LEDER: Argument Agder har i en lengre artikkelserie av journalist Einar Guldvog Staalesen og revisor Aage P. Danielsen analysert situasjonen for mediehuset Fædrelandsvennen. Analysen ble nylig presentert i en artikkel i fagtidskiftet «Journalisten». Der gir sjefsredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen Argument Agder en smekk på fingrene. Han mener at Argument Agder har «null forståelse for hvordan dagens medieøkonomi fungerer».
Av Bernt H. Utne, publisert 31.08.20
Det er så vidt vi er kjent med første gang en erfaren journalist i samarbeid med en rutinert revisor har evaluert situasjonen journalistisk og økonomisk for en kjent mediebedrift i Norge. Resultatet har åpenbart kommet som et sjokk på Fædrelandsvennens sjefsredaktør. For hans kritikk av reportasjeserien er lite annet enn et slag i luften. Han bestrider ikke at tallgrunnlaget som Guldvog Staalesen og Danielsen har benyttet er riktig, men mener likevel at de «bommer på analysen».
Men konkret hvilke momenter i analysen som er feil sier Ljøstad ingenting om. Han jubler ikke for utbytter til eierne, men i kapitalismen er det krav om avkastning på investert kapital, forklarer han. Ljøstad avviser også totalt sammenblandingen av egenkapitalutviklingen med kvaliteten på journalistikken, som Ljøstad mener nå er «bedre enn noen gang». Siden 2007 er arbeidsstokken mer enn halvert, noe han åpenbart mener har vært en fordel. De som har sluttet har altså gjort avisen en tjeneste!
Morselskapet har ingen plikt til å tilføre midler til et datterselskap, og med så liten egenkapital er Fædrelandsvennen derfor avhengig av eiernes godvilje.
Tidligere styreleder i Fædrelandsvennen og direktør i Media Norge, Didrik Munch, mener Fædrelandsvennen har hatt stor nytte av konserneierskapet, som har gitt avisen «tilgang på kompetanse og kapital». Han får støtte av administrerende direktør i Schibsted, Siv Juvik Tveitnes, som mener man er avhengig av å «dele på kostnader og innovasjon» for å kunne levere kvalitetsjournalistikk. Uttalelsene fra Munch og Tveitnes er det ikke vanskelig å være enig i. Men det er ikke fordelene ved å være med i et større konsernfellesskap som er tema for reportasjeserien til Guldvog Staalesen og Danielsen. Temaet er Fædrelandsvennens økonomiske fundament.
Og her leverer virkelig sjefsredaktør Eivind Ljøstad en overraskelse. "At egenkapitalen samles hos mor gjør at mor blir en slags garantist for selskapets utvikling", hevder han. Men morselskapet har ingen plikt til å tilføre midler til et datterselskap, og med så liten egenkapital er Fædrelandsvennen derfor avhengig av eiernes godvilje. Det er derfor naturlig at avisen med dens sjefsredaktør sitter pent og pyntelig midt i båten, og ror i takt.
Det kan synes som at Eivind Ljøstad, sammen med Didrik Munch og Siv Juvik Tveitnes, ser på mediebransjen som en hvilken som helst annen bransje. Det er i tilfelle en feilslutning. For mediene skal dekke samfunnets behov for kritisk analyse av aktuelle tema. Dette ansvaret synliggjøres ved at samfunnet understøtter mediebransjen med momsfritak på abonnement. Hvilke andre bransjer har det? Å se på mediebedriftene som investeringsobjekter som skal vurderes etter markedsmessige kriterier, med klare avkastningskrav, blir derfor feil.
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no