Kronikk 09.08.2022: Forløpet til utbruddet av 2. verdenskrig og Russlands angrep på Ukraina har prinsipielle likhetstrekk hevder forfatteren i denne kronikken.
Illustrasjon: Bundesarchiv 2. verdenskrig. Tyske soldater har kjørt seg fast på Øst-fronten
Av Jacob Børresen, publisert 09.08.2022
Det er en utbredt oppfatning at årsakene til Russlands angrep på Ukraina ikke har noen som helst sammenheng med NATOs og EUs politikk overfor Russland etter den kalde krigen. Angrepet er utelukkende Putins ansvar, ferdig snakka! Det siste er åpenbart. Men når det gjelder de bakenforliggende årsakene er bildet ikke like svart-hvitt.
Det er etter mitt skjønn klare likhetspunkter mellom utbruddet av 2. verdenskrig og krigen i Ukraina. Forløpet til begge var mangefasettert og komplekst. Hadde f eks seiersmaktene etter 1. verdenskrig behandlet Tyskland annerledes ville det kanskje ikke vært grobunn for at en figur som Hitler kunne tre fram. Og hadde myndighetene i Storbritannia og USA tatt inn over seg budskapet i Mein Kampf, og ikke bare avvist det som et latterlig makkverk, og derfor hadde reagert mot Tyskland tidligere og med større fasthet, kunne kanskje 2. verdenskrig vært unngått.
Hadde NATO og EU behandlet Russland annerledes i de første årene etter Sovjetunionens sammenbrudd ville det kanskje ikke vært grobunn for at en figur som Putin kunne tre fram. Og hadde Vesten reagert sterkere og med større fasthet mot Russland i krigene i Tsjetsjenia og Georgia, anneksjonen av Krim og russernes delaktighet i krigen i Donbas i 2014, kunne Ukrainakrigen kanskje vært unngått. Samtidig er det viktig å ha klart for seg: Nazi-Tysklands angrep på Polen var entydig galt og utelukkende Hitlers ansvar. Putins angrep på Ukraina var entydig galt og utelukkende Putins ansvar.
Det er fint å tenke på fred, våpenhvile og forhandlinger, men er det mulig å inngå noe kompromiss med Putin det går an å stole på? Jeg mener ja.
Mange ønsker en forhandlingsløsning på Ukraina-krisen for snarest mulig å få fred. Men det er virkeligheten på bakken som vil være utgangspunktet for forhandlinger. Dette dreier seg om såkalt realpolitikk med vilje til å inngå kompromisser. Et viktig spørsmål da er hvordan Putin definerer sine og Russlands interesser? Det er fint å tenke på fred, våpenhvile og forhandlinger, men er det mulig å inngå noe kompromiss med Putin det går an å stole på? Jeg mener ja.
Noen hevder at kriger alltid ender med forhandlinger. Det skjer i tilfeller hvor den ene part har nådd sine krigsmål, og den annen part ikke har krefter til å fortsette krigføringen. Den tapende part ser seg da best tjent med en forhandlingsløsning. Eller når de krigførende parter begge innser at de ikke har mulighet til å nå sine krigsmål, og begge ser seg mer tjent med å sette seg til forhandlingsbordet.
Men kriger ender ikke alltid med forhandlinger. Om den ene part knuser motparten kan han diktere fredsbetingelsene, og trenger ikke forhandle. Det skjedde da de vest-allierte sammen med Sovjetunionen knuste Nazi-Tyskland. Men det tok fem år og kostet millioner av døde. Seierherrene dikterte den gang fredsbetingelsene og Tyskland opphørte å eksistere som en selvstendig nasjon. Landområdet ble inndelt i fire okkupasjonssoner, og først over fire år senere ble den vest - og øst-tyske stat opprettet med begrenset suverenitet. Full suverenitet fikk Tyskland først ved den såkalte 2+4-avtalen mellom de to tyske stater og de fire seiersmaktene i 1990.
Derimot har Russland kapasitet til å knuse Ukraina og diktere fredsbetingelsene.
Russland i dag er svært mye større enn Tyskland i 1939. Det er helt utelukket at Russland kan knuses slik at Vesten og Ukraina bare kan diktere fredsbetingelsene, om man da ikke tyr til atomvåpen. Men da er det flere enn Russland som blir knust, og lite igjen å forhandle om. Derimot har Russland kapasitet til å knuse Ukraina og diktere fredsbetingelsene. Det innebærer i realiteten å integrere Ukraina i Russland, dersom hjelpen fra Vesten skulle opphøre.
Etter mitt skjønn er derfor forhandlinger mellom Russland og Ukraina støttet av Vesten et bedre alternativ. Og det er et realistisk alternativ, for selv om Russland ikke blir knust, kan summen av vestlige sanksjoner og våpenhjelp til Ukraina gjøre at fortsatt krig vil koste mer enn det smaker, selv for Putin. Det er derfor all mulig grunn for Vesten til å opprettholde støtten til Ukraina.
Jacob Børresen (f. 1943) er pensjonert offiser med lang nasjonal og internasjonal erfaring. Han har bl.a vært militær stipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), og var også militær sekretær for forsvarsminister Johan Jørgen Holst (Ap). Børresen har hatt en omfattende publikasjonsvirksomhet i norsk og internasjonal fagpresse om strategi og forsvars- og sikkerhetspolitikk, og har i tillegg utgitt flere hefter og bøker Han er kommunestyremedlem i Horten for Ap.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send tol post@argumentaagder.no