• Argument

Sosial rettferdighet i Norge?

Kronikk 22.02.2022: Er 20. februar, verdens dag for sosial rettferdighet, glemt Norge? Slik kan det se ut mener kronikkforfatteren som minner om at forskjellene i Norge øker.



Av Kirstin Egeland, publisert 22.02.2022


Den 20. februar er verdens dag for sosial rettferdighet. Er det en totalt glemt dag i Norge? Dagen ble markert for første gang i 2009, etter å ha blitt vedtatt av FNs generalforsamling i 2007. Dette er dagen FN har satt for å markere viktigheten av å bekjempe fattigdom, ekskludering og arbeidsledighet, og for å fremme solidaritet og like muligheter for alle.


Sosial rettferdighet betyr rettferdig fordeling av rikdom, muligheter og privilegier i et samfunn. Sosial rettferdighet handler om at alle skal ha de samme forutsetningene til å lykkes. Det er også slik at denne dagen ikke er særlig omtalt i Norge. Mange lever fremdeles på mytene om verdens beste land. Et land hvor man hevder at det finnes små sosioøkonomiske forskjeller og klasseskiller mellom folk.


Strømkrisa har påvist at slik er det ikke. Konsekvensene av Jens Stoltenberg sin reformiver i den rødgrønne flertallsregjering, som derved også hadde flertall i Stortinget, begynner å bli synlige for "folk flest" - alderspensjonsreformen, uføretrygdreformen, innføring av AAP i stedet for tidsbegrenset uførestønad, rehabiliterings-penger og yrkesrettet attføring. Alle reformene var nemlig på de høytlønnede med god helse sine premisser, på bekostning av lavtlønnede slitere.


Et sivilisert samfunn kjennetegnes på hvordan det evner og vil ivareta sine sårbare og marginaliserte grupper.

Det er ikke tilfeldig hvem som blir uføre i dagens Norge. Klasseskiller kommer tydelig frem også her. Risikoen for å bli uføretrygdet henger tett sammen med utdanningsnivå. Mens kun 4,3 prosent med høyere utdanning er uføretrygdet, mottar 21,8 prosent av dem som kun har grunnskole uføretrygd.


Dette perspektivet er helt fraværende i uføredebatten. Selv om det sier seg selv at mennesker som blir uføre i ung alder, eller mennesker som har hatt et lavtlønnet yrke, vil tape stort hvis de blir varig rammet av sykdom, skader eller lyter. Uføretrygden utgjør 66 prosent av gjennomsnittsinntekten til den uføre de 3 beste av de 5 siste årene før man ble varig rammet av sykdom, skade eller lyte. Det er ikke alle som har tilleggsordninger, for eksempel gjennom Statens pensjonskasse, KLP eller andre private tilleggsordninger.


Uansett, Norge prøver å virke som et sivilisert land i utlandet. Et sivilisert samfunn kjennetegnes på hvordan det evner og vil ivareta sine sårbare og marginaliserte grupper. Men, realiteten er at mennesker som faller utenfor ordinært arbeid til ordinær lønn får det stadig verre i Norge. Den nordiske modellen vi var så stolte av, har helt siden Attføringsmeldingen ble fremlagt i 1991–92, og Velferdsmeldingen i 1994–95, stått for fall.


Dette er også en konsekvens av at vi blir stadig mer tilknyttet Europa gjennom EØS-avtalen, også i sosialpolitikken, som har fulgt en parallell utvikling i hele Europa. De rikeste blir rikere og de fattige fattigere.


Derfor synes jeg det er betimelig å minne om kronikken med tittelen "Ikke-klag" av Louise Ribe i Dagsavisen 8. februar 2017. Den gir et langt mer realistisk bilde enn hva godt betalte ledere i embetsverket og politikere sprer som "sannhet" om at vi er et land med små forskjeller mellom folk. Det er også verd å merke seg at Norge nekter sine innbyggere retten til å klage brudd på menneskerettighetene inn for FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, i forhold til økonomiske, sosiale og kulturelle saker og i forhold til Barnekonvensjonen.


Artikkelen til Louise Ribe bør leses i sin helhet. Men jeg tillater meg likevel å sitere følgende fra artikkelen: " I økende grad plukker vi ut de menneskerettighetene og de delene av FN-systemet som vi ønsker å forholde oss til. Det som er vanskelig, velger vi å overse. Manglende vilje til å la seg overprøve av FN og ta stilling til eventuell kritikk, viser at det er langt igjen før Norge har reell troverdighet. Det er tross alt enkelt å fremstå som en frontkjemper internasjonalt, så lenge ingen klager!"



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no