KOMMENTAR 22.9.21: Artikkelforfatteren har noen tips til hva Jonas Gahr Støre bør ta fatt i hvis han skal kunne se sine barnebarn i øynene om 20 år.
Av Kathinka Aslaksen, publisert 22.9.21
«Jeg skal kunne se mine barnebarn i øynene», sa Jonas Gahr Støre i sin seierstale valgnatten 13. september. Han tenkte på sitt politiske prosjekt. Med det lovet Støre at han som statsminister skal bidra til at hans og alles barnebarn får et godt liv.
Det er forbilledlig å ha barn og barnebarn i tankene når en skal stake ut en politiske kurs – og forpliktende. Barn stoler på de voksne, barns fremtid ligger i de voksnes hender. Det krever langsiktighet. Dagens politikk er preget av kortsiktighet og manglende vilje til å ta upopulære beslutninger. Det er det Støre med sin langsiktige horisont må våge å gå inn i. Det handler om klima, ressurser, matsikkerhet, og trygghet for jobb og økonomi.
Den globale klimakrisa truer matproduksjonen i verden. Trusselen om matmangel og sultkatastrofe er høyst reell. Selv om vi er gunstig stilt i forhold til klima, er vår selvforsyningsgrad faretruende lav. Og tørke og flom kan true den matproduksjonen vi har. Krig og kamp om ressurser i andre deler av verden kan stoppe den internasjonale handelen med mat og gi oss akutt matmangel, og i tillegg massemigrasjon mot vår del av verden.
Samtidig må Støre våge å snakke om forbruk. En gjennomsnittlig nordmann har et årlig CO2 - «fotavtrykk» på 7,5 tonn. Det er blant det høyeste i verden ...
En annen utfordring er jobbsikkerhet. Barnebarn i Norge er ulike. Den nåværende regjeringen (liksom Stoltenberg-regjeringen før den) ser ut til å ha lukket øynene for hvor ulike forutsetninger barn har for å lære. Økt konkurranse i skolen og ensidig satsing på teoretiske fag er ganske sikkert én av forklaringene på at vi nå har rekordmange unge uføre og unge arbeidsledige. Fri flyt av billig arbeidskraft fra Øst-Europa har også bidratt. Arbeidsmarkedet har ikke bruk for unge mennesker som vil jobbe i praktiske fag.
Her er noen tips til hva Støre må ta fatt i hvis han om 20 år skal kunne se sine voksne barnebarn inn i øynene:
Han må bidra til en styrt avvikling av Norges olje- og gassproduksjon, og samtidig legge tilrette for nye arbeidsplasser som kan erstatte dem som forsvinner. Forbrenning av den oljen og gassen vi selger slipper ut 500 millioner tonn CO2 i atmosfæren hvert år. Det utgjør 1,5% av verdens samlede utslipp. Kanskje ikke så mye, men alle prosenter teller, og hvis ikke vi, som et av verdens rikeste land, skal gå foran, hvem skal da ?
En ny politisk kurs må handle om å foredle norske naturressurser som fisk og trevirke. I dag går Norge glipp av tusenvis av arbeidsplasser fordi det lønner seg å frakte fisk og tømmer til utlandet for foredling. Staten må ta styringen over forvaltningen av norske naturressurser, inkl. energi. Markedskreftene tenker på kortsiktig utbytte - ikke på våre barnebarns fremtid.
Samtidig må Støre våge å snakke om forbruk. En gjennomsnittlig nordmann har et årlig CO2 - «fotavtrykk» på 7,5 tonn. Det er blant det høyeste i verden og skyhøyt over en gjennomsnittlig inder eller afrikaner – som er blant de mest utsatte for klimarelaterte naturkatastrofer. I corona-året reduserte vi på våre flyreiser, og det totale utslippet sank. Våre fremtidige reiser bør skje med lavutslipp. Og vi må se på nødvendigheten av å ha to biler, en båt som sluker drivstoff, oppvaskmaskin på hytta etc..
Maten vi kjøper må være så kortreist som mulig. Og vi må være villige til å betale den norske bonden det det koster å produsere mat i Norge. Om kornhøsten i korn-eksporterende land rammes av naturkatastrofe - hvor skal da kornet komme fra ? Støres langsiktige plan må innebære en kraftig satsing på jordbruk i hele landet, inklusive vektlegging av norske beiteressurser som er en viktig del av vårt naturgitte matgrunnlag.
Støre - lykke til med ditt prosjekt, vi er mange som ønsker å kunne se våre barn og barnebarn i øynene og si at vi har levd og jobbet for at livsgrunnlaget deres ikke skal gå tapt.
Kommentarer? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Comments