• Argument

Tangen vil ha påfyll


Analyse 15.02.2022: Sørlandets kunstmuseum har nå sendt en revidert søknad om økning i statens driftstilskudd for inneværende år. Søknaden avslører kunstsilomuseets avhengighet av offentlige tilskudd i et ganske annet omfang enn mange tidligere har sett for seg. Nicolai Tangen med støttespillere ønsker derfor å fylle opp kontoen med statens penger.


Illustrasjon: T. Vestaas

Av Bernt H. Utne, publisert 15.02.2022


Privatisering av kunstsiloen

Debatten om en eventuell privatisering av kunstsilomuseet er interessant. Pensjonistpartiet var først ute med spenstige tanker om å gi bort kunstsiloen til AKO Kunststiftelse. Senere har andre, som den profilerte og velstående forretningsmannen Einar Øgrey Brandsdal, tatt til orde for et salg til private investorer som kan se forretningsmessige muligheter for museet.

Felles for forslagene er at de innebærer at offentlige og private bidragsytere aksepterer å gå på en saftig økonomisk smell. Bakgrunnen er uro for at de kommunale bidrag til museets årlige drift skal spise så store beløp at det går ut over andre viktige tiltak innen helse, oppvekst og eldreomsorg.


Ubalanse i prosjektets økonomi

Uroen er med sikkerhet ikke ubegrunnet. Argument Agder har bedt om og fått innsyn i Sørlandets Kunstmuseums (SKMU) to budsjettsøknader til Kultur og likestillingsdepartementet (KUD) for 2022. Her fremkommer flere interessante informasjoner som avdekker viktige sider ved situasjonen for SKMU. I museets første, opprinnelige budsjettsøknad fremgår at direktør Reidar Fuglestad anser det som "relativt krevende til enhver tid å sikre likviditeten" i prosjektet. Årsaken til dette skyldes bl.a. "betydelige kostnadsøkninger, spesielt lønnskostnader og andre aktivitetsbaserte kostnader," og det hevdes at det ikke er "mulig å finne rom til denne oppbyggingen innenfor dagens inntekts- og tilskuddsnivå." Dette er altså bakgrunnen for at SKMU søkte om en økning i det årlige statstilskuddet for 2022 på ca 20 mill. Denne søknaden ble av regjeringen Solberg avslått. Avslaget ble opprettholdt av regjeringen Støre.


31. januar i år sendte SKMU sin andre og reviderte budsjettsøknad for inneværende år datert 26. januar. Nå er økningen i tilskuddsbeløpet redusert til i overkant av 7 mill. Bakgrunnen for reduksjonen er i hovedsak at regional offentlig aktør (Agder fylkeskommune) og privat aktør (AKO Kunststiftelse) har øket sitt bidrag. I søknaden heter det at :"Fra disse aktørene (AKO og fylkeskommunen) ligger det klare forventninger om at staten følger opp med tilstrekkelige tilskudd" som bidrag i "dette offentlig-private spleiselag som Kunstsilo er."


Ustabile politiske forhold

At kunstsiloen etter SKMUs oppfatning er et offentlig-privat spleiselag er nytt. Spleiselag er i følge synonymordboka et annet ord for andelsdrift. Det innebærer at driftsansvaret fordeles etter en fastlagt andelsbrøk. Selv om det foreligger et bystyrevedtak om en forventet økning i det lokale driftstilskudd, er slike vedtak ikke juridisk bindene slik tilfellet ville være hvis det dreiet seg om en offentlig-privat andelsdrift (spleiselag). Et flertall i bystyret i Kristiansand valgte f. eks. å avslå søknaden om økning i kommunens driftstilskudd for 2022, selv om det forelå et tidligere vedtak om nettopp dette (bystyrevedtak 76/19).


Den politiske situasjon i bystyret i Kristiansand får også gjennomgå i Fuglestads reviderte budsjettsøknad til KUD. Der heter det i pkt. 2.1 om regionale driftstilskudd at den politiske situasjon i bystyret er uforutsigbar og til tider kaotisk, hvor et betydelig antall representanter har skiftet parti eller gruppering. Museet mener likevel at det har en gyldig avtale som sikrer en "betydelig økning i det lokale driftstilskuddet" fra 2023 av.


Og her er vi ved sakens kjerne. Ikke alle deler av det politiske landskap i Kristiansand deler oppfatningen til styret i SKMU om at det offentlige har et betydelig ansvar for kunstsilomuseets videre drift. Og et politisk vedtak er normalt bare gyldig inntil et nytt politisk vedtak avløser det forrige vedtak. Derfor kunne bystyret avslå å følge administrasjonens innstilling som var i tråd med bystyrevedtak nr 76/19. Det ville gitt museet en økning på 4,5 mill som ville innebære en dobling i årlig driftsstøtte fra Kristiansand. Bortfallet av dette kommunale driftstilskuddet er en viktig årsak til museets behov for økt statsstøtte.


AKOs bidrag

Men heldigvis for SKMU har museet en seriøs samarbeidspartner i AKO som nå "generøst har gitt tilsagn om 6,1 mill i ekstraordinært driftstilskudd for 2022". AKOs bidrag for tidligere år nevnes også eksplisitt i søknaden, og underbygger derved SKMUs skuffelse over bystyrets avslag. Sammen med øvrige endrede forutsetninger har museet en netto-reduksjon i udekket finansieringsbehov på 3,4 mill. I søknaden fremkommer dessuten at museet nå planlegger å omdisponere egne ansatte til flytting, og at det derfor vil holde stengt fra 01.09.2022. Leie av magasin (eget magasin var opprinnelig med i prosjektet) vil dessuten påføre ekstra kostnader på 1,0 mill i 2022. Det reviderte udekkede finansieringsbehovet som søkes dekket av staten er derfor nå redusert til 7,2 mill. kroner.


Statsstøtte til næringsvirksomhet

Studerer man detaljene i den opprinnelige første budsjettsøknad innsendt i 2021 fremgår under kapittelet "Økning av egeninntekter" at de viktigste målene for 2022 skal være å ansette alt nødvendig personell for publikumsopplevelser innen servering, arrangement, butikk og vertskap. Disse skal betjene 150.000 gjester, 200 arrangementer og 3.300 m2 utstillingsarealer. I løpet av året skal det f.eks. ansettes selger til salg av arrangementer og produktsjef butikkvarer (12 måneder før åpning), restaurantsjef (9 måneder før åpning), kjøkkensjef (4 måneder før åpning) og kokker og servitører (2 måneder før åpning). Det er i budsjettsøknaden ikke nærmere redegjort for hvorvidt det er en offentlig oppgave å gi støtte til utvikling av museets næringsvirksomhet. Høyre, anført av de tidligere ordførere Arvid Grundekjøn og Harald Furre, har vært blant prosjektets sterkeste støttespillere. Arvid Grundekjøn sitter sågar i styrene til både SKMU og AKO Kunststiftelse. Hvordan partiet skal forklare ønsket om statsstøtte til prosjektets næringsvirksomhet i forhold til Høyres politiske ideologi om et fritt og uavhengig næringsliv er uklart.


Tangens vilje

Selv om den reviderte budsjettsøknaden er ført i pennen av direktør Reidar Fuglestad, er søknaden selvsagt styrebehandlet. Som vi har redegjort for tidligere i artikkelen Pensjonistpartiets-spenstige-tanker har Nicolai Tangen og hans nære støttespillere flertall både i museets styre og AKO Kunststiftelse. Som dominerende kraft i begge styrer reflekterer Fuglestads søknad derfor utvilsomt Tangens vilje.


Når det i søknaden fokuseres på at dette prosjektet, som i hovedsak skal stille ut Tangens private kunstsamling, og nå etter Tangens oppfatning er blitt et offentlig-privat spleiselag er det grunn til å rope varsku. Det kan innebære at det offentlige bindes tettere til prosjektets driftskostnader enn mange til nå har forestilt seg. Enda mer betenkelig er det at SKMU, med Tangens og Grundekjøns åpenbare velsignelse, forventer offentlig støtte til det som ellers betegnes som en ren næringsvirksomhet. Hvordan andre deler av byens næringsliv, som vil måtte konkurrere med kunstsiloen, vil reagere på det er et åpent spørsmål.


Ny gjennomgang

Det er på høy tid med en gjennomgang av hvilke følger dette prosjektet får for byen. De nye tanker fra Pensjonistpartiet og Einar Øgrey Brandsdal om å privatisere kunstmuseet fortjener derfor en seriøs vurdering. Men Nicolai Tangen, med tidligere Høyreordfører Arvid Grundekjøn på slep, har neppe glemt at staten ikke gir tilskudd til private museer. Så til tross for Høyres normale forkjærlighet for private løsninger faller nok initiativet om privatisering denne gang på stengrunn. Til det er Tangen med støttespillere for glad i påfyll av statens penger!



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no