• Argument

Nominasjonstider

Kronikk 06.05.2022: Til tross for rause løfter om å øke kvinneandelen i politiske styrer og utvalg dominerer fortsatt menn i det politiske landskap. Det er viktig at de politiske aktører gjenspeiler kjønnssammensetningen i befolkningen mener politisk veteran og tidligere statssekretær Randi Øverland (Ap).


Illustrasjon: T. Vestaas


Av Randi Øverland, publisert 06.05.2022


Kristiansand Høyre er først ute. De har allerede spurt de 400 medlemmene sine om hvem de ønsker skal være partiets ordførerkandidat til kommunevalget i 2023. De har tre kandidater, to menn og en kvinne. 211 av medlemmene har gitt tilbakemelding. Den kvinnelige kandidaten fikk 36 prosent av stemmene, mens de to mannlige kandidatene fikk 32 %prosent hver. Disse tilbakemeldingene skal brukes av den valgte nominasjonskomiteen, som igjen skal anbefale Kristiansand Høyre hvem de synes skal toppe den endelige lista.


De politiske partiene er altså i full gang med å forberede nominasjonen. Vi har sett at ordførerkandidater dukker opp. Noen er allerede ute og markerer seg. I de største partiene, Ap og H, har vi sett at det er flere kandidater som nå ønsker dette viktige lokalpolitiske vervet. Og det er interessant å følge med hvordan de ulike partiene tenker i forhold til hvem de skal la seg representere med – hvem som befolkningen i Kristiansand kommune skal kunne stemme på i september neste år.


Status

For en som har jobbet med og vært opptatt av likestilling og nominasjon i flere tiår, er det nedstemmende å analysere kjønnsfordelingen i bystyret inneværende periode.

Av 71 representanter i Kristiansand bystyre, er det 27 kvinner. Det er 38 prosent av bystyret. I forrige periode var det 41,5 prosent kvinner. Til sammenligning er kvinneandelen på Stortinget 45prosent.


Det går ikke lenger framover når det gjelder likeverdig representasjon i vårt lokale nærdemokrati. Og som vi ser allerede nå, ligger prosentdelen som ønsker en kvinnelig ordførerkandidat i Høyre, omtrent på linje med kvinnerepresentasjonen i dagens bystyre. Jeg tror det fortsatt handler om tradisjonell tenking og fastlåste holdninger.


Kristiansand bystyre består av 12 partier og fire uavhengige representanter. Ser vi nærmere på partiene, er det Kristelig folkeparti, Fremskrittspartiet og Demokratene som har 25 prosent eller lavere kvinneandel. SP er i en egen kategori med kun menn i en bystyregruppe på 4.

Venstre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og de uavhengige har like mange kvinner som menn i bystyret. De som peker seg spesielt ut er Miljøpartiet De Grønne med hele 5 kvinner av 6 representanter. Det er en kvinneandel på 83 prosent, og hjelper godt når vi regner ut prosentandelen kvinner i bystyret totalt. Det som betyr mest er likevel hvordan kvinnerepresentasjonen er i de største partiene. Ap og H fikk i utgangspunktet 13 representanter hver i bystyret. Ap fikk inn 30,7 prosent kvinner, mens Høyre fikk inn 38,5 prosent.


Maktfordeling

Hver bystyrerepresentant er som regel med i et utvalg, enten vi snakker om oppvekst, kultur, helse osv.. Av de 11 utvalgene som medlemmene primært fordeles på, har alle unntatt ett, mannlig leder. Det er det kanskje ikke så mange som tenker over, men dette viser tydelig hvordan maktforholdene er i Kristiansand.


Vi har like mange kvinner og menn i byen vår, og vi kan med sikkerhet konkludere med at maktforholdene i bystyret ikke på noen måte speiler innbyggerne når det gjelder kjønnsfordeling i vårt lokale demokrati.

Tallenes tale er klar. De forteller oss om holdninger her på Sørlandet og i Kristiansand. Kristiansands innbyggertall utgjør over 1/3 av Agders befolkning. I tillegg sier tallene noe om partiene og partiene sine velgere. I de siste valgene har de fleste partiene hatt like mange kvinner som menn på listene sine. De fleste setter systematisk kvinner og menn på annen hver plass. Likevel blir flest menn stemt inn. Vi vet at det ikke er lov å stryke noen, men vi har som stemmeberettigede lov til sette ekstra kryss på den eller de kandidatene vi ønsker å gi en ekstra stemme. Det er her holdningene avsløres! Velgerne gir ekstra kryss til flere menn enn kvinner. På den måten rykker flere menn enn kvinnene inn i bystyret, selv om kvinnene i utgangspunktet kan ha stått langt foran mennene på lista. Det er med andre ord de som endrer på listene som har avgjørende innflytelse på hvem som kommer inn i bystyret, og dermed kjønnsfordelingen.


Likeverd og likestilling

Vi vet at Kristiansand og Sørlandet generelt, ligger lavt på ulike likestillingsparametere. Det påvirker høyst sannsynlig også representasjonen i besluttende organer. Det er viktig for landsdelen å ta utfordringen på alvor. Det er avgjørende viktig at partiene fortsetter å sette opp lister med kvinner og menn på annen hver plass. Videre er det viktig at det er kvinner på førsteplassene. Til inneværende bystyreperiode var det seks lister av de som kom inn i bystyret, som hadde kvinne på førsteplass. Det var de relativt små partiene Rødt, SV, V, De kristne, Pensjonistpartiet og MDG. Alle kvinnene kom inn, men likevel fikk de ikke lederverv i utvalg. Det vi registrerer er at de markerer seg godt som gruppeledere, er aktive i debattene og fremmer forslag. Det er viktig – ikke minst i forhold til kommende valg.

Vi vet hvem de er, og i tillegg har de fått god erfaring. Det er viktig at de ønsker gjenvalg. Sørgelig mange kvinner har hatt en tendens til å gi seg etter en periode. De orker ikke mer. Kanskje noen synes at de blir for lite lyttet til. Men de er uten tvil dyktige, like dyktige som sine mannlige kolleger i bystyret. Så det er å håpe at velgerne også oppdager at det er en egenverdi at bystyret speiler sammensetningen i befolkningen bedre, også når det gjelder kjønnssammensetningen.



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no