Agder Fylkeskommune – habilitetssaken

Kommentar 12.06.2026: Så vel fylkeskommunedirektør Sundtoft som fylkesordfører Thomassen er dypt involvert i habilitetssaken og bør ikke være til stede ved fylkestingets behandling av saken.

Fylkeskommunedirektør Tine Sundtoft (th) og fylkesordfører Arne Thomassen (H) (tv, foto Agder fylkeskommune

Av Aage P. Danielsen, publisert 12.06.2026

Kommunerevisjonen sin rapport foreligger nå. Den var bestilt av kontrollutvalget i fylkeskommunen som ønsket en gjennomgang og vurdering av håndteringen i perioden fra 2021 da fylkesdirektør Olsbu tok opp sin habilitet i saken. Han eide et betydelig areal som fra å være et landbruks, natur og frilufts område fikk en betydelig verdiøkning ved omregulering og salg som næringsareal. Hans egeninteresse i saken innebar åpenbart inhabilitet i forhold til hans rolle som fylkesdirektør i fylkeskommunen. Det er neppe tvil om at inhabilitet ble tatt opp for seint; Olsbu hadde i lang tid arbeidet med saken og var kjent med at hans eiendom kunne få en rolle i prosjektet. Fylkeskommunen var en av partene i saken.

Problemstillingen

Problemet var egentlig at hans arbeidsgiver mente at habiliteten ikke gjaldt i alle sammenhenger etter at eiendomssaken var klarlagt, Det førte til at Olsbu i en rekke møter og i andre sammenhenger deltok ved behandling av saker som omfattet finansiering av prosjektet. Hans deltagelse var vel kjent og skjedde ofte etter henstilling fra egen arbeidsgiver. Dette var grundig dokumentert av NRK Sørlandet som hadde en rekke innslag om dette.

Det samme mente fylkesordføreren, som på tross av at han var oppmerksom på inhabilitet, hadde tatt Olsbu med i møte med stortingskomiteen for å skaffe statlig støtte til prosjektet.

Samtidig dokumenterte de en mildt sagt oppsiktsvekkende opptreden av fylkeskommunedirektør Tine Sundtoft. På tross av at hun og andre hadde oppfordret og godkjent Olsbu sin deltagelse i saken og begrunnet denne med at han i finansieringsspørsmål ikke var inhabil, påsto hun nå at dette var feil, og ikke skulle ha skjedd. Administrasjonen nektet å utlevere eposter, og til slutt frikjente hun administrasjonen og seg selv med at det hele var en "læresak". Det samme mente fylkesordføreren, som på tross av at han var oppmerksom på inhabilitet, hadde tatt Olsbu med i møte med stortingskomiteen for å skaffe statlig støtte til prosjektet.

Fylkeskommunen mottok også et varsel knyttet til saken. Varselet ble "nullet ut" av administrasjonen og Sundtoft. Håndtering av varslersaken ble derfor også en del av oppdraget til fylkesrevisjonen.

Varslersaken

En ansatt hadde sendt varsel til fylkeskommunen om forhold som er relevante for saken. Vanlig prosedyre innebar at fylkeskommunen i slike saker innhentet ekstern juridisk bistand.

Varslersaken ble imidlertid "lukket» av administrasjonen og Sundtoft, stikk i strid med vanlig prosedyre. Varsleren ble ikke informert om dette.

Kommunerevisjonen rekker knallhard kritikk mot dette og konkluderer slik:

«Vi mener varsler burde blitt kontaktet for utfyllende informasjon, samt for å vise at varsler ble tatt på alvor. Saken ble ikke satt ut eksternt i tråd med varslingsrutinen noe den burde blitt

Varslersaken ble lukket uten ytterligere tiltak. Revisjonen vurderer at saken ikke ble tilstrekkelig undersøkt, og påpeker hvor sentralt det er at varslingsinstituttet skal fungere slik at det er trygt å varsle, samt at varsler må oppleve å bli tatt på alvor, og bli fulgt opp på en ansvarlig måte.»

Den ansvarlige som kritikken er rettet mot, er åpenbart fylkeskommunedirektør Tine Sundtoft.

Kommunerevisjonens konklusjon i resten av saken.

I den resterende del av kommunerevisjonens gjennomgang er konklusjonen slik:

På bakgrunn av vurderingene over konkluderer vi med at Agder fylkeskommune ikke har håndtert inhabiliteten til fylkesdirektøren i tråd med forvaltningsloven og fylkeskommunens etiske retningslinjer i alle saker.

Det må jo være sterk kost for fylkeskommunens administrative leder.

Fylkeskommunedirektørens rolle i saken.

Oppdraget til fylkeskommunerevisjonen omfattet ikke å vurdere hennes rolle. Det burde den ha gjort. Men indirekte feller likevel rapporten en knusende dom mot administrasjonen og dermed henne. Det gjelder særlig forhold knyttet til finansiering, der fylkesadministrasjonen mener at Olsbu ikke var inhabil, mens revisjonen er av en annen oppfatning, og det er dokumentert at Sundtoft etter hvert også delte dette synet.

Men en fylkeskommunedirektør kan ikke løpe fra sitt eget ansvar. Det er mange med mindre alvorlige feiltrinn som selv har tatt ansvar for dette og fratrådt, og i det minste stilt sin egen stilling til disposisjon.

Det er likevel hennes ansvar at Olsbu i en rekke forhold etter år 2021 i god tro oppfattet og opptrådte som habil i enkelte situasjoner. Deretter falt hun Olsbu i ryggen da presset ble for stort. I saken utviser hun en selvmotsigende opptreden; hun karakteriserer nå Olsbu sin opptreden som feil, på tross av at hun selv oppfordret hans deltagelse. Og hun forsøker å redde seg selv og andre ved å karakterisere det hele som "en læresak". Dermed frikjenner hun seg selv for alt ansvar.

Feil kan mange gjøre. Men en fylkeskommunedirektør kan ikke løpe fra sitt eget ansvar. Det er mange med mindre alvorlige feiltrinn som selv har tatt ansvar for dette og fratrådt, og i det minste stilt sin egen stilling til disposisjon.

Hva gjør fylkestinget?

Fylkestinget skal behandle saken. Det er en selvsagt ting at så vel fylkeskommunedirektør Sundtoft og fylkesordfører Thomassen ikke bare fratrer, men ikke er til stede ved behandlingen. I motsatt fall har de fremdeles ikke forstått hva inhabilitet innebærer. Begge har forsøkt å "kuppe" dette ved å si at det er en læresak. Realiteten er som beskrevet, en annen.

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no