ANALYSE: Vi går inn i et nytt år hvor det blir spennende å følge en rekke saker, som Kunstsilo, fremtidig havn / Gartnerløkkka / Ytre Ringvei, og stengning av Lundsbroa ! Vi noterer ellers at forhenværende ordfører Harald Furre gjorde en ganske skuffende sorti fra bystyret på tampen av det gamle året.
Av Bernt H. Utne, publisert 4.1.21
Ett år etter at den nye storkommunen Kristiansand var et faktum kan det være på sin plass med en liten analyse av situasjonen. Starten har ikke vært enkel. Sammenslåingen av gamle Kristiansand med Søgne og Sogndalen ble presset gjennom av Høyres ledelse, åpenbart godt hjulpet av velvillige krefter innen Fylkesmannens stab. Ordførerne i Songdalen og Søgne sviktet også sine innbyggere ved å gå imot resultatene i folkeavstemminger og innbyggerundersøkelser. På veien fra Fylkesmannen til Stortinget ble to nei og ett ja i kommuneavstemningene på uklart vis til to ja og ett nei. Derved var betingelsene for tvangssammenslåing oppfylt. Den slags blir det forviklinger av, særlig når velgerne i etterhånd fikk anledning til å si sitt. Valgresultatet ble alt annet enn som forventet, særlig for styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet.
Arbeiderpartiet ble den største taperen med en tilbakegang på om lag en tredjedel av stemmene, men det var for Høyre at nederlaget smertet mest. Mens Ap gjennom dyktig politisk håndverk med et nødskrik klarte å klore til seg ordførervervet, satt Høyre tomhendt tilbake. Sjokket var tungt å bære, særlig for partiets frontfigur Harald Furre. Nå er det å tape et valg en ærlig sak, for i et demokrati er det velgerne som er sjefene. Når man stiller seg til disposisjon for valg til et offentlig verv som Furre gjorde, på kumulert plass, må man vise såpass respekt for de velgere som har stemt på en at man sitter valgperioden ut. Det burde være en æressak.
Ved iherdig innsats i bystyret gjennom hele valgperioden kunne Furre kjempet for å vinne ordførerkjedet tilbake ved neste korsvei, og således tatt ansvar for å rette opp fadesen. Slik kunne han vist et sant demokratisk sinnelag, som hadde avtjent respekt fra tilhengere og politiske motstandere. Dessverre valgte han å søke fritak fra bystyrevervet, med en begrunnelse som ikke ble støttet av kommuneadvokaten. Bystyrets flertall fulgte imidlertid ikke kommuneadvokatens tilrådning, og forseglet dermed Furres tragiske politiske endeligt. Tragedien ligger ikke i valgnederlaget, men i hvordan han (og partiet) manglet evnen til å takle velgernes dom.
Inn i det nye bystyret har det kommet en fargerik forsamling av forskjellige personligheter med stor variasjon i fremtreden og politisk ståsted. Når stemmeforholdene mellom blokkene i bystyret er så like som de nå er, innebærer det betydelig usikkerhet om den politiske retning. Av de sakene som vil prege debatten i 2021 er trolig fremdriften i kunstsiloprosjektet den aller viktigste. Som vi har redegjort for i en lengre artikkelserie hviler dette prosjektet på ustabil grunn. Prosjektrisikoen er stor og underkommunisert. Kunstsiloprosjektet bør derfor følges nøye, og ingen må bli overrasket om det skulle det dukke opp nye og hittil ukjente hindringer for realiseringen.
Dernest ser det ut til at spørsmålet om mobilitet i byens sentrale områder kan utvikle seg til et hett polisk tema. Prøvestengingen for privatbiler på den gamle Lundsbroa vil utvilsomt ramme eldre i bykjernen, både i Kvadraturen og på Lundsida. Det er blitt en flott gang- og sykkelbro over Otra like nord for den gamle broa, og prøvestengningen for privatbiler på gamlebroa kan vise seg vanskelig å forsvare politisk. Ikke alle er så mobile at de kan dekke sitt mobilitetsbehov med sykkel, og med et økende antall boliger i bykjernen særlig tilrettelagt for velstående, eldre boligkjøpere er den politiske risiko betydelig. Det er store velgermasser som vil bli berørt - ressurssterke velgere som ikke uten videre vil akseptere dypere begrensninger i bevegeligheten rundt boområdet.
Havnedebatten sammen med ringveien og utbyggingen av Gartnerløkka vil fortsatt prege den offentlige debatt. Og over det hele svever følgene av kommunesammenslåingen. Vest i kommunen er motstanden betydelig, og skulle Senterpartiet gjøre et knallvalg til høsten, kan en reversering av sammenslåingsprosessen ikke utelukkes. Det er i den gamle håndverkerbygda Søgne bitterheten er sterkest og frontene mest uforsonlige. For Høyre, som tidligere har stått sterkt i denne delen av den nye storkommunen, skal det holde hardt å reparere skadene etter tvangssammenslåingen. Mye avhenger av hvordan den nye politiske og administrative ledelsen håndterer de praktiske sidene ved sammenslåingen. Her har ordfører Jan Oddvar Skisland og kommunedirektør Camilla Dunsæd en stor oppgave med å bygge de nødvendige broer over kløfter som kan synes bredere og dypere enn mange har forestilt seg.
Det kommende året byr på store utfordringer som det skal bli spennende å følge.