KRONIKK 21.5.21: Pandemien vil ingen ende ta. «Vi er bekymret for smittetallene.» «Situasjonen er uoversiktlig.» Hvor lenge skal vi måtte høre på dette ?
Av Per M. Mathisen, lege og skribent. Publisert 21.5.21
Ordføreren, kommunedirektøren, smittevernoverlegen – alle «følger nøye med» og «vurderer enda strengere nedstengning». Når ordføreren sier at «full nedstengning» kan bli aktuelt, er det fare på ferde. Hvor langt er man villige til å gå ? Med smittevernloven i hånden har beslutningstagerne nærmest ubegrensede fullmakter. Gjør de seg noen tanker om hva som står på spill ? Hvilket gedigent eksperiment de utsetter befolkningen for ?
Før så vi fram til at risikogruppene skulle bli vaksinert. Da skulle vi senke skuldrene og vende tilbake til det normale livet. Men sånn ble det ikke. All smitte skal nå bekjempes. Smitte blant russen får store overskrifter til tross for at ungdom i 18-årsalderen ikke løper noen risiko med å bli smittet. Tvert i mot – nå som risikogruppene er vaksinert, tar det oss bare nærmere en evt. flokkimmunitet. Dog virker målet om flokkimmunitet fjernere enn noen gang. Vil muterte virus-varianter holde det gående i uoverskuelig framtid ?
Fremtiden er usikker, og mange spørsmål står ubesvart. Hvordan går det med den psykiske helsa til folk ? Vil barn og ungdom ta varig skade på sjel og sinn ?
Hvordan vil næringsliv og butikker bli seende ut – hvis eller når småbedriftene har gått konkurs. Blir det «The great reset», som rikfolkene i World Economic Forum drømmer om, hvor store kjeder og konsern overtar alt økonomisk liv ?
Tidligere under pandemien var det mulig å diskutere og legge fram synspunkter. Var tiltakene «proporsjonale» ? Ga munnbind egentlig noen ekstra beskyttelse ? Hvor mange alvorlig syke – hvor mange døde. Kapasiteten på sykehuset ? Den diskusjonen begynner nå å dø ut, erstattet av et kollektivt «utmattelsessyndrom», i varierende grad med tilleggs-symptomet frykt. Man kan se folk ferdes på øde veier med munnbind - også på sykkel! De rasjonelle grunnene til frykt ser ut til å være fjernet, men frykten består. Og frykten er ingen god rådgiver for å fatte kloke beslutninger.
Vi ser imidlertid også det motsatte. Noen begynner å gi blaffen. Blir de mange nok har ledelsen i samfunnet mistet troverdighet og kontroll. Og har man først mistet troverdigheten, får man den ikke så lett tilbake. Sender man politi etter hundrevis av ungdommer, som ikke har gjort annet galt enn det ungdommen alltid har gjort - feiret og festet sammen med venner – da har vi fått et samfunn vi ikke ønsker oss. Den eldre garde, som selv fikk ha sin ungdomstid fri for pandemier, bør være forsiktige med å kritisere de unge, som risikerer lite eller ingenting med å bli korona-smittet.
Nærmer vi oss nå bristepunktet for hvor langt vår lojalitet kan tøyes? Vil sivil ulydighet snart poppe opp like hyppig som nye virus-varianter? Skjer det er vi kommet til veis ende, for da orker vi rett og slett ikke mer «korona»!
Kommentarer? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no