Kommentar 9.9.2021: Vi har sett nærmere på Fædrelandsvennens årsregnskap og årsmelding for 2020. Det kan se ut til at nedgangen har stoppet opp, og at avisen kan holde stillingen som landsdelens ledende avis. Men selv om faren for innleggelse på "intensiven" foreløpig er over er det fortsatt et stykke igjen til mediehuset er over kneiken.
Av Bernt H. Utne, publisert 9.9.2021
Selvros skal man lytte til, for som regel kommer det fra hjertet. Det var derfor med stor interesse vi leste Fædrelandsvennens økonomiske analyse av seg selv. I en stort oppslått artikkel 26.juni fremlegger Rune Øidne Reinertsen avisens årsresultat. Og ikke uventet sitter superlativene løst hos sjefsredaktør og administrerende direktør Eivind Ljøstad. "Markert fremgang" og "betydelige bedring i den daglige driften" sier han i overskriften og innledningen til artikkelen.
Argument Agder har sett nærmere på regnskapet og årsmeldingen. Selv om disse dokumentene har foreligget en god stund har det dessverre tatt lengre tid enn ventet å få nødvendig innsyn. Vår grundige gjennomgang og analyse ved revisor Aage P. Danielsen viser et mer nøkternt resultat enn hva Fædrelandsvennen skriver. Det kan se ut til at mediehusets nedgang har stoppet opp, og at avisen er i ferd med å konsolidere stillingen. Men det er fortsatt en del "skjær i sjøen", og faren for en ytterligere nedgang er langt fra over.
Å presentere prosentuelle utviklingstrekk er en velkjent metode for å dekke over ubehagelige fakta og dermed "sminke" resultatet.
Noen faresignaler er åpenbare. I Reinertsens artikkel presenteres utviklingen i prosent-andeler i forhold til fjoråret, og ikke i absolutte tall. Vi får eksempelvis vite at "annonseinntektenes andel sank fra 45 prosent til 39,6 prosent". Hva det utgjør i kroner og øre fremkommer ikke. Å presentere prosentuelle utviklingstrekk er en velkjent metode for å dekke over ubehagelige fakta og dermed "sminke" resultatet.
Nedgang i antall lesere
Antall lesere av Fædrelandsvennen viser fortsatt en negativ trend. På landsbasis økte antall avislesere i 2020, og bare to av de 17 største avisene i Norge hadde nedgang i antall lesere. Fædrelandsvennen var den ene av de to.
Fra ytelsespensjon til innskuddspensjon
Men viktigst er overgangen fra ytelsespensjon til innskuddspensjon. Dette er et tiltak som firmaer og private organisasjoner ofte griper til når økonomien går dårlig. De ansatte har tidligere hatt en gunstig ytelsesbasert pensjonsordning, med høyere ytelser enn det som er vanlig ellers i næringslivet. Når Fædrelandsvennen nå endrer pensjonssystemet betyr det at de ansatte som blir omfattet av pensjonsendringen får en lavere garantert livslønn. Noen vil hevde at det avhenger av investeringsprofilen på egen innskuddspensjon og aksjemarkedets utvikling, men som regel gir en innskuddspensjon lavere sluttutbetaling enn en ytelsespensjon.
Fædrelandsvennen har dermed som et engangstilfelle redusert samlede personalkostnader med 31 millioner kroner. Dette er det viktigste bidraget til overskuddet som var på ca. 41 millioner kroner. Selve driften gikk i pluss med ca. 10 millioner, men det skyldes for en stor del at utgiftene i koronaåret 2020 sank mer enn driftsinntektene.
Berettiget koronastøtte ?
Fallet i annonseinntekter var dramatisk, og som kompensasjon for fallet mottok avisen over 4 millioner kroner i koronastøtte. Disse er medregnet i driftsresultatet på 10 millioner kroner. Med et overskudd på 41 millioner, som utgjør nærmere 20 % av de samlede inntektene på 219 mill, kan det stilles spørsmål ved om grunnlaget for mottak av koronastøtten var godt nok.
Etter at de gamle eierne solgte seg ut er egenkapitalen betydelig redusert, og abonnentenes forskuddsbetaling er derfor en viktig del av avisens driftskapital.
Det er grunn til å merke seg at ettersom Fædrelandsvennen er en abonnementsavis, hvor kundene betaler på forskudd, vil avisen hele tiden ha en gjeld til abonnentene for ikke-leverte aviser. Etter at de gamle eierne solgte seg ut er egenkapitalen betydelig redusert, og abonnentenes forskuddsbetaling er blitt en viktig del av avisens driftskapital.
Samlet sett humper Fædrelandsvennen videre. En nøktern optimisme kan forsvares, men det er fortsatt betydelig usikkerhet for fremtiden. Viktigst er spørsmålet om nedgangen i antall lesere stopper opp, og om annonseinntektene vil komme tilbake på gammelt nivå etter at pandemien er over. Inntil videre ligger monopolavisen i "stabilt sideleie". Faren for innleggelse på intensiven med behov for respirator er foreløpig over.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no