• Argument

Ytringsfrihetens stilling (del 2)


27.1.21: Ole Å. Langeland vil i tre artikler drøfte ytringsfrihetens vilkår i dag. Her følger den andre artikkelen, som handler om hvordan en god saklig debatt kan blir ødelagt av "debatt om debatten" og bruk av diverse hersketeknikker.



Illustrasjon: T. Vestaas


Debatt om debatten


Av Ole Å. Langeland, publisert 27.1.21


"Folkeviljen" lar seg som regel ikke umiddelbart gjennomføre. Det kan gi grobunn for mer eller mindre saklige «anti-politiker»-strømninger, som kan komme til uttrykk i ekko-kamre, gjennnom nettroll og konspirasjonstenkning. Noen kan komme med vanvittige historier, overdrivelser, hets og til og med ta til orde for rasehat, rasisme, ensretting og fascisme.


Metadebatt

Slike ekstreme ytringer kan være en begrunnelse for å begrense ytringsfriheten. Men dersom slike ytringer brukes som påskudd for å stigmatisere sunne bevegelser og ytringer, som av eliten oppleves som en trussel, er en på ville veier. I stedet for en politisk debatt får vi da en debatt om debatten - en metadebatt - hvor man bare diskuterer hva det går an å si og ikke si.


I det tyske venstresosialistiske partiet Die Linke finnes det globalister som ser enhver politisk styring av migrasjonspolitikken som rasistisk. Da Sahra Wagenknecht, som en av de ledende i partiet, advarte mot en slik holdning, ble hun trakassert av sine egne og fikk «servert» bløtkake rett i ansiktet på et partimøte. Et eksempel fra vårt eget land var da Sylvi Listhaug for noen år siden mente seg utsatt for et hylekor. Da samlet noen seg utenfor kontoret hennes og holdt helt bokstavelig en hylekonsert. Pinlig, og ikke annet!


Hersketeknikker

Når man diskuterer migrasjonspolitikk beveger man seg ut i et minefelt hvor man fort må bruke mer krefter på å ordlegge seg riktig enn hvilken politikk som skal føres. Det samme burde ikke være tilfelle i lokalpolitikken. Men diskusjonen omkring Kunstsiloen ble også en metadebatt, med bruk av hersketeknikker mot "vanskelige" opponenter. En vanlig teknikk er å late som om man ikke hører motstemmene. En annen er å hevde at det som fremmes ikke er noen sak i det hele tatt. En tredje er å overse argumentene og heller snakke om ordbruken. Men til slutt snakker man om hat, hets, nettroll og konspirasjon - og ikke om fordeler og ulemper ved å gjøre en kornsilo om til et kunstgalleri.


Når krenkelsen blir hovedsaken

Hvis noen i sinne har påstått at alle politikere er korrupte, kan en tolke dette direkte og bokstavelig: at de tar i mot bestikkelser. Men det er oftest ikke slik det må forstås. Det kan mer være uttrykk for en meningsytring, på grunnlag av de opplevelser vedkommende har hatt. Når noen ledende politikere fremstiller det som en løgn, og føler seg fornærmet og krenket, blir selve krenkelsen hovedsaken, i stedet for de problemstillinger som reises. Slik tåkelegges debatten, og ytringsfriheten blir skadelidende.



Kommentarer? Send til post@argumentagder.no