Et dikt fra diktsamlingen "Alt jeg er redd for" av Terje Dragseth.
Jeg er født i juni men elsker november
- når nordavinden kler meg naken
og frosten fester seg som lim i gresset
- når rimkrystaller dekorerer frontruta
og når kattene trekker fort inn med kalde poter
og kroer seg foran peisen
da er november endelig november
med søvnig tåke og vinterdekk
med isregn og forventning om snø
November er sort regn mot gatelysets gjenskinn i asfalten
november er aluminium og koboltblått
lukta av gjæra løv, sopp og råtne greiner
og legger seg på fjelltoppene som snø
November endelig november av blånende dag
jeg er født i juni men elsker november
November er anonymitetens og glemselens og fornuftens måned
November har ingen venner og er de andre måneders glemmebok
Hva er mer monumentalt enn femtende november
November har ingen fridager og jobber mørkt med vinterforberedelser
i de tredve korte dagene den har til rådighet
som om november stod opp mot selveste sola
og som den eneste av årets måneder protesterer den mørkt mot seg selv
November er den metafysiske og gudløse og strengeste av årets tolv måneder
November klarer seg selv
November har ingen agenda, lover ingenting.
November er avklart, og trenger ingen ros eller panegyriske dikt
November er 3 x 3, november kommer etter åtte og før ti, november er den siste
Jeg er født i juni men elsker november
Diktet er lettere bearbeidet fra versjonen i "Alt jeg er redd for", Dikt, Cappelen Damm 2020.
Terje Dragseth