top of page
  • Forfatterens bildeArgument

Nedgang i fødselstall

Kronikk 16.06.2023: Fødselsraten faller i Norge som i de fleste andre land i Europa. Vi er på vei ned mot asiatiske nivå for fødsler, og kan bli en nasjon med en stillestående og aldrende befolkning.


Illustrasjon: Nyfødt baby, foto Wikimedia Commons

Av Chr. Anton Smedshaug, publisert 16.06.2023


Norske kvinner føder færre barn enn de ønsker

I 2010 fødte norske kvinner i snitt 1,9 barn. I 2022 falt tallet til 1,41, en nedgang fra 1,55 i 2021. En liten økning etter koronaen ble dermed erstattet av et større fall året etter. Utviklingen krever en kritisk gjennomgang, spesielt når vi vet at Norge vil ha en av de høyeste inntektene i verden, en velferdsmodell som vi er stolte av, og en stat med stor innflytelse og mulighet til å finansiere viktige sosiale tiltak. Videre ønsker norske kvinner 2,4 barn i snitt, ifølge undersøkelser.

Utfordringen har nådd regjeringen, og barne- og familieminister Kjersti Toppe slår fast at «får folk færre barn enn de ønsker, er det noe alvorlig galt».


Internasjonal trend

Utviklingen er likevel ikke unik. Det samme ser vi i de andre nordiske landene, der Finland har nådd det laveste nivået med 1,25 barn per kvinne. Og selv Island, som lenge lå høyt, har falt fra 2,1 i 2012 til 1,6 i dag. I alle de nordiske landene har fødselstallene falt med mellom 20 og 30 prosent på et tiår, til tross for den nordiske velferdsmodellen.

Vi er på vei mot det asiatiske lavnivået på mellom 1,0 og 1,3 barn, som har preget Øst-Asia, hvor Kina også nå er nede på 1,2 og faktisk lavere enn Japan på 1,25. Sør-Korea har stupt til 0,78 barn per kvinne innen 2022, og som en intervjuperson sa: «Det koster 800 000 dollar å kjøpe en leilighet i nærheten av Seoul», mens andre sier at de flytter tilbake til foreldrene sine – med barn. Det er det ingen grenser for hvor lave fødselstall kan være i et økonomisk stresset system.


Frankrike

Frankrike holdt ut lenge, og de har foreløpig stabilisert seg på litt over 1,8, noe som har vært pluss/minus siden 1980-tallet. I Frankrike tilbys familier støtte til barnet er 20 år (hvis det ikke tjener mer enn 982 euro per måned). Støtten stiger betydelig for barn nummer tre og fire og styrkes dersom inntekten er lav. Det er ulike nivåer av støtte til barnepass etc., i tillegg er det egne skatteklasser etter antall barn og inntekt.


Ungarn mot strømmen

Det eneste landet som går mot strømmen er Ungarn. I 2010 hadde landet 1,2 barn per kvinne, for 2021 var tallet 1,59, og for 2022 1,52. Hva kan det skyldes?

De har i hvert fall satset. Tiltakene inkluderer lavere renter på boliglån og skattefritak i inntil 30 år dersom en kvinne får barn i 20-årene, og skattefritak (ingen inntektsskatt) resten av livet dersom en kvinne får totalt 4 barn. Ved å få barn før fylte 30 år overtas lånet av staten frem til fylte 30. Ved å få 3 barn slettes studielånet for mor. I en periode var det også tilskudd til større bil fra barn nummer tre. Dette tyder på at man ved å forbedre det materielle grunnlaget kan snu trenden. Samtidig har kvinnelig yrkesdeltakelse økt. Men det er ikke gratis: Ungarn anslår at 6,2 prosent av BNP brukes på familiepolitikk.


Økonomi

I Norge kan man trygt si at reguleringer og permisjonsordninger er rimelig tilfredsstillende, og disse har også blitt stadig bedre siden 2010, da antallet fødsler toppet seg. Med mindre det har vært et betydelig mentalitetsskifte blant unge voksne etter 2010, er det rimelig å se på økonomiske forhold for å forklare stupet i fødselstall i Norden. Det er knapt mulig å se oss selv som vellykkede velferdsstater dersom vi skal havne på nivå med Øst-Asia. Slik Finland nå har gjort, hvor det visstnok selges mer bleier til eldre enn til unge.


Boligpriser

Høye boligpriser og mangel på familieboliger for samfunnets viktigste personer, det vil si de mellom 25 og 40 år, er trolig stadig mer avgjørende. I perioden nye familier skal ta beslutninger for egen fremtid, må også levekårene være tilrettelagt. I Oslo er boligprisnivået mer enn doblet i perioden 2010 til 2022, mens inntektsveksten har vært litt under 50 prosent i gjennomsnitt i samme periode. Demograf Vegard Skirbekk ved FHI har den siste tiden understreket at mangel på egnede boliger trolig er en undervurdert årsak.


Hva kan gjøres?

Det kan ikke være slik at det skal være et familiært generasjonsprosjekt å få unge voksne inn i passende boliger, og på den måten igjen gjøre fremtiden avhengig av en heldig økonomisk familiebakgrunn. Med andre ord: Vi må prioritere.

Barnefamilier bør kanskje prioriteres foran rekkehus og ulike egnede boligformer?

Kanskje vi bør stille større krav til egnede familieboliger i nye prosjekter, og kanskje innføre redusert pris på utvalgte? SVs forslag om å slippe dokumentavgiften bør kanskje bare gjelde barnefamilier?

Videre kan vi utvikle ungarske løsninger også for Norge, der barnefamilier får gunstige låneordninger og ettergivelse av studielån. Eller som Frankrike innføre gunstige skatteordninger for familier med flere barn.


Stillestående og aldrende?

Velferdsmodellen vår kan gjøre det bedre enn dette. Ellers har den sluttet å fungere etter hensikten, og vi vil alle bli som Japan, stillestående og aldrende. Det store prosjektet til den forrige rødgrønne regjeringen var lavere barnehagepriser. Bør bedre forhold for barnefamilier være en av de store sakene for denne regjeringen?



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no


Comentarios


bottom of page