Menneskeheten vil alltid møte kriser. Det vet vi, men vi vet aldri når det skjer, hvilken type det er eller omfanget. Nå er det en pandemi, og den utløser en økonomisk krise.
Av Øyvind Andresen, publisert 14. april 2020
Vi kan dessuten vente oss større klimaendringer og i verste fall kriger. I krisesituasjoner blir grensene stengt ned, kanskje for lengre tid.
Vi vet også at flere tiår med markedsliberalisme og globalisering har tært på samfunnslivet. Kortsiktig profitt har vært dominerende: det skal spares på alt, varene skal produseres der de er billigst, og lagring er dyrt. Pandemien har avslørt manglende beredskap på mange felt, ikke minst når det gjelder mat.
Argument tok derfor kontakt med Finn Aasheim, organisasjonssjef i Agder Bondelag, med spørsmål om hvordan det ligger an med matberedeskapen i fylket vårt.
Kan du først si noe om hva som kjennetegner jordbruket i Agder?
– Agder, med noen unntak, er et «husdyrfylke» der nær 90 % av jordbruksarealet brukes til å dyrke dyrefôr, altså gras. Agder er preget av små gårder med små og spredte jordteiger. Jordbruksarealet utgjør ca. 2,5 % av det totale arealet. Det er få heltidsbønder, under 10 % av Agders bønder har mer enn 90 % av inntekten fra jordbruket. De fleste kombinerer altså jordbruksvirksomhet med annen næring og lønnet arbeid.
Det er knapt matvarelager i Agder.
– Det er også store geografiske og klimatiske variasjoner. Agder ligger på et værskille, dette innebærer at det kommer mer nedbør i de vestlige delene av regionen enn i de østlige. Om våren ser man store forskjeller mellom kyst og innland, hvor kysten kan være fri for snø hele våren, mens innlandet kan ha vinterforhold og betydelige mengder snø langt utover i mai.
Hvordan er så matvareberedskapen i Agder?
– Akutt er den på plass i Agder, i den forstand at bøndene er friske og på jobb og de aller fleste har ordnet seg nødvendig sesongarbeidskraft nå i våronna.
Det er knapt matvarelager i Agder. På råvaresida er lager normalt nokså syklisk, i den forstand at for eksempel poteter og grønnsaker høstes om høsten, lagres, og tømmes utover vinteren og våren. Noe av det samme med lammekjøtt, da mye slaktes etter beitesesongen og lagres for seinere salg.
Kornproduksjonen i Agder er begrenset. Mesteparten er fôrkorn som leveres til Rogaland. Det er ikke matkorn- eller såkornlager i Agder. Felleskjøpet Rogaland Agder melder at de har lager av råvarer til kraftfôr for ca. 4–6 mndr. Grossistleddet har nokså store lagre, men ikke for lengre perioder. I Agder er det ASKO sitt lager i Lillesand som er det klart største.
Har landbrukspolitikken de siste årene bidratt til å styrke eller svekke selvforsyningsgraden i jordbruket?
– Det har ikke skjedd store endringer de siste 5–10 årene. Men over en periode på 25–30–35 år har landbruket i Norge, som landbruket i andre europeiske land, og som mye av næringslivet generelt, gjort seg mer avhengige av varer og innsatsfaktorer fra andre land, samt «just in time-prinsippet». Dette medfører svekket selvforsyningsgrad og svekket beredskap.
Jordbruket i Agder har, på lik linje med resten av landet, gjennomgått en betydelig strukturrasjonalisering mot færre og større enheter, men også en gradvis nedbygging. Det er lav husdyrtetthet og langt mellom gårdene som er i drift. Jordbruket er spredt over hele fylket og ikke i særlig grad konsentrert i regioner. Leie av jord blir stadig mer utbredt, og i Agder drives rundt 60 % av jorda som leiejord. Sett fra et beredskapsmessig synspunkt gjør færre bønder og økt avstand mellom driftssentrene oss mer sårbare, selv om stor avstand er en fordel når del gjelder smittefare.
Hva med jordvern?
– Nedbygging av matjord er mest kritisk i befolkningstette områder, der jorda er av høyest kvalitet. Over tid ser vi også at jord går ut av drift og gror igjen. Det skjer mest i «grisgrendte strøk», der ofte små og spredte teiger blir ulønnsomme å drive.
Mange har vært opptatt av import av kraftfôr? Hva tenker du om det?
– Import av ingredienser til kraftfôr («kornblandinger» med tilsatte vitaminer og mineraler) til husdyr har økt. Svin og fjørfe – og ikke minst laks! – spiser så godt som 100 % kraftfôr. Drøvtyggende dyr som storfe, sau og geit, som hovedsakelig spiser grovfôr (gras og beite), har økende andel kraftfôr på spiseseddelen, dog med stor variasjon bønder imellom.
Av alt kraftfôr som konsumeres i Norge, er ca. 60 % av norske råvarer.
– Verd å merke seg er at vi i Norge, i motsetning til de fleste andre land, har store fôrressurser i utmark. Dette er arealer drøvtyggerne sau, storfe og geit kan gjøre seg nytte av – og i stor grad gjør de det i dag. Undersøkelser viser imidlertid at det er potensial for betydelig økt buk av utmarksressursene – også i Agder.
Hva med melkebøndenes situasjon etter at Stortinget, gjennom den allerede framlagte Globaliseringsmeldinga, beslutta å kutte eksportstøtten til Jarlsberg-osten fra sommeren?
– Når eksportstøtta blir fjerna, blir det et volum på 130 millioner liter melk uten marked. Det utgjør åtte prosent av norsk melkeproduksjon, noe som tilsvarer all melkeproduksjonen i Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold og Akershus/Oslo. Melkeproduksjonen er en bærebjelke i norsk landbruk og helt avgjørende for å ha landbruk over hele landet.
Et samfunn bør ha tilstrekkelig mange mennesker som «kan» jordbruk.
I 2020 skal staten kjøpe ut melkekvoter på til sammen 40 millioner liter. Agders andel av dette er 1.26 million liter melk. 35 melkebruk i vårt fylke har meldt inn sin kvote for salg, for å være med å ta sin del av «byrden». Men alle får ikke solgt sin kvote – og da kan nedleggelse bli resultatet.
På kort sikt er det usikkert hva som skjer med de bruka som gir seg med melkeproduksjon. Er det planlagt en annen produksjon? Skal naboen få drive jorda? Eller går den rett og slett ut av drift? Her kan vi snakke om et betydelig areal som kan gå helt eller delvis ut av drift. Hvis resultatet blir at stadig mer jord går av ut av drift, svekkes matberedskapen, og i tillegg kan det svekke de veterinære vakttjenestene. Norges Bondelag jobber for sin del for tiltak for bortfallet av eksportstøtta.
Norge har jo alltid vært avhengig av import av korn?
– Norge har «siden Napoleonskrigen» vært nettoimportør av matkorn. Det er vi ennå, selv om matkornandelen av norsk kornproduksjon har økt i samme periode. Den varierer med gode eller dårlige kornår. Det som er relativt nytt er at en stor andel av brød som selges i Norge er prefabrikert i utlandet, ofte såkalt «butikkbakt» og ferskt bakverk i kiosk og på bensinstasjoner.
Fram til 2003 hadde vi matkornlagre i Norge, men også disse var gradvis bygget ned over tid. Seinest ved behandling av statsbudsjettet 2020 i høst valgte stortingsflertallet å avvise forslag om å bygge opp igjen matkornlagring i Norge.
Hva kan gjøres i Agder for å styrke matberedskapen?
– Landbruks- og handelspolitikken er i svært stor grad nasjonal, og i tillegg langt på veg påvirket av internasjonale avtaler i regi av EØS og WTO. Det er derfor lite vi kan «gjøre i Agder». Da er vi litt tilbake til det grunnleggende: Skal vi kunne produsere mat i Norge og i Agder, trenger vi jord og kompetanse.
Vi må unngå videre nedbygging av matjorda som jeg har nevnt. Både planteproduksjon og husdyrhold krever kompetanse og erfaring. Det er kompleks virksomhet som krever bred kompetanse på områder som agronomi, teknologi, dyrehelse, fôring, smittevern, økonomi osv. osv. Et samfunn bør ha tilstrekkelig mange mennesker som «kan» jordbruk. Med stadig færre bønder vil også kompetanse kunne bli mangelvare.
Til slutt: Hvilke utfordringer står bøndene overfor i møte med den pågående epidemien?
– Det viktigste er at bonden og annen arbeidskraft holder seg friske! Arbeidskraftsituasjonen i innhøstingsperioden er uavklart. Det er avhengig av om vi får inn kompetent utenlandsk arbeidskraft og/eller finner tilstrekkelig med motivert norsk arbeidskraft, eks. permitterte. Det er etablert arbeidsformidling for landbruket i Agder; gjennom Landbrukstjenester Sør (Avløserlaget) og NAV.
På lenger sikt er det en viss uro om det blir tilgang på nødvendige importerte råvarer til kraftfôr. Det avhenger mye av i hvilken grad korona påvirker produksjonen i korneksporterende land.
ARGUMENT vil opplyse at Fylkesmannen i Agder 2018 laget «Beredskapsplan for jordbruket i Agder». Det var etter tørken som rammet Norge sommeren og høsten 2018. Det finnes et eget «Jordbrukets beredskapsforum» med representanter fra jordbrukets organisasjoner og myndighetene.
Comments