top of page
  • Argument

Rettssaken mot vaktsjefen på Helge Ingstad

Synspunkt 20.01.2023: Er det riktig at vaktsjefen på bro er den eneste som sitter på tiltalebenken i rettsaken etter kollisjonen spør forfatteren som mener at også skipssjefens ansvar for kollisjonen med dens følger burde bli rettslig belyst.


Illustrasjon: Vraket av KNM Helge Ingstad, foto Forsvaret

Av Jacob Børresen, publisert 20.01.2023


Jeg tenker på den pågående rettssaken hvor vaktsjef på bro om bord i KNM Helge Ingstad idet fregatten kolliderte står tiltalt. Er det rett at han alene skal bære ansvaret for kollisjonen?


Nå har riktig nok Staten v/Forsvarsdepartementet fått en klekkelig foretaksstraff. Straffen er vedtatt, og i det ligger innrømmelse av skyld og ansvar. Men foretaksstraff kan ikke ilegges enkeltpersoner. Og det ser ut til å være praksis i offentlig forvaltning at personlig ansvar på ledernivå ytterst sjelden blir gjort gjeldende. Tanken er visstnok at dersom ledere kan risikere å bli stilt til personlig ansvar for lovbrudd utført under deres ledelse, kan det bli vanskelig å rekruttere til lederstillinger. Jeg er skeptisk til en slik praksis. Hvor ansvar ikke blir gjort gjeldende hersker fort ansvarsløshet. Og det er vel også derfor at det nedover i hierarkiet skal mye mindre til.


I Sjøforsvaret sa vi i min tid at «skipssjefen er alltid på bro», i betydningen «skipssjefen har det overordnede ansvaret for tjenesten om bord». Når skipssjefen i dette tilfellet ikke er tiltalt, så må jo det bety at påtalemyndigheten har vurdert det slik at alle de tiltak han har truffet for tjenesten om bord er fullt ut i overensstemmelse med tjenestereglement og instruks fra sjefen for Marinen: Det innebærer for eksempel at kravene som må være oppfylt for å bli klarert som selvstendig vaktsjef på bro er innfridd, og at hans ordre for nattseilasen er vurdert som fyllestgjørende og gode i tråd med gjeldende regler, forskrifter og godt sjømannskap. Om det kan påvises at vaktsjefen har overtrådt noen av disse, kan det neppe legges skipssjefen til last.


Men det hadde etter mitt syn vært betryggende om også skipssjefens ansvar for kollisjonen med dens følger ble rettslig belyst.

Det faktum at fregatten beveger seg inn i et sterkt trafikkert område som er dekket av en trafikkontrollsentral, og når det dessuten av en eller annen grunn seiler med AIS i passiv mode, tilsier ekstra aktsomhet. Det er derfor ikke opplagt at det var riktig og forsvarlig av skipssjefen ikke å oppholde seg på bro. Dette har påtalemyndigheten åpenbart vurdert og funnet i orden. Men det hadde etter mitt syn vært betryggende om også skipssjefens ansvar for kollisjonen med dens følger ble rettslig belyst.


Og all den tid Forsvarsdepartementet vedtok foretaksstraffen, og med det vedgikk at det var begått feil i Sjøforsvaret og Marinen som var medvirkende årsak til kollisjonen og det etterfølgende forliset, er det umusikalsk at begge de to øverste ansvarlige i hhv Sjøforsvaret og Marinen, etter kort tid fikk opprykk. Sjefen for Sjøforsvaret ble gitt opprykk fra kontreadmiral til viseadmiral og ble utnevnt til sjef for landets etterretningstjeneste. Sjefen for Marinen ble gitt opprykk fra flaggkommandør til kontreadmiral og ble Sjef for Sjøforsvaret.


Jacob Børresen (f. 1943) er pensjonert offiser med lang nasjonal og internasjonal erfaring. Han har bl. a vært militær stipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), og var også militær sekretær for forsvarsminister Johan Jørgen Holst (Ap). Børresen har hatt en omfattende publikasjonsvirksomhet i norsk og internasjonal fagpresse om strategi og forsvars- og sikkerhetspolitikk, og har i tillegg utgitt flere hefter og bøker Han er kommunestyremedlem i Horten for Ap.





Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no


bottom of page