top of page
  • Forfatterens bildeArgument Agder

Vegringen mot kritisk analyse

Kommentar 05.01.2024: Evnen til selvkritisk vurdering er lite utviklet i Sørlandets største by. Når utviklingen går byen imot mener mange i førende kretser at årsaken ligger helt andre steder. Motstanden mot den kommende innbyggerhøring i Søgne og Songdalen er intet unntak.


Av Bernt H. Utne, publisert 05.01.2024


Innbyggerne eier kommunen

Eierne av kommunene i Norge er innbyggerne. Som det er i alle moderne demokratiske land. Og innbyggerne i de enkelte kommuner er de som normalt innenfor gjeldende rett bestemmer hvordan kommunen skal utvikles og forvaltes. Men det skulle man ikke tro når man hører hva enkelte interessegrupper uttaler i forbindelse med en eventuell deling av storkommunen Kristiansand. For noen av disse interessegruppene mener tydeligvis at kommunen tilhører dem. Det er i tilfelle en alvorlig feilvurdering.


Utspill fra interessegrupper

Først ut var kommunedirektør Camilla Dunsæd. Hun mente at planen om en folkeavstemming var uansvarlig og ønsket den utsatt. Men årsaken til denne ekstraordinære folkeavstemmingen, som kan medføre opprettelse av to eller tre nye kommuner midt i en valgperiode, har hun selv mye av ansvaret for. Det var nemlig hun som i en tidskritisk periode rotet bort brevet fra departementet om rammene for regjeringens plan for tvangssammenslåtte kommuner. Det er overfor innbyggerne i de tvangssammenslåtte kommunene Søgne og Songdalen respektløst, og for henne selv som kommunens administrative toppleder pinlig.


Dernest dukket plutselig et knippe fastleger opp på arenaen. De klargjorde at hvis det ble deling av storkommunen ville de flytte legesenteret bort fra Søgne, og bedyret at de utelukkende tenkte på pasientenes beste. Utspillet var like uforståelig som det var avslørende. Uforståelig fordi pasientene er de samme selv om kommunegrensene eventuelt endres. Og avslørende fordi legene viste at de ikke hadde noen skrupler med å bruke pasientene som verktøy for utøving av politisk press.


Forsøk på påvirkning

Dette er bare to eksempler av mange på noenlunde sammenfallende utspill fra interessegrupper som åpenbart har til hensikt å påvirke prosessen frem mot den kommende avstemming i Søgne og Songdalen. Det er i et liberalt demokrati som det norske verken forbudt eller uvanlig. Det uvanlige her er imidlertid støtten i lokale media for den negative vinkling de samme medier gir høringsuttalelsene. Det er i seg selv påfallende, og fremmer tanken om at noen under hånden kan ha "snakket sammen". Det er i tilfelle skadelig for tilliten til en ryddig og åpen prosess.


Tvilsomme prosesser

På lederplass mener Fædrelandsvennen at prosessen er "den store politiske katastrofen i kommunesaken", og legger ansvaret på tre statsråder fra Senterpartiet. At den politiske prosess har vært katastrofalt dårlig er det lett å være enig i. Men årsaken ligger ikke i regjeringskontorene og departementene i Oslo. Årsaken ligger i Kristiansand. Og den er systematisk. For den er ikke begrenset til kommunedelingssaken. Tvilsomme prosesser har vi nemlig sett i en rekke av de omstridte saker som har ridd byen som en mare det siste ti-år. Det er nok å nevne prosessen om en havneflytting uten markedsanalyse og konsekvensutredning. Eller hva med kunstsiloprosjektet? Der en privat multimilliardær med stor offentlig støtte fikk etablert et museum for utstilling av egen kunst, og samtidig fikk avgjørende innflytelse på sammensetning av museumsstyre, prosjektledelse og forvaltning av kunstsamlingen. Og på toppen av det hele har fått løfter fra det politiske flertall om økt driftstøtte "til evig tid".


Forbindelser og nettverk

Disse, og en del andre politiske stridsspørsmål, har alle utspring i det lokale administrative - og politiske miljø. Det har åpenbart vært dominert av personer uten særlig respekt for ryddige og sporbare prosesser. Avtaler i lukkede møter med forbindelser og nettverk har ofte vært viktige byggeklosser i beslutningsprosessen.


Det har vi i Argument Agder fra starten av omtalt i en rekke artikler. I artikkelen om "Politiske prosesser i Kristiansand" fra 22. mai 2020 drøftes f. eks. prosessene rundt havneflyttingen og kunstsiloen. Artiklene vekket den gang betydelig oppmerksomhet, og daværende leder av havnestyret, Kjell Erik Haavold (Sp), avviste senere kritikken som "misvisende og direkte feil". Det Haavold den gang hevdet var at "verdiene som ligger i havneområdet" uavkortet tilfaller havna. Det var ikke riktig, og siden har pipen fått en annen lyd. For bystyret har nemlig med hjemmel i havneloven besluttet å kreve utbytte på 18 millioner for de havneeiendommer som ikke dreier seg om havnevirksomhet. Det har havna motsatt seg. Enn så lenge.


Men det har fått den nyvalgte ordfører Mathias Bernander til å slå på stortromma. Han truer nemlig med å skifte ut hele styret hvis det vedtatte utbytte ikke utbetales.


Manglende vilje til selvkritikk

Evnen til selvransakelse og selvkritikk har ikke vært velutviklet i Sørlandets største by. Et gjennomgående trekk når det har buttet i mot har vært å finne noen å legge skylden på. Og helst utenfor egne rekker. Da tidligere ordfører Harald Furre (H) tapte valget i 2019 var det Sørlandsnyhetene og personene bak som fikk skylden for å ha narret velgerne til å stemme feil. Og når saken om en eventuell oppløsning av tvangssammenslåtte kommuner dukket opp ble det fremstilt som en "overkjøring av lokaldemokratiet". SVs Andreas Landmark hevdet så gar at Ap sentralt hadde "kastet Kristiansand under bussen".


Medias støtte

Men det mest forunderlige er Fædrelandsvennens sympati for oppfatningen om at skylden ligger alle andre steder enn lokalt. Slik avisen f. eks. gjør seg til talerør for i lederartikkelen "Kommunebingo med Senterpartiet". Regionavisens uvilje mot å gripe fatt i åpenbare mangler i lokalpolitiske beslutningsprosesser har over år hemmet en kritisk offentlig debatt. Nettopp dette forhold var årsaken til at en liten gruppe samfunnsbevisste, engasjerte og godt voksne mennesker for snart fire år siden startet Argument Agder. Grunnleggerne mente at byen og regionen trengte en alternativ offentlig stemme. Som ikke fungerte som et servilt "sandpåstrøingsorgan" for den til enhver tid sittende politiske ledelse. Slik Fædrelandsvennen har opptrådt i viktige stridsspørsmål, og med nyskapningen KRS viljeløst diltende bak.


Ansvaret ligger lokalt

Likevel er det nå håp. For når Fædrelandsvennen endelig erkjenner at det er prosessen som er den "politiske katastrofen" er det et skritt i riktig retning. Det som nå mangler for avisen er å finne den riktige adresse til de ansvarlige. Den bør de søke i Kristiansand, og ingen andre steder.



Kpommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no


Comments


bottom of page