top of page
  • Forfatterens bildeArgument

Lavspenning i nord er i norsk og russisk interesse

Kronikk 18.09.2023: Med de nordiske land, Finland, Sverige og Norge, som en del av ansvarsområdet til den amerikanske atlanterhavskommandoen i Norfolk (Virginia) er den militære lavspenning vi har hatt i Norden i fare.


Illustrasjon: Nordisk militært samarbeid, foto Forsvaret

Av Jacob Børresen, publisert 18.09.2023


Konsekvensene for norsk lavspenningspolitikk i nordområdene av at det er besluttet at området, inkludert Norges, Sveriges og Finlands territorier skal være del av ansvarsområdet til Joint Force Command (JFC) i Norfolk Virginia i USA har opptatt meg meget i den senere tid. Alternativet, som ble forkastet, var at finsk og svensk territorium skulle inngå i ansvarsområdet til den europeiske JFC i Brunssum, slik norsk territorium har vært til nå, og at JFC Norfolks ansvarsområde skulle begrenses til havområdene i nord. Det er en del av bildet at Finland ikke utelukker allierte baser på finsk jord med permanent tilstedeværelse av flernasjonale styrker under operativ kontroll av NATO.

Mens krigen i Ukraina betyr en tidsbegrenset høy spenning, vil de nordiske landenes plassering i NATOs nye kommandostruktur kunne føre til varig høy politisk og militær spenning i nordområdene.

Som under den kalde krigen vil det bli utarbeidet innsatsplaner, såkalte Contingency Plans, for forsvar av området i tilfelle krise og krig med Russland. Men nå under ledelse av JFC Norfolk. Og som under den kalde krigen vil disse planene måtte øves regelmessig i fredstid, under ledelse av JFC Norfolk. Men den landmilitære trusselen mot Norge er en annen enn under dnl kalde krigen, hvor Finnmark skulle evakueres og angriperen skulle stanses i Indre Troms. Sovjeterne var ventet å komme over grensen i Finnmark, og gjennom Finland ned til Skibotn. Med Finland i NATO blir Finnmark derimot et militært nøkkelområde, som flankesikring av hovedfronten i nord på grensen mellom Finland og Russland. Realistiske contingency-øvelser vil derfor måtte foregå i Finnmark og Finland, nær opp til grensen mot Russland. Og øvelsene vil være planlagt og ledet fra USA. Skjer dette, kan vi skyte en hvit pil etter norsk tradisjonell lavspenningspolitikk, med de konsekvensene det vil få for norsk handlefrihet i nordområdene. Viktige sivile politikkområder som ressursforvaltning, polarforskning osv. vil kunne komme til å måtte vike til fordel for militære hensyn.


Så vil mange si at dette er en uunngåelig konsekvens av Russlands angrep på Ukraina, som har vist at Russland er en aggressiv stat som ikke nøler med å bruke militær makt for å oppnå politiske målsettinger. Underforstått at faren for et russisk angrep på Norge har økt.

Jeg vil avvise den påstanden. Sovjetunionen hadde aldri territorielle ambisjoner i Norge, og Russland har det ikke nå. Og Russland er like interessert i lavspenning i nordområdene, som Sovjetunionen var det under den kalde krigen, på grunn av sårbarheten til basekomplekset på Kolahalvøya. Årsaken til at trusselen om et russisk angrep på Norge øker er derfor ikke først og fremst krigen i Ukraina, selv om den økte spenningen mellom Russland og Vesten, som konsekvens av krigen, øker risikoen for direkte konfrontasjon mellom Russland og NATO. Men at Norden med dette kan komme til å bli et nytt militært konfrontasjonsområde mellom Russland og NATO med store styrker utplassert på begge sider slik Tyskland var det under den kalde krigen. Mens krigen i Ukraina betyr en tidsbegrenset høy spenning, vil de nordiske landenes plassering i NATOs nye kommandostruktur kunne føre til varig høy politisk og militær spenning i nordområdene. Det er ikke i Norges interesse.


Og at Finland og Sverige adopterte den norske modellen med forbud mot allierte baser i fredstid og selvpålagte øvingsbegrensninger.

Jeg ville foretrukket et opplegg mer likt som under den kalde krigen ved at de nordiske land, sammen med de baltiske, var del av europakommandoen JFC Brunssums ansvarsområde. Og at Finland og Sverige adopterte den norske modellen med forbud mot allierte baser i fredstid og selvpålagte øvingsbegrensninger. Da ville utsiktene vært mye større til ny lavspenning i nord, etter at krigen i Ukraina er over. Og lavspenning i nord er en nødvendig forutsetning for effektiv norsk forvaltning og ivaretakelse av norske suverene rettigheter og forpliktelser i nordområdene. Det er i Norges interesse!


Illustrasjon: Jacob Børresen, foto privat

Jacob Børresen (f. 1943) er pensjonert offiser med lang nasjonal og internasjonal erfaring. Han har bl. a vært militær stipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), og var også militær sekretær for forsvarsminister Johan Jørgen Holst (Ap). Børresen har hatt en omfattende publikasjonsvirksomhet i norsk og internasjonal fagpresse om strategi og forsvars- og sikkerhetspolitikk, og har i tillegg utgitt flere hefter og bøker Han er kommunestyremedlem i Horten for Ap.







Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no


תגובות


bottom of page