Synspunkt 30.09.2024: Det er på høy tid at Kristiansand kommune begynner å ta menneskerettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne på alvor. Regjeringen må også få fortgang i forhold til å faktisk holde sine løfter til velgerne.
Av Kirstin Egeland, publisert 30.09.2024
Brukerstyrt personlig assistent (BPA)
NRK har tatt opp BPA i Kristiansand enda en gang. Denne gangen omhandlet reportasjen en gutt på 16 år. Den 26. september 2024 skrev NRK blant annet dette: "Maximilian (16) får ikke BPA lengre. Moren til Maximilian, Anette Jensen, mener sønnen ikke kan flytte til bemannet bolig slik Kristiansand kommune ønsker. I snart et år har familien hatt brukerstyrt personlig assistanse (BPA) hjemme hele døgnet for å hjelpe Maximilian som er lettere psykisk utviklingshemmet og har cerebral parese."
Men dette tilbudet vil ikke kommunen gi lengre. Helsedirektør i Kristiansand, Brede Skaalerud, sier han har "forståelse for familien, men at kommunen må gjøre tøffe prioriteringer."
Å ha "forståelse for" utløser ingen rettigheter og medfører ingen endring for dem som ikke får mulighet til å leve et mest mulig likestilt og verdig liv. Munnhell hjelper ingen!
Baklengs inn i fremtiden?
Det kan synes som om embetsverket i Kristiansand ønsker å samle mennesker med nedsatt funksjonsevne i store boligkompleks for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kanskje slik at det blir enklere for ansatte i kommunen å utføre sitt arbeid? De slipper å reise rundt til sine brukere. Eller kanskje det handler om besparelser i stramme kommunale budsjetter?
Men, aller mest handler det kanskje om manglende likeverd, menneskesyn og holdninger til mennesker med nedsatt funksjonsevne?
Det kan også synes som om mennesker med nedsatt funksjonsevne er blitt salderingspost i de kommunale budsjettforhandlingene, med velsignelse fra embetsverket, og majoriteten av politikerne
Man går uansett baklengs inn i fremtiden i Kristiansand. Åpenbart med velsignelse fra direktøren for Helse og mestring. Jeg minner i denne sammenheng om at det er gått mer enn 30 år siden at et enstemmig Storting vedtok å avvikle institusjonene for utviklingshemmede. Dette i perioden 1991-1995 i forhold til den såkalte HVPU-reformen, (Helsevernet for psykisk utviklingshemmede.) Intensjonen bak reformen var kortfattet at mennesker med utviklingshemming skulle få samme levekår og ha samme krav til boligstandard som andre mennesker i samfunnet vårt. Ansvaret ble overført fra fylkeskommunene til kommunene.
Institusjoner ble nedlagt og de som hadde bodd der, ble etter hvert flyttet over til alminnelige boliger i sine hjemstedskommuner.
Det kan synes som om Kristiansand kommune er i ferd med å reversere denne reformen her i byen, i sin praksis. Tydeliggjort også i forhold til hvordan de forvalter BPA ordningen. Det kan også synes som om verken administrasjonen og embetsverket, samt majoriteten av politikere i Kristiansand bystyre, ikke tar denne regjeringen sine løfter om å inkorporere Convention on the rights of persons with disabilities (CRPD) i norsk lov helt på alvor.
Det kan også synes som om mennesker med nedsatt funksjonsevne er blitt salderingspost i de kommunale budsjettforhandlingene, med velsignelse fra embetsverket, og majoriteten av politikerne.
Norges største minoritet.
Det er likevel et faktum at 15 prosent av befolkningen i Norge lever med en funksjonsnedsettelse.
Mennesker med nedsatt funksjonsevne er Norges største minoritet. Ingen av oss er forskånet for risikoen for å bli rammet av skader, sykdom eller lyter som kan medføre nedsatt funksjonsevne.
Heller ikke trenering av inkorporering av (CRPD) i norsk lov er til hjelp for mennesker med nedsatt funksjonsevne.-
Regjeringen har i sin tiltredelsesplattform fra 2021 (Hurdalsplattformen) slått fast at den vil inkorporerer CRPD i norsk lov. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har programfestet at de vil ta inn CRPD i norsk lov. Men, regjeringen har som sedvanen for denne regjeringen, under Støre, nedsatt et såkalt ekspertutvalg. Et juridisk ekspertutvalg begynte i desember 2022 en utredning av saken.
I januar 2024 mottok kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) rapporten fra det juridiske ekspertutvalget som utredet inkorporering av FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i norsk lov. Et flertall i utvalget anbefalte at konvensjonen inkorporeres i menneskerettsloven, slik at funksjonshemmedes rettigheter skal få samme styrke som kvinne- og barnekonvensjonene.
En slik reform vil kunne fremme konvensjonens lov om at alle funksjonshemmede skal nyte godt av alle menneskerettighetene, sa utvalgsleder og høyesterettsdommer Hilde Indreberg under overleveringen av rapporten. (Kilde NTB 15. januar 2024)
Tilbakemeldingene fra brukerorganisasjonene, det juridiske ekspertutvalget og FN var også veldig ensrettet og klare på at konvensjonen må inkorporeres.
Regjeringen har utsatt, trenert og vurdert saken usannsynlig lenge. En åpen høring ble avsluttet i juni 2024.
Stortinget ba Regjeringen legge den frem innen utgangen av 2024. Men det «rekker ikke» Regjeringen, ifølge helseminister Jan Christian Vestre (Ap).
Glemt er åpenbart slagord som dette: "Regjeringen skal føre en offensiv likestillingspolitikk som gjør at alle blir inkludert i samfunnet". For hver eneste dag som går blir dette stadig mer tomme ord.
Eneste ratifiserte FN-konvensjon som ikke er norsk lov
Om regjeringen ikke holder sitt løfte er CRPD er den eneste ratifiserte FN-konvensjonen om ikke-diskriminering av minoritetsgrupper som ikke tatt inn i norsk lov. Barnekonvensjonen og Kvinnekonvensjonen er tatt inn i menneskerettsloven med forrang. Dette kan ikke oppfattes som annet enn diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, og en klar melding om at funksjonshemmedes menneskerettigheter ikke er like viktige som andres.
Det er ikke bare trist, men signaliserer med all tydelighet at mennesker med nedsatt funksjonsevne har mindre verdi for embetsverket, og også flertallet av politikerne i Kristiansand, enn funksjonsfriske
Det er viktig med rettsbeskyttelse og sikre at kommuner må ta hensyn til konvensjonens bestemmelser i sin praksis. Ikke minst sett i lys av hvordan Kristiansand kommune forholder seg slik de i realiteten gjør ovenfor mennesker med nedsatt funksjonsevne. Eksempelvis i forhold til sin utøvelse av BPA i praksis.
Det er ikke bare trist, men signaliserer med all tydelighet at mennesker med nedsatt funksjonsevne har mindre verdi for embetsverket, og også flertallet av politikerne i Kristiansand, enn funksjonsfriske.
Ta mennesker med nedsatt funksjonsevne på alvor
Dersom samfunnet ikke tar mennesker med nedsatt funksjonsevne på alvor kan kommuner fortsette slik embetsverket i Kristiansand gjør. De har "forståelse for" samtidig som de stadig innskrenker menneskerettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne over en lav sko.
Å innlemme CRPD i norsk lov handler om å gi mennesker med nedsatt funksjonsevne samme rettigheter som alle andre. Det handler ikke om å gi dem flere og andre rettigheter enn funksjonsfriske. Slik noen kanskje synes å tro?
Om konvensjonen er juridisk bindende kan man i større grad påse at menneskerettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne blir håndhevet, og ikke som i Kristiansand, der disse menneskene sine menneskerettigheter blir en salderingspost i et stramt budsjett.
Menneskeverd for alle
Til syvende og sist handler dette om hvert eneste menneske sitt iboende menneskeverd.
Det handler om menneskerettigheter rett og slett. En skulle tro at politikerne spesielt i det såkalte "Bibelbeltet", også tok menneskeverdet til mennesker med nedsatt funksjonsevne på alvor?
Men alt for mange mennesker i Kristiansand får ikke mulighet til å leve sine liv på en verdig og mest mulig likestilt måte med funksjonsfriske alt for ofte.
Det handler om prioriteringer.
Det handler menneskeverd.
Det handler om likestilling i et såkalt "demokratisk" samfunn.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comentários