• Argument

Kraftkablene til utlandet – åpne spørsmål til Statkraft, NVE og Agder Energi

Kronikk 05.08.2022: Revisor Aage P. Danielsen går i denne kronikken nærmere inn på bakgrunnen og begrunnelsen for utenlandskablene, og stiller de ansvarlige noen kritiske spørsmål.


Illustrasjon: T. Vestaas


Av Aage P. Danielsen , publisert 05.08.2022


I disse tider der strømprisen når astronomiske høyder kan det være på sin plass å se på hva som var (og er?) beslutningsgrunnlaget både for de kablene som er etablert, og den som foreløpig er lagt på is.


NorthConnect er et samarbeidsprosjekt mellom «de store» kraftprodusentene i Norge og Sverige. De ønsket å anlegge en ny kabel til Scotland. Prosjektet er (heldigvis) satt på vent av den nåværende regjering. Men på nettsiden til prosjektet er det mye interessant informasjon som begrunner behovet for kabelen. Og sammenholdt med dagens situasjon er disse ganske oppsiktsvekkende. Sitatene og artiklene finnes her.

Begrunnelsen for denne kabelen skiller seg ikke ut fra de øvrige som allerede forbinder oss med utlandet ut over at den vil innebære ytterligere muligheter for eksport av norsk kraft.

Begrunnelsen for kabelen er i hovedsak knyttet til fire forhold;

  • Det er overskuddskraft som skal eksporteres

  • Kabelen skal ikke gi høyere kraftpriser i Norge

  • Den skal gi oss (Norge) økte inntekter (inntekter ut over det som salg/lagring i Norge ville gitt)

  • Den skal gi mulighet for import av kraft til Norge i såkalte tørrår.

I dag stiller vi oss spørsmål med hva som egentlig har skjedd. Og ingen kan gi oss en god forklaring på hvorfor vi som bor i det distriktet som har kablene har de høyeste kraftprisene i landet. På tross av at vi har de største flerårsmagasinene og en betydelig overkapasitet på produksjon av kraft i egen region. Og ingen tør? å fortelle oss hvor lenge dette vil vare.

Disse spørsmålene er avgjørende betydning for hele landsdelen. Den kan ikke leve med at produksjonskostnadene mangedobles for svært mange små og mellomstore bedrifter. Den kan ikke leve med at vi som bor her uansett støtteordninger vil ha de høyeste kraftprisene i landet.


Vi sitter igjen som svarteper i et spill ingen kan forklare hvem som har laget reglene, og hva de består i.

Er det takken for at vi har stilt våre naturressurser til disposisjon for storsamfunnet i form av landskap pepret med vindmøller og vannfall som daglig gir ulemper for oss? Vi sitter igjen som svarteper i et spill ingen kan forklare hvem som har laget reglene, og hva de består i.

Vi krever svar. Vi vil vite hva vi kan forholde oss til. Ikke bare i dag og i morgen, men i årene som kommer. For kablene ligger der. De blir ikke borte.


Spørsmål del 1

går til Konserndirektør i Statkraft, Christian Rynning Tønnesen, og er basert på følgende sitat fra en nettkronikk 16.mars 2020 gjengitt på den nevnte nettsida slik:

«Kraftkabler kan brukes til å eksportere eller importere strøm, avhengig av om et land produserer mer eller mindre kraft enn landet forbruker selv.

Slike kabler gjør at britene kan importere vannkraft fra Norge de dagene det er lite vind og høye kraftpriser hos dem og selge kraft til Norge på dager med mye vind og lave kraftpriser der.

Norge kan selge dyr og kjøpe billig kraft, og utvekslingene vil gi god samfunnsmessig lønnsomhet.

NVE har beregnet at gjennomsnittlig kraftpris vil øke med 1 – 3 øre/kWh, men på grunn av all den fornybare kraften som bygges ut, vil kraftprisene være lave i utgangspunktet. Dersom man ønsker å hindre en prisøkning for norske forbrukere, kan et godt alternativ være å senke elavgiften som har økt over en lengere periode»

Vi stiller derfor følgende spørsmål:

  • Mener du at situasjonen i Norge i dag er slik at vi produserer mer kraft enn vi forbruker selv og at det derfor er grunn til å være netto eksportør?

  • Er det nå slik at vi selger dyr og kjøpe billig kraft?

  • Elavgiften ble jo senket for perioden januar til mars 2022 med ca 7 øre, mener du dette har hatt den tilstrekkelige virkning på kraftprisen?


Spørsmål del 2

går til NVE.

Spørsmålene er knyttet til utsagn på samme nettsted, og jeg kan derfor ikke innestå for at det NorthConnect oppgir er korrekt, men antar at de seriøse deltagerne i dette prosjektsamarbeidet kan bekrefte disse.

Det første spørsmålet er knyttet til utsagnet om økte kraftpriser med fra 1 – 3 øre/kWh som Rynning Tønnesen over oppgir med NVE som kilde.

  • Hvilke analyser baserte dette seg på, og hvorledes vurderer NVE dette utsagnet i dag?

Det neste spørsmålet er basert på følgende sitat fra NortConnect sine prosjekt - og kommunikasjonsansvarlige, Tommy Løvstad og Lars Lermoen i en artikkel datert den 18.2 2020 på nettstedet, og er slik;

Norge, og spesielt Sverige bygger ut store mengder fornybar energi. NVE og svenske energimyndigheters analyser viser et energioverskudd i det norsk-svenske markedet allerede om to år. Vi snakker altså om et kraftoverskudd tilsvarende en tredjedel (50 TWh) av dagens forbruk i Norge.

Både Statkraft, Statnett og NVE er enige om at det kommer inn ny kraft raskere enn etterspørselen vokser, slik at kraftprisene faller

Vårt spørsmål blir da:

  • Krigen i Ukraina kan neppe ha innvirket på utbyggingen i Norge og Sverige. Er det slik at nå kommer inn ny kraft raskere enn etterspørselen, og hva er i tilfelle da årsaken til at prisene ikke faller, men når all time high?

Spørsmål del 3

går til Steffen Syversen, konserndirektør i Agder Energi, og er basert på hans kronikk i VG den 6.12.2019 med tittelen Klimafiendtlig kabelpopulisme der vi siterer følgende;

Vannkraft er ikke en begrenset lagervare som blir «støvsugd eller utsolgt». Vannkraft produseres hele tiden. Periodisk kan vi ha lav magasinfylling, men det skyldes ikke krafteksport. Det skyldes kombinasjon av tørrår og kalde vintre og da har vi heldigvis mellomlandskabler som kan gjøre at vi kan importere kraften vi trenger. Det har selvsagt aldri skjedd og vil aldri skje at noen har sagt nei til industrikraftavtaler av mangel på kraft. Det er mer enn nok kraft til alle hos kraftselskapene og kraftmarkedet vi er en del av.

  • Står du ved dette i dag? Mener du at vi får fossilfri kraft i retur via kablene?

  • Står du ved at motstand mot kabler er klimafiendtlig og populistisk?

  • Den som fikk seg utlagt å være klimafiendtlig og kabelpopulist var gruppeleder for Rødt i Stortinget. Mener Syversens at det er passende for en leder i et offentlig eid kraftselskap å karakterisere gruppeledere og motstandere av EØS på denne måte?



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no