Kronikk 15.03.2023: Det skal bygges en ny hydrogenfabrikk på Fiskå i Kristiansand, med støtte fra det statlige fondet Enova. Det grønne hydrogenet skal drive store skip. En slik fabrikk krever mye strøm. Men hvor grønt er egentlig dette?
Av Øyvind Andresen, publisert 15.03.2023
«En historisk dag for det grønne skiftet». Disse ordene falt 27. april i fjor da ble det kunngjort at en ny hydrogenfabrikk planlegges bygd på Fiskå industriområde i Kristiansand. Eierne er norske Greenstat og danske Everfuel. Det er undertegnet en leieavtale med Elkem. Beliggenheten ved havnebassenget i Kristiansand er i følge partene ideell for maritime hydrogenforsyninger.
Hydrogenfabrikken er planlagt bygd i to trinn, hvor første trinn bygges slik at produksjon kan starte opp i annen halvdel av 2024. Mads Tirsgaard Mortensen er "Investor Relations Manager" ved hovedkontoret til Everfuel i Herning i Danmark. Han skriver til Argument Agder at det vil bli tatt endelig beslutning om investeringer i løpet av dette året. Ifølge Tirsgaard gjenstår det å få byggetillatelse, miljøundersøkelse og risikoundersøkelse av DSB (Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap)
Fabrikk i to trinn
I første byggetrinn planlegges et hydrogenproduksjonsanlegg med en 20 MW elektrolyseprosess som skal produsere rundt 8 tonn hydrogen per døgn. Anlegget vil også produsere 64 tonn oksygen per døgn pluss varme. Det er planer om å selge både oksygenet og varmen til kunder i området.
Målsettingen på litt lengre sikt, skriver Tirsgaard, er å utvide anlegget (Fase 2) til en total kapasitet på ca. 60 MW og en produksjon på rundt 24 tonn hydrogen per døgn. Norges største planlagte datasenter, det omstridte datasenteret til Green Mountain i Hamar/Løten, vil til sammenligning ha et forbruk på 150 MW.
Everfuel satser utelukkende på hydrogen, mens Greenstat også satser på vind- og solenergi. Største aksjeeier I Greenstat er Aker Clean Hydrogen. Greenstat ønsker å gå på børs til høsten. Prosjektet mottok investeringsstøtte på 148 millioner kroner fra Enova i juni 2022 som ett av fem maritime knutepunkt for hydrogen i Norge.
Stort energitap
Hydrogen er ingen energikilde, men en energibærer. Det kalles grønt hydrogen når fornybar elektrisk kraft blir brukt til å spalte vann til hydrogen og oksygen i en elektrolyseprosess. I denne prosessen regnes et energitap på 40%. I tillegg vil det være et energitap når hydrogenet forbrennes i en brenselscelle. Fordelen med hydrogen er at utslippet når hydrogen forbrennes bare er vann. Skip slipper i dag ut store mengder CO2 fra fossile drivstoff.
Vi spør Tilsgaard: Det blir hevdet at mye av energien vil gå til spille underveis i prosessen fra vannmagasinene til brenselscellene på båtene (det blir antydet en virkningsgrad på kun 13 - 20%). Hva tenker du om dette?
Han svarer: (oversatt fra dansk ved hjelp av ChatGPT): "Det er riktig at det er et konverteringstap når hydrogen blir omdannet til strøm i brenselcellen. Jeg kjenner ikke den nøyaktige virkningsgraden innenfor det maritime, men når det gjelder personbiler, ligger det mellom 25-35% sammenlignet med fossile brensler som ligger rundt 10-15%. Strømmen til hydrogenproduksjonen vil hovedsakelig komme fra overskuddsstrøm fra vindmøller og vannkraft, og er derfor 100% fornybar energi. Det vil alltid være et konverteringstap ved hydrogen, men når hydrogen er det beste alternativet, bør man fokusere på dette. I tillegg kan det bidra til å avlaste strømnettet, som kan bli presset når store strømforbrukere kobles til og for eksempel hvis det var skip som skulle lade raskt."
Spørsmålet blir: Er det fornuftig utnyttelse av vannkraft å produsere hydrogen når energitapet med dagens teknologi er så stort ?
Argument Agder ønsker å følge opp dette, men er avhengig av innspill.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no