Stum Støre, Barth Eide mumler, EU «følger situasjonen nøye»…

Synspunkt 04.01.2026: Velkommen til den nye verdensorden: Den består ikke i at USA kidnapper eller dreper et annet lands statsleder, som i Venezuela nå, men at Vestens ledere og media logrer, eller rett og slett holder kjeft i stedet for å fordømme Trumps brutale blod-for-olje-kupp og åpenbare folkerettsbrudd.

Illustrasjon: Delta Force (1st Special Forces Operational Detachment-Delta) omtales som USAs topphemmelige og toppdrilla aksjonsenhet sto for det nattlige kuppet mot Venezuelas president i Caracas 2. januar.

Av Halvor Fjermeros, publisert 04.01.2026

Fra NRKs morgensendinger og langt utover ettermiddagen satt NRKs utenrikssjef Sigurd Falkenberg Michelsen og presiserte «hvis det nå viser seg at det er USA som står bak», mens allverdens medier for lengst hadde slått fast at dette var Washingtons verk. Og da samme mann kommenterte kidnappinga og kuppet i Caracas på Dagsrevyen, klokka 19 var det uten kritikk av det slående faktum at Norges statsminister ikke hadde uttalt seg om illdåden. Sånn sett illustrerte det NRKs krypende lojalitet for den rådende orden – den som nå rår i Norge, EU og resten av Vesten.

Hadde statskanalen enda turt å slippe til en friere stemme, som Aftenposten som river vekk sløret og skriver «Trump har mistet alle skrupler», så hadde vi sluppet litt av den toppdirigerte meningsstyringa fra Marienlyst. Men nei.

Støre har gjemt seg - ingen fordømmelse

Riktig nok ble utenriksminister Espen Barth Eide intervjuet på Dagsrevyen og forklarte at angrepet «ikke var i tråd med folkeretten». Men til og med da han fikk direkte spørsmål om hvorfor han var så forsiktig i sin uttalelse, så fikk han indignert konkludere med at dette da var tydelig nok. I tidligere sendinger sa han flere ganger etter bemerkninga om folkeretten at «vi må først finne ut av hva som konkret har skjedd», eller noe i den duren. Forbeholdet lå der hele tida. For i stedet for å fordømme dette som det klare folkerettsbruddet det er, så åpnes det for at det kanskje, til sjuende og sist, er noe vi kommer til å støtte. Barth Eide sa ikke det, og vi gir ham sjansen til å komme tilbake med skarpere irettesettelser av USAs president.

Det som dessverre tyder på at det ikke vil skje, er at statsminister Jonas Gahr Støre har gått inkognito og ikke gitt en eneste lyd fra seg. Ikke et pip. Er det noen som tror det ville ha skjedd hvis president Putins spesialtropper hadde inntatt Kyiv og kidnappet Zelenskij?

Og hva sier Høyres påtroppende leder, den mediebejublede Ine Eriksen Søreide. Jo, hun sier nei takk til å kommentere direkte i Dagsrevyen, men skriver i en melding at hun «er kritisk til USAs aksjon» og at den «ikke i tråd med disse internasjonale spillereglene.» Hun bruker mesteparten av meldinga til å kritisere Maduro, og «understreker at en overgang til demokratisk styre må skje gjennom politiske prosesser og være i tråd med folkeretten.»

En annen variant av denne medhårsholdninga til Trumps tropper av kidnappere og kuppmakere er den EUs utenriksminister Kaja Kallas og Danmarks statsminister Mette Frederiksen har framført. «Vi følger nøye med». At EU fortsetter sin underkastelse overfor USAs president, uansett hvilke sprell han foretar, er forsåvidt ikke til å undres over. At den danske statsminister ikke har mer å melde når til og med danske aviser advarer mot at Grønland kan bli det neste offer etter Venezuela, er mer overraskende. Summen av disse apologetiske taleøvelsene er at EU-landene med Norge på slep er mer opptatt av ikke å støte «vår nærmeste allierte» på mansjettene enn å kritisere brudd på folkerettens aller viktigste prinsipp, nemlig bruk av militær makt mot en annen stats territorium.

En utilslørt blod-for-olje-intervensjon

Noen eksperter og kommentatorer har pekt på at sjokknyheten fra Caracas er et signal om at den gamle «regelstyrte orden» som ble etablert etter Den 2. verdenskrig nå er brutt. Dette er en kraftig retusjering av den samme epokens historie. For er det noen som har brutt folkeretten med løpende intervensjoner mot regimer de ikke har likt, så er det USA. Det er nok å nevne USAs (og Storbritannias) styrting av oljerike Irans statsminister Mossadegh i 1953, kuppet mot Chiles president Allende i 1973, invasjonen i Panama i 1989 og krigen med den feilaktige begrunnelsen om masseødeleggelsesvåpen mot Irak i 2003.

Det nye er ikke «retten til å begå kidnapping og kupp», men at ingen statsledere i Vesten protesterer når det skjer så åpenlyst utilslørt som nå. I Sveriges fire største aviser er det intet som tyder på at verken statsminister eller regjering protesterer på Venezuela-raidet. I 1973 sto Sveriges statsminister Olof Palme fram som en uredd refser av USAs kupp i Chile. I 2003 nektet både Tyskland og Frankrike å følge med på president George Bush sitt løgnbaserte felttog mot Bagdad. I januar 2026 har ikke den tyske kansler Merz ytret ett kritisk ord om Trumps framferd, mens president Macron allerede er i gang med å legge til rette for en fredelig overgangsordning i Caracas.

Av president Trumps milelange tale med et titalls sidesprang i går, var det et par ting som lyste klart gjennom tåkeheimen. Påstanden om Venezuela som arnested for narkosmugling til USA var bare et syltynt ferniss over den virkelige grunnen til regimeskiftet. Trump avslørte det sjøl i sin lange tale: Venezuelas statskontrollerte petroleumssektor for mange tiår siden var en konfiskering av USAs oljeselskapers investeringer og sånn sett av USAs statseiendom. Noe slikt skal Washington aldri igjen la skje. Derfor har man tørket støv av den nå så mye omtalte Monroe-doktrinen fra 1823, den som pålegger USA å utrydde enhver fiendtlig regjering i «den vestlige hemisfære», dvs det amerikanske kontinent fra nord til sør. Doktrinen har aldri vært død, men med Trump ved roret er det nå med stolthet at han og hans smiskende krigsminister Hegseth vil sette i gang «Blood-for-Oil»-kriger akkurat når og hvor det måtte passe dem.

Velkommen til 2026!

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no