Tale, 29.08.2023: Tone Fredriksen holdt denne talen 11. juni for fullsatt sal i Buen kulturhus i Mandal i regi av «La Sodevika leve». Hun har feriested på Eitlandsneset rett overfor Hausvik i Lyngdal hvor omgivelsene har vært plaget av lovløse tilstander der sprenging, knusing og utskiping av stein har plaget omgivelsene i årevis uten at industri er etablert - bortsett fra en liten fiskeforedlingsbedrift.
Av Tone M. Fredriksen, publisert 29.08.2023
Kjære alle medborgere
Jeg og min familie har fått lov til å forvalte et nydelig skjærgårdsparadis midt i Rosfjordens perle. Gården er flere hundre år gammel og her har det levd mennesker i pakt med naturen i mangfoldige generasjoner.
I 1996 skjedde det noe katastrofalt. Slangen klarte å snike seg inn i paradiset. Og dere som har lest bibelhistorie, vet hvilke ulykksalige konsekvenser det medførte. Jeg har fått i oppdrag nå i kveld å fortelle dere litt om dette:
I 1996 ble det til tross for stor motstand vedtatt en reguleringsplan for Hausvik industriområde. Den flotte Vellevika, svabergene, de små tjernene, hegrekoloniene, fjordens kanskje beste hummerplass, ja alt skulle nå gjøres om til ei stor steinrøys i håp om at det en gang i fremtiden skal generere mange arbeidsplasser.
Hausvik ligger 25 år foran Sodevika når det gjelder sprengningsarbeid, knusing av stein og lasting på skip. Er det noen som tror det vil bli annerledes i Sodevika?
De negative konsekvensene dette har medført har vært mange og er store. Hvor store vil vel bare fremtiden vise oss. Jeg frykter at vi er i ferd med å sage av greien vi sitter på.
Nå vil jeg si litt om kampen vi har stått i siden den gang, med hovedvekt på de siste 10-12 årene.
Både forurensingsloven og reguleringsplanens bestemmelser brytes i forbindelse med masseuttaket på Hausvik industriområde.
Vi opplever stadige brudd i forbindelse med støy og støvutslipp.
Det slippes ut altfor store mengder med støy til omgivelsene. Forutsetninger som legges til grunn i støymålinger brytes stadig. Stein legges ikke forsiktig ned i båter som lastes, men slippes ned fra store høyder og smeller mot metall. Noe som igjen utløser skjerpa grense for impulslyd. Skjerpa grense for impulslyd har aldri blitt hensyntatt på Hausvik.
Driftstiden brytes. Det har blitt jobbet på søndager og helligdager uten dispensasjon i årevis. Helligdagsfreden brytes. Politianmeldelser blir henlagt.
Mangelfull eller ingen vanning av området for å forhindre helsefarlig støv. Vi vet ennå ikke hvor store mengder kvartsstøv vi har blitt utsatt for over to tiår. Og, om området nå utvides, skal det sprenges enda nærmere de gamle kvartsgruvene. Hytter støves ned, og kvartsstøvet skinner i luften som pustes inn utenfor hytteveggen.
Det har blitt fylt ut mange tusen kubikk med masse i sjøen uten de nødvendige tillatelser i orden. Havbunnen ble ikke undersøkt i forkant og heller ikke nødvendige sikkerhetstiltak ble utført i forbindelse med utfyllingen.
Det har også blitt brukt ulovlig skrotmasse i utfyllingen, vi vet ikke hvor mye.
Det har blitt sprengt bort fjell uten konsesjon fra mineralforvalteren i flere måneder. Entreprenør innrømmet at det var en glipp. En glipp? Hvor blir det av konsekvensene?
Det er mangelfull eller ingen sikring i forbindelse med avrenning til sjø. Forurensingsloven har blitt brutt i forbindelse med sprengningsarbeid. Området/fjellskrenter ble i årevis ikke sikret slik som påkrevd. Gjerde ble oppsatt ulovlig. Det har vært brudd på HMS (helse, miljø og sikkerhet).
Reguleringsplanen for 1996 forteller, litt fritt oversatt, at omgivelsene ikke skal utsettes for støy på mer enn 40 desibel, og at området ikke skal være til sjenanse for omgivelsene. Området skal nærmest fremstå som en park med grønne lommer og beplanta voller som skal hindre innsyn og støy.
Faktum er at de beplanta vollene fremdeles ikke er oppført, at den grønne lommen er nedsprengt og at det stadig blir søkt om dispensasjoner, og dessverre innvilget, fra reguleringsplanens bestemmelser. Det er til denne tid søkt om dispensasjon fra å bygge voll fire ganger.
Det er også blitt et stort problem med store mengder tungtrafikk som kjører på veien som absolutt ikke er tilrettelagt for den slags trafikk. Det er bare flaks at ingen har blitt drept langs veien.
Nå ønsker de å etablere permanent industrihavn på Hausvik, som medfører at nasjonale retningslinjer for støy ikke kan overholdes verken i forhold til fritidsbebyggelse eller friområder.
Vi har gjentatte ganger klaget til Statsforvalteren, Forurensningstilsynet og politiet. Det er vanskelig å bli hørt. Entreprenør blir ofte trodd fremfor fortvilte naboer som faktisk også sitter med haugevis av bevis. Og, ulovligheter får sjelden konsekvenser, dessverre.
Hausvik ligger 25 år foran Sodevika når det gjelder sprengningsarbeid, knusing av stein og lasting på skip. Er det noen som tror det vil bli annerledes i Sodevika?
Folk, natur og miljø betaler en enorm pris som vi per i dag ikke vet konsekvensene av. Hvem er vi til å frata våre barn og barnebarn noe av det flotteste vi har blitt betrodd her i Norge? Nemlig en fantastisk vakker og levende skjærgård med måkeskrik og bølgeskvulp. Jeg synes det er på høy tid at vi begynner å leve i pakt med naturen igjen og ikke utsletter oss selv. Jeg vil avslutte med å sitere en god venn av meg . "Man ødelegger ikke naturen for å bevare naturen".
Det er på tide å si nei til flatsprengning av skjærgården, og si ja til å bevare noe av det viktigste og vakreste vi har blitt betrodd, nemlig livet!
Tone M. Fredriksen bor i Mandal, men har familieeiendom rett overfor industrianlegget i Hausvik ved innseilinga i Rosfjord i Lyngdal kommune. Hun har i mange år kjempet mot entreprenørene som har ødelagt skjærgårdidyllen med støy og støv. I dag er det Velde Fjellboring AS og Lindland Maskin som driver virksomheten. Massen som er tatt ut, blir eksportert til Danmark og Nederland med stor fortjeneste. Det skjer uten vederlag for kommunen. Det nedsprengte området er på 340 dekar.
Utviklingen i Hausvik blir brukt som skrekkeksempel på hva som kan skje i Sodevika i Mandal der kommunestyret før ferien vedtok å flatsprenge et tilsvarende område til tross for omfattende protester. Lindesnes kommune har heller ingen kontrakt om at industri skal bygges i Sodevika.
Argument Agder har skrevet flere artikler om Sodevika.