KOMMENTAR: D/S Hestmanden har ikke behov for noen ny kunstnerisk dimensjon, men må fokusere på formidlingen av krigsseilernes historie, deres skjebner og det norske samfunnets behandling av dem. Formidlingen må vise hvilke vilkår sjøfolkene måtte leve under ombord gjennom både 1. og 2. verdenskrig, skjebnene til dem som led under posttraumatisk stress, og ikke minst deres familier.
Av Svein Erik Mosby, mangeårig leder av Hestmandens venneforening.
Publisert 11/9-2020H
Den 16. mai 1995 bevilget Stortinget enstemmig fem millioner kroner til restaurering av D/S Hestmanden. Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl understreket i sin tale betydningen av krigsseilernes innsats under begge verdenskriger, og hevdet at vår maritime kulturarv krevde bevaring av representative skip fra første halvdel av det tjuende århundre. Dette vedtaket la grunnlaget for opprettelsen av Stiftelsen Hestmanden. Da fartøyet i november 2011 ble døpt på ny i kong Haralds nærvær, var det krigsseilerne og deres innsats og skjebne som sto i fokus. Selv hadde jeg æren av å orientere kongen om maskinrommet, en orientering som, pga. kongens særlige interesse, tok vesentlig lenger tid enn den avsatte rammen. Verken under dåpsseremonien eller gjennom de tusener av timer med restaureringsarbeid over 25 år, til en samlet verdi av rundt 180 mill. kroner, har noe annet enn Hestmanden som krigsseiler og maritimt kulturminne stått i fokus. Inntil nå.
D/S Hestmanden administreres i dag av Vest-Agder-museet (VAM) etter å ha inngått en konsolideringsavtale med Stiftelsen Hestmanden i 2016. Stiftelsen er fortsatt den formelle eier, men har ingen reell innflytelse over fartøyets anvendelse og bruk. Gjennom en pressemelding i Fædrelandsvennen 4. september ble det kjent at museets administrasjon har inngått en sponsoravtale med AKO Kunststiftelse og Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) på 1 million kroner til den nasjonale seilasen planlagt sommeren 2021. Avtalen ble behandlet i styret til AKO Kunststiftelse 4. mars, men var ukjent for omverdenen inntil nylig. Premisset for sponsoravtalen er at Tangens kunstsamling skal formidles digitalt om bord i skipet. Dette vil gi besøkende om bord på Hestmanden en salig blanding av brutal sjøkrigshistorie og ramsalt maritim historikk, krydret med oppløftende digitalt presentert kunst!
Da fartøyet i november 2011 ble døpt på ny i kong Haralds nærvær, var det krigsseilerne og deres innsats og skjebne som sto i fokus.
Restaureringen av Hestmanden har hovedsakelig vært finansiert gjennom statlige og kommunale midler, men en vesentlig del av finansieringen har også kommet fra privatpersoner, rederier, fylkeskommuner, stiftelser og bedrifter. Som prinsipp har alle bidragsyterne fått samme profilering, med et messingskilt på 25x75mm, uten å skille mellom bidragenes størrelse. Disse skiltene er samlet på en iøynefallende tavle som er plassert ved inngangen til overbygget på babord side. Unntaket er Anders Jahres kulturminnefond, som betalte restaureringen av salongen akterut på hoveddekket. De fikk et pent lite skilt ved inngangsdøren.
Slik har det vært til nå! Ingen har vært misfornøyd, og alle har syntes det har vært en ære å få bidra. Men det var før Tangen og hans AKO Kunststiftelse med SKMU kom inn på sponsorsiden. Nå skal det gis plass til en kunstformidling om bord for å «vise bredden i, og formidle AKO Kunststiftelses samling». Det er ikke kjent i hvilket omfang kunsten skal vises, og om kunsten kan oppleves som dominerende eller fortrengende i forhold til Hestmandens grunnformål. Det er heller ikke gjort noen vurdering av om Tangens kunst er passende som kulisse til den meget dramatiske sjøkrigshistorien og fortellingen om fartøyets historikk.
Direktør John Olsen ved VAM hevder at i tillegg til 1 million kroner fra AKO Kunststiftelse vil fartøyet motta 1,5 millioner fra Stiftelsen Leif Høegh. Til sammen vil dette utgjøre 2,5 millioner, hvorav 1 million (AKO Kunststiftelse) er betinget av kunstutstilling om bord. Det er ikke kjent om det følger betingelser med støtten fra Stiftelsen Leif Høegh.
D/S Hestmanden representerer det diametralt motsatte av hva Nicolai Tangen og hans kunstsamling er fundamentert på. Direktør John Olsen i VAM slutter seg til feltet av museumsdirektører i Norge som legger seg flat for den nye tids kapitaleiere.
D/S Hestmanden har ikke behov for noen ny kunstnerisk dimensjon, men skal fokusere på formidlingen av krigsseilernes historie, deres skjebner og det norske samfunnets behandling av dem. Formidlingen skal vise hvilke vilkår sjøfolkene ombord levde under gjennom både 1. og 2. verdenskrig, skjebnene til dem som led under posttraumatisk stress, og ikke minst deres familier. Den norske sjømanns- og sjøfartshistorie gjennom nesten hele forrige århundre er en formidabel formidlingsoppgave og kunne sikkert krevd mange fartøy som D/S Hestmanden. Men det er bare denne ene «overlever» vi har!
D/S Hestmanden representerer det diametralt motsatte av hva Nicolai Tangen og hans kunstsamling er fundamentert på. Direktør John Olsen i VAM slutter seg til feltet av museumsdirektører i Norge som legger seg flate for den nye tids kapitaleiere - en finanselite som er blitt styggrik i en fart - som har behov for å vise sin rikdom. Som nyrike oser det parveny av dem, og de har et langt større markeringsbehov enn tidligere kapitaleiere, som har forvaltet sin formue gjennom generasjoner. Hestmanden har fått støtte fra mange hold, noen av dem meget velstående. Men aldri har de stilt slike betingelser som nå.
Anerkjennelse og respekt er viktig for alle. Når nyrike gjennom sin velstand får diktere særskilte vilkår skjer det noe med samholdet og respekten i samfunnet. Støyen omkring Nicolai Tangen og hans støttespillere på mange plan er ikke grunnløs, selv om de forsøker å fremstille den slik. Som dugnadsarbeider blant mange andre om bord i det ærverdige nasjonale minnesmerket D/S Hestmanden stiller jeg meg spørsmålet om det er verdt å fortsette med innsatsen etter det som skjer nå.
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no