske storbanken Credit Suisse som er ute i hardt vær. Den er Sveits' nest største bank og har lenge hatt problemer. Dagens Næringsliv skriver om banken 9/2: «I år har det kommet fram at banken har vært involvert i en hvitvaskingsskandale med narkopenger, samt en lekkasjesak der det kommer frem at kontoer i banken kan ha blitt brukt i forbindelse med menneskesmugling, narkotika, tortur og eiendomssvindel». Oljefondet har investert flere milliarder i banken.
Problemene i Credit Suisse er langt alvorligere enn den amerikanske bankerotten fordi den i mye større grad er knyttet opp mot verdens finanssystemer. Credit Suisse får et kriselån på inntil 50 milliarder sveitsiske franc (575 milliarder kroner) fra den sveitsiske sentralbanken. Dette gjøres for å «sikre bankens likviditet».
Verdens banker er eksponert mot et enormt marked med derivater
Det er mulig den akutte bankkrisa ikke sprer seg videre nå. Men få snakker om de underliggende problemene i finanssystemet. Hele pengesystemet er et pyramidespill der det trykkes opp nye penger, såkalte FIAT-penger som er penger uten en iboende verdi. Det er penger (mynter og sedler) som er erklært for å være penger, men der utstederen ikke har dekning (i for eksempel gullreserver) til å innløse dem i realverdier. Det fører til at det globale gjeldsberget vokser. Det er i dag fire ganger større enn verdens samla BNP for et år. Verdens økonomi bygges på kreditt. Framtidas generasjoner må betale prisen.
Verdens banker er eksponert mot et enormt marked med derivater. Dette gjelder i stor grad amerikanske banker, men også norske. Derivater er verdipapirer som i stor grad er avhengig av verdier i andre verdipapirer, og er finansielle instrumenter som brukes til spekulasjon i stor skala fordi de kan settes sammen til stadig mer kompliserte og luftige konstruksjoner. Sikkerheten for disse investeringene blir deretter. Derivater bygger på veddemål om framtidig kursutvikling på valuta, råstoffer, aksjer osv. Storinvestor Warren Buffett har kalt derivater for «økonomiens masseødeleggelsesvåpen».
Verdens derivatmarked er 20-25 ganger større enn verdens brutto nasjonalprodukt – et korthus som raskt kan falle sammen og lamme hele det internasjonale bank- og finanssystemet. Så lenge alt er stabilt, lever disse derivatporteføljene et rolig liv. Normalt forfaller det milliarder av USD og Euros i derivater hver måned. Det er først i ustabile tider risikoen blir et problem. Også nordiske storbanker, som DNB og Nordea, har enorme derivatporteføljer sammenliknet med egenkapitalen. Hva kan det bety på sikt?
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no