• Argument

Situasjonen for Agder Energi

Analyse 04.11.2022: Agder Energi vil trolig få et dårlig regnskapsmessig resultat, kanskje underskudd etter skatt i 2022. Det skyldes liten produksjon og mulige tap på prissikringskontrakter, og ikke de nye skattereglene. Forfatteren har god kjennskap til kraftbransjen fra tidligere, særlig i forbindelse med til ny energilov på 1990 tallet.


Illustrasjon: Agder Energi

Av revisor Aage P. Danielsen, publisert 04.11.2022


Kraftselskapet vil trolig få et dårlig regnskapsmessig resultat i 2022. Men det skyldes ikke primært regjeringens forslag om økt grunnrenteskatt, men derimot to andre forhold;


Produksjonen har vært lav, beholdningen i magasinene likså.

Med veldig lav magasinbeholdning ved inngangen av inneværende år og lite nedbør fram til august (et tilnærmet tørrår) har egenproduksjonen i Agder Energi vært lav. Pr 30.06 var den 32 % lavere enn i 2021. Og første halvår er vanligvis den delen av året da produksjonen er høyest. På tross av dette oppgir AE at magasinbeholdningen ved utgangen av juni likevel var lavere enn i 2021.

Den har slik vi forstår det, bedret seg litt i september og oktober. Men AE sier selv at de som følge av den lave beholdningen også har «spart» for å oppfylle myndighetenes oppfordring om frykt for rasjonering.

Vann i magasinene verdsettes ikke i regnskapet. Hvis det hadde vært gjort, ville resultatet i 2021 vært et annet og lavere enn det som ble rapportert i 2021. Da sank magasinbeholdningen fra 4,9Twh ved inngangen til året til 2,7 Twh ved utgangen av året.

Uten å kjenne AE sine forpliktelser til å levere kraft, så vil jeg anta at store deler av den består av langsiktige kraftkontrakter til relativt lave priser i forhold til markedspris. Lange industrikontrakter vurderes til inngått pris ved beregning av grunnrenteskatt, slik at disse har ingen negativ virkning i forhold til verken grunnrenteskatt, eller den nye produktavgiften. Sistnevnte gjelder når spotpris overstiger 70 øre. Da beskattes det overstigende med 23 % ekstra for hver øre over de 70. Den gjelder fra 28.09.2022, og er formelt sett ennå ikke vedtatt av Stortinget.

Lavt volum gir lavere inntekt, særlig på grunn av de langsiktige kontraktene som har lave priser. Produksjonskostnadene er tilnærmet faste uansett volum. Derfor blir marginen dårligere. Kanskje har AE i perioder i 2022 også i noen grad måtte kjøpe kraft for å oppfylle forpliktelsene. Det gir i så tilfelle et direkte tap, som kan bli stort når markedsprisen er høy. Men det er forhold som det ennå ikke foreligger noen informasjon om.

Den primære årsaken til et svakt regnskapsmessig resultat er derfor lav produksjon. I 2021 var produksjonen langt over normalen. I ettertid kan man derfor hevde at Agder Energi burde ha bremset produksjonen i fjor høst, og heller ha basert seg på en høyere magasinfylling.


Tap på sikringskontrakter

AE har – paradoksalt nok – inngått det de mente var sikringskontakter både for året 2022 og for flere år framover. Meningen var utvilsomt god. For under normale forhold uten energikrisen i Europa ville disse sikringskontraktene sørget for en gjennomsnittspris på rundt 40 øre/KwH, eller kanskje høyere.

Men i ettertid, og som følge av krigsutbruddet i Ukraina ble dette helt feil, og Agder Energi har derfor fått betydelige regnskapsmessige tap i 2022. Men dersom man har tilstrekkelig magasinfylling, så vil kontraktene kunne oppfylles ved fysiske leveranser. Da begrenses tapet til den sikrede prisen.

I halvårsregnskapet pr 30.juni 2022 var tapet på sikringskontrakter og valutakontrakter betydelig, ca 4,5 milliarder før skatt. Etter skatt er tapet beregnet å utgjøre ca 1,6 milliarder. Men hva det blir pr 31.12.22 vet vi først når vi kjenner spotprisen på det tidspunktet. Tapsanslaget er derfor et øyeblikksbilde som angir hva det ville blitt dersom kontraktene ble realisert pr 30.06.2022.

Pr i dag er jo spotpris for nedadgående. Det innebærer at man vet ikke hva den vil utgjøre ved utgangen av året.

AE presenterer derfor det de kaller «det underliggende resultat». Der ser de bort fra det urealiserte tapet, og får naturlig nok et strålende resultat; tallfestet til hele 1,2 milliarder etter skatt pr 30,06.

I dette resultatet var økt grunnrenteskatt ikke tatt med, slik jeg forstår det. Og lavere magasinfylling er som vanlig heller ikke med i regnestykket.

Og kontraktene er der jo. Blir kraftprisene høye framover, så kommer tapene i årene framover. Men faller spotprisene, så blir tapene lavere i forhold til om man ikke hadde inngått kontraktene.


Skylder på økt skatt

Det er egentlig disse to forholdene som «ødelegger» årsresultatet for 2022. Men det kan se ut til at Agder Energi ønsker å skylde det på økt skattelegging


Nye skatteregler

Egentlig er det bare snakk om en ny regel. Det er «høyprisavgiften» som staten kaller det, på salg som skjer til salgspris ut over 70 øre pr kwh. For hver øre ut over dette tar staten inn 23 % i ny avgift.

Jeg skriver her salgspris, og det er litt bevisst, for i motsetning til beregning av grunnrenteskatt, så er det gjort en rekke unntak fra spotpris som gjelder ved grunnrentebeskatningen. Min vurdering er derfor at denne skatten i langt større grad faller sammen med realisert salgspris. Og den er foreslått å gjelde fra ca. 28.09.2022, slik jeg har forstått det. Så den får begrenset virkning for året 2022.

I tillegg er det satsen for grunnrenteberegningen økt med 10,4 %, som reelt sett gir en økt skatt på 8 % fra år 2021 fordi grunnrenteskatt kan trekkes fra i beregningen av alminnelig selskapsskatt. Det er egentlig ikke en nyhet. Det var nemlig Solbergregjeringen som foreslo det i sitt siste budsjett, men virkningen av denne skatten skulle først slå inn fra 2022 av.

Grunnrenteskatten er jo ikke ny. Den ble innført på 1990 tallet. Og den baserer seg på en tenkt inntekt av kraftproduksjonen som er timenotert spotpris, uavhengig av hva kraftverket har solgt den for.

I tillegg får man ikke fradrag for alle kostnader. Rentekostnader kan ikke fratrekkes, men det skyldes at man for hvert kraftverk beregner en årlig friinntekt som baserer seg på nedskrevet verdi av kraftverkene. Men for langsiktige industriavtaler, konsesjonskraft og lignende, gjelder ikke spotprisberegningen. Og i forslaget som foreligger, forutsetter man at unntaket for spotpris på kontrakter også skal gjelde for langsiktige avtaler til husholdninger og bedrifter, men det gjelder fra 2023 av. Så det vil redusere beregningsgrunnlaget slik at effekten av økt skatt blir lavere enn 8 %.

For Agder Energi har grunnrenteskatten de siste årene utgjort høyere beløp enn den vanlige inntektsskatten. I 2021 ble den veldig mye høyere, naturlig nok. Og for 2022 vil den jo også redusere nettobeløpet netto etter skatt ytterligere, men på langt nær være årsaken til det dårlige regnskapsmessige resultatet. Høyprisavgiften vil i liten grad påvirke resultatet for 2022 i særlig grad. Den vil omfatte realisert salg i siste kvartal. Og blir realisert pris høy, så blir det jo likevel litt igjen etter at avgiften er betalt.


Konklusjon

Jeg tror det blir et dårlig regnskapsmessig resultat, kanskje underskudd etter skatt i 2022. Årsaken er primært lav egenproduksjon og urealiserte tap på sikringskontrakter. Hva tallet blir, avhenger av markedspris 31.12.22.

Den betyr også noe for de kommende år. Tapene i forhold til markedsprisen pr 31.12.22 er da allerede tatt. Dersom markedspris i påfølgende år holder seg innenfor den for de allerede inngåtte kontraktene, blir det «business as usual» med bedre resultater. Kanskje i størrelsesorden som i 2021, på tross av økt skatt og avgift. Det avhenger selvsagt av at man igjen får en normal produksjon, og normalt med nedbør. Men blir spotpris høyere, så blir det ytterligere realiserte og urealiserte tap på inngåtte sikringskontrakter.

Derimot tror jeg det underliggende regnskapet som jo AE forholder seg til i forholdet til aksjonærene, blir omtrent som pr 30.06. Grunnrenteskatten vil bli noe høyere, mens virkningen av høyprisavgiften uansett likevel vil gi et positivt bidrag med de høye kraftprisene vi ser i dag. Så noen katastrofe blir det neppe.




Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no