top of page
  • Forfatterens bildeArgument

Renteøkning - er den nødvendig?

Artikkel 26.09.2023: Bakgrunnen til renteøkningene og de faktorer som har betydning gjennomgås og forklares i denne artikkelen.


Illustrasjon: Norges Bank hovedkontor i Oslo, foto Wikipedia

Av tidligere revisor Aage P. Danielsen, publisert 26.09.2023


Mange undres i disse dager over hvorfor Norges Bank nå igjen hever styringsrenten, og dermed setter folks økonomi under press. Særlig for de som har investert i ny bolig, og har lånefinansiert investeringen, kan økningen i renten være krevende å håndtere. Min lærdom fra tidligere økonomistudier kan kanskje være til litt hjelp for å forstå dette.


Realrente og inflasjon

Realrente er differansen mellom et gitt rentenivå og inflasjonsnivået på samme tidspunkt. Hvis inflasjonen utgjør 5 % og rentenivået er 4,25 % (risikofri rente) så har vi en negativ realrente på 0,75 %. Det betyr at har du penger i banken til 4,25 % så taper du reelt sett deler av innskuddet, selv om du legger til renten du har mottatt.


Vi har i lang tid hatt en negativ realrente. Norges bank sin rente har vært lavere enn inflasjonen. Det har gått ut over de som har penger i banken, og motsatt vært gunstig for de som har lånt penger hvis de har fått lånt penger til renten som Norges Bank fastsetter. Men det får de vanligvis ikke; banken tar en risikopremie og legger lånerenten høyere. Skattefradrag for lånerenten reduserer dette noe, på samme måte som skatt på renteinntekter forverrer situasjonen for de som har penger i banken.


All økonomisk teori forutsetter at realrenten bør være positiv.


Det som den enkelte kan gjøre i dagens situasjon, er å plassere sine midler i andre verdier enn bankinnskudd, f eks i bolig, aksjer eller lignende, men da påtar de seg også en risiko.

Det er egentlig det som har skjedd det siste tiåret; til og med bankene ber oss om å plassere pengene i aksjefond heller enn å ha de stående i banken. I stedet for innskudd fra oss, låner bankene inn penger i «markedet», der styringsrenten er et slags signal om hva de må betale for innlånet.


Renter og valuta

Dersom Norge var «verden», ville situasjonen egentlig vært begrenset til punkt 1 over. Og Norges bank hadde hatt en relativ enkel oppgave.


Men slik er det ikke.


Valuta påvirker litt enkelt sagt på tre måter:

  • Import og eksport av varer innebærer at vi må forholde oss til valutakurser

  • Valutakursene påvirker derfor også inflasjon/deflasjon; dyrere import innebærer økt pris og er inflasjonsdrivende

  • Valutakursene innebærer også at plasseringer i utenlandsk valuta og valutalandets rentenivå påvirker om vi taper eller tjener på slike plasseringer. I tillegg spekulerer mange bevisst i dette markedet.


Innenlands forbruk

En annen økonomisk lov er at økt etterspørsel gir økt pris. Ikke alltid, men over tid vil den som selger etter teorien forsøke å maksimere sin profitt. Vi ser det ofte på nye medisiner; folk som kan bli friske, er nær sagt villig til å betale hva som helst for å få tilgang til slike.


Konkurranse mellom tilbydere vil redusere dette, og også andre forhold kan spille inn. Derfor rammes i dagens situasjon mest «luksusvarer», folk velger disse vekk for en periode, eller kjøper billigere alternativer.


Så langt mulig forsøker tilbyder å tilpasse seg dette, enten ved å redusere prisen, eller ved å øke prisen på «billigalternativet». Jeg har særlig selv lagt merke til at det skjer ved at dagligvarekjedene har økt prisen betydelig på billigalternativene det siste året.


Mindre forbruk gir derfor etter teorien lavere inflasjon.


Mindre forbruk hos husholdningene er samtidig en konsekvens av at prisen på viktige forbruksvarer og tjenester øker. Det er det vi ser i dag. Strøm, renter, drivstoff, husleier og dagligvarer har økt mye og virker selvsagt inn på de som har minst å rutte med.


Innstramminger skjer derfor dels bevisst; økte skatter og avgifter og ved mindre offentlig forbruk. Men også ubevisst; det er forskjell på å barbere seg og å kutte halspulsåren.


Lønns - og prisspiral

Inflasjon fører naturlig nok til at lønnstagere vil ha kompensasjon for inflasjon og gjerne også litt mer. Det fører i neste omgang til at de virksomheter som er avhengig lønnstagere, legger på sine priser. Det er inflasjonsdrivende.


Når konkurransen om arbeidskraft og kompetanse er økende, slik den er hos oss i dag, så vil det være lønnsdrivende.


Tidligere har vi sett at myndighetene har forsøkt å dempe dette med å kreve lønns og prisstopp. Men det har også mange uheldige og utilsiktede virkninger og er neppe et verktøy man i dag vil benytte.


Norges banks vurderinger

Norges Bank er helt uavhengig av direkte politisk styring. Banken skal forsøke å balansere alle disse forholdene mot et politisk satt inflasjonsmål på 2 % pr. år. For sterke innstramminger innebærer at selskaper og virksomheter går konkurs, folk mister jobb og inntekter, offentlig forbruk i form av sosiale ytelser, ledighetstrygd osv øker.


Billig krone er fordelaktig for eksportvirksomheter, men innebærer samtidig at importpriser øker. Det fører til større inflasjon og øker behovet for høyere styringsrente.


Lavere forbruk og innstramminger gir i utgangspunktet lavere priser og mindre inflasjon, men samtidig også sosiale problemer for de som allerede har en utfordrende hverdag. De som måtte tenke at rentenivået bør styres politisk, kan med fordel se til Tyrkia. Der nektet president Erdogan å øke styringsrenten av indrepolitiske forhold. Det førte til en kollaps i valutaen i forhold til f. eks. dollar.


Konsumprisindeksen

Konsumprisindeksen er en viktig del av de vurderingene som Norges bank må foreta. Jeg vet at det er ulike syn på hvorledes den beregnes. De renteøkninger vi har hatt til nå, og de som kanskje kan komme i relativt nær fremtid, innebærer en voldsom innstramming for mange av oss. Jeg synes også at konsumprisindeksen undervurderer en rekke forhold som «folk flest» må forholde seg til; økte kostnader i form av kommunale skatter og bompenger, kollektivtransport, treningsavgifter for barn og unge og en rekke andre ting som er en del av folks hverdag.


Mulige tiltak

De renteøkninger som har kommet til nå har vært nødvendige for å stabilisere kronekursen og redusere inflasjonen. Men de som rammes minst, er de som tjener og har mest. Det eneste som kan virke inn for disse er økte skatter på høyere inntekter og større avgifter på luksusforbruk.


Økte avgifter på nødvendige varer og tjenester som rammer vanlige folk er i denne situasjonen absolutt feil medisin. Et tiltak som regjeringen utmerket godt kan gjøre er å redusere merverdiavgiften for varer og tjenester som er en normal del av folks hverdag. Forutsetningen er at selgeren (butikkene) ikke stikker den reduserte avgiften i egen lomme for å øke egen fortjeneste. Men det kan motvirkes ved streng priskontroll, og betydelig straffeskatt ved avdekket misbruk. Slike tiltak vil raskt virke inn på konsumprisindeksen.


Det kan føre til at Norges Banks inflasjonsmål på 2 % nås hurtigere. Dermed kan ytterligere renteøkninger kanskje unngås.



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no


Comments


bottom of page