- Solberg-regjeringa framstår for meg som visjonsløs; de administrerer mer enn de leder. Vi ønsker en ny retning og dermed en ny regjering, sier medstifter av det nye partiet Sentrum, Irene Solli. Hun protesterer ikke på å bli plassert i den nyeste båsen i det politiske fjøset, under navnet «kristen-sosialdemokratisk».
Av Halvor Fjermeros, publisert 4.10.20
Det er tid for spiller-overganger i den hjemlige politiske liga. Den ene spektakulære utmeldinga følges av den neste. De etablerte partiene rystes, og den siste uka har vi fått et flunkende nytt parti med det ambisiøse navnet Sentrum. I en kommentar i VG skriver Tone Sofie Aglen for noen dager siden med en penn som særlig retter seg mot partileder Geir Lippestad og hans 'tåkefyrste'-retorikk: «Man kjenner formelig hvordan englevingene vokser ut og glorien lyser mens man leser programmet. Det er nesten så Sylvi Listhaugs utskjelte begrep 'godhets-posør' ber om en plass i den politiske ordboka.» Hun skriver også at «Sentrum fremstår mest av alt som en nødhavn for skuffede Krf-ere. Spørsmålet er hvor mye de klarer å mobilisere.»
Det er nettopp det spørsmålet jeg også vil ha svar på her jeg sitter med en lys levende englevinge-bekledt Sentrum-stifter foran meg i en kafé på Vågsbygd senter. Eller, for å spørre mer presist:
- Vil dere klare å samle 5000 underskrifter innen året er omme for å kunne registrere dere som parti og dermed stille lister til stortingsvalget neste år?
- Etter den responsen vi har fått de første to døgnene å dømme, er jeg optimist. 5000 kan høres mye ut, men det skal vi klare. Utfordringen er at vi må ha fysiske underskrifter, ikke bare en «like» på nett. Siden lanseringen på tirsdag kveld har det i grunn gått i ett for oss alle. Mye mediedekning, men også masse respons på vår mail og på sosiale medier. Vi ser et bredt engasjement fra folk som synes Sentrum ser spennende ut. Responsen er også stor fra mange som nå faktisk ønsker å engasjere seg i politikken for første gang, og det gleder oss veldig. Responsen kommer fra Kautokeino i nord til Kristiansand i sør.
Vil Sentrum utradere sentrum?
- Arild Rønsen kommenterte i Klassekampen fredag under tittelen «Suppe i Sentrum» at hvis ditt parti «stjeler» 20.000 stemmer i Oslo fra hver av de tre som er nærmest i slekt med dere, MDG, Venstre og KrF, så kan det ende med at alle, inkludert Sentrum, blir uten mandat på Stortinget. Er det en konspiratorisk plan her om å fullføre jobben som Erna Solberg nesten har fullført med å utradere sentrum i norsk politikk?
- Rønsen har et poeng. Vi er jo klar over at vi konkurrerer om noen av de samme velgerne, men vi kan ikke la være å stille til valg fordi om vi ser at andre kan tape oppslutning. Vårt hovedmål er å skaffe landet ei ny regjering, og vi tenker langsiktig. Dessuten tror vi at vi kan appellere til mange av de som ikke har vært aktive ved valg. Politikerforakten og velgerflukten er stor. Vi vil representere noe nytt i norsk politikk, også når det gjelder form og debattkultur. Folk ønsker konkret handling basert på humanitet, nestekjærlighet og solidaritet, og det skal være vårt DNA.
- Er regjeringspartiene for kyniske, mener du?
-Ja, se bare på Moria-håndteringa. Det er et konkret eksempel, men dette handler like mye om en retorikk som har bygd seg opp over tid, anført av Listhaug og andre og som gjør at vi snakker annerledes om medmennesker nå enn for få år siden. Ord betyr noe.
- Du nevner Moria, men du mener vel ikke at Norges humanitet står og faller på antall flykninger vi tar imot fra Moria-leiren? Det fins jo talløse leire både i Hellas og Italia, i hele Midt-Østen osv. Er svaret åpne grenser?
- Nei, jeg er ikke for åpne grenser. Men vi kunne vist atskillig større raushet overfor noen av verdens mange millioner flyktninger.
For EØS – uten standpunkt til EU
- Men her går vel både KrF og Venstre dere i næringa. Og attpå til legger dere Sentrum i kjølvannet på det nyomvendte ja-til-EU-partiet Venstre og slår ring om EØS-avtalen. Det er ikke spesielt originalt … Geir Lippestad framholder sosial bærekraft og bekjemping av økende forskjeller som sentrale for partiet ditt. Men det er vel allment erkjent at EØS-avtalen ikke gjør arbeidet mot sosial dumping og et ryddig arbeidsliv, og dermed kampen mot økt ulikhet, enklere. Har du bytta ut KrFs Vårherre i politikken med den hellige alminnelige EØS-avtalen som snart et samstemt politisk partisystem tilber?
- Vi ønsker å sikre EØS-avtalen, den er avgjørende for norsk handel og næringsliv. Vi har tro på internasjonalt og europeisk samarbeid for å løse de krisene vi står i. Men EU-saken har ikke vært diskutert av oss stiftere. Her vil programarbeid – og til slutt folkeavstemming bli avgjørende.
- Bærekraftsmålene tar inn i seg utfordringene med anstendig arbeid og økonomisk vekst. Herunder sosial dumping og moderne former for menneskehandel. Bærekraftsmålene er internasjonalt anerkjent og skal være rettesnor for vår politikk for å oppnå ikke bare sosial bærekraft, men også økonomisk bærekraft og klima- og miljømessig bærekraft. Her skal ikke finnes hellige kyr, men fokus på å nå de målene vi har satt oss.
Irene Solli hadde sin oppvekst på Slettheia, og har 15 års medlemskap i KrF i Kristiansand bak seg etter mange år som Høyre-velger. Hun satt som nestleder i Agder KrF, satt i sentralstyret for KrF Kvinner og har vært vararepresentant for KrF til fylkestinget og bystyret i Kristiansand. Mange vil huske at hun sto fram som en tydelig kritiker av Ropstad-linja under den harde striden mellom de «blå» og de «røde» for to år siden. Hun var tilhenger av Hareides blokkuavhengige linje, ei linje Solli for øvrig knytter tilbake til Jon Lilletun, KrF-høvdingen i Agder som hun rakk å bli kjent med og fikk den dypeste respekt for før han døde i 2006. Ropstad-linja sto sterkere i Agder og i Sollis hjemby enn de fleste andre steder; hun antar at kanskje en tredel av KrFs medlemmer i Kristiansand støttet Hareide.
Et KrF som kun er for Israel og mot abort blir kristenmoralister
- Blokkuavhengigheten har alltid vært viktig å kommunisere for meg da jeg var med i KrF. Men i det høyreorienterte Kristiansands-partiet ynder ledelsen å kalle seg «ikke-sosialistisk», enda det ikke står i programmet. KrFs samarbeid i årevis med Høyre/FrP har plaga meg. Nå er kursen lagt også på landsplan, så etter at KrF i regjering framsto med en særdeles inkonsekvent behandling av sakene om papirløse flyktninger og konverteringsterapi i fjor, så meldte jeg meg ut i januar i år, sier Irene Solli som har et tydelig råd til ledelsen i sitt gamle parti:
- Hvis KrF fokuserer på et blindt forsvar av Israel, kamp mot de homofiles rettigheter og mot retten til abort, blir det et smalt parti hvor åpenheten og folkeligheten forsvinner. Da har de tatt skrittet fra kristen etikk til kristenmoralisme.
- Men nå har til og med din helt Hareide gått hen og blitt et alibi for Ropstad-linjas suksess. Han viser skremmende takter når han går ut og vil endre vårt grunnleggende syn på jernbanens framtid her til lands ved å revidere flere tidligere vedtatte utbygginger. Skuffer han deg?
- Vel, hans utspill om at «toget er gått» ble moderert noen dager seinere. Når det gjelder hans inntreden i regjeringen så har jeg forståelse for at det er enhver politikers drøm å få en statsrådspost. Men det har selvsagt bidratt til å samle KrF på den nye linja. Dermed har mange medlemmer og velgere blitt satt i skvis.
- Ser du en sammenheng mellom Jan Bøhlers partiskifte og dannelsen av Sentrum?
-Ja, jeg tror det er et uttrykk for at de gamle partiene er blitt for gamle. De treffer ikke lenger tidsånden. Da får man denne typen oppbrudd på kryss og tvers, avslutter Irene Solli.
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no