Kommentar 27.04.2023: Grunnloven slår fast følgende: «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon». Til tross for dette innfører Regjeringen (med støtte fra Høyre) overvåkingslover som ifølge Datatilsynet gjør det illusorisk «å opprettholde et privatliv overfor myndighetene». Hvordan kan dette skje?
Av Øyvind Andresen, publisert 27.04.2023
Tenk deg at det hver dag stiller en person seg opp foran stuevinduet ditt og fotograferer alt om skjer i ditt hjem. Hva ville du gjort? Du ville anmeldt han til politiet.
Men det hadde ikke vært til stor hjelp, for kikkeren som stod foran ditt vindu var selv fra politiet. Og han ville si at kikking var bestemt fra flertallet å Stortinget, for å sørge for din og rikets sikkerhet. Derfor må de masseovervåke uskyldige mennesker.
Dette ville være noe du ikke ville godta. Og med god grunn for i Grunnloven § 102 står det: «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.»
Men hvorfor skal du godta dette når overvåkingsstaten innføres digitalt? For det er det som har skjedd. Før påske vedtok Stortinget (Høyre, Ap og Sp) at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal kunne samle inn lagre, systematisere og analysere hva befolkningen kommuniserer på internett, i sosiale medier, kommentarfelt og andre fora – til bruk for etterretningsformål.
"Muligheten for å opprettholde et privatliv overfor myndighetene, blir helt illusorisk." (Datatilsynet)
Stortinget har også nylig vedtatt at Forsvarets etterretningstjeneste (E-tjenesten) skal kunne samle inn, lagre og søke i data om og dels innholdet i elektronisk kommunikasjon som passerer Norges landegrenser. Det vil omfatte store deler av befolkningens bruk av tele- og internettjenester.
Fra nyttår fikk politiet tillatelse til å samle inn 18 ulike opplysninger om alle som setter seg på et fly til eller fra Norge. Opplysningene kan lagres i fem år.
Direktør Line Coll i Datatilsynet uttaler til Bergens Tidende: «Den samlede overvåkingen vil gjøre at det meste av det digitale livet til norske borgere blir fanget opp, samlet inn og registrert. Muligheten for å opprettholde et privatliv overfor myndighetene, blir helt illusorisk.»
Coll i Datatilsynet påpeker at lignende lover i land som Sverige og Storbritannia har blitt stansa i i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).
Den norske hovedeieren av Schibsted-konsernet, Stiftelsen Tinius, vil saksøke staten for planlagt masseovervåking av norske borgere. De mener overvåking av befolkningens bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester «utfordrer både personvernet og ytringsfriheten etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).»
Staten behandler alle som de skulle være kriminelle
Andre organisasjoner som har reagert mot de nye overvåkingslovene er Tekna, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og organisasjoner om organiserer advokater, jurister, redaktører og journalister.
Tradisjonelt er det slik at overvåkning krever en konkret mistanke, må være målrettet og godkjent av en domstol. De nye endringene slår beina under disse viktige prinsippene. Staten behandler alle som de skulle være kriminelle. Og selvsagt vil hardbarka kriminelle og terrorister unngå sosiale medier. De bruker andre skjulte kommunikasjonsformer.
Skal vi mennesker fungere i et sosialt samspill med andre, må vi ha et hjem – et fristed – der vi kan trekke oss tilbake uten innsyn fra fremmede. Derfor er det en misforståelse når mange neglisjerer overvåkinga ved å si «jeg har ikke noe å skjule». Alle trenger et fysisk og psykologisk fristed der fremmede ikke kan kikke inn.
Vi lever under den totale overvåking, både fra staten og de store teknologiselskapene. Den gjennomgripende masseovervåkinga går dystopiene i romanene «1984» (Orwell) og «Fagre nye verden» (Huxley) en høy gang.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no