I løpet av 45 år er Fædrelandsvennens betydelige formue forsvunnet i aksjeavtaler, selskapsdannelser, fusjoner, fisjoner og spesielle overføringer. I 2019 var Fædrelandsvennens egenkapital bare 15 millioner kroner.
I Argument Agder forsøker vi å fortelle den historien, eller de historiene, som Fædrelandsvennen selv ikke fortalte. Det handler om det rike avisselskapet som gav bort alle sine verdier til aksjonærene. Og som deretter betalte leie for å kunne bruke de samme eiendommene og eiendelene. Både gamle og nye eiere har deltatt i tappingen.
Revisor Aage P. Danielsen og journalist Einar Guldvog Staalesen har gravd frem historiene og skrevet tre artikler hver om dem. Danielsen har analysert regnskap fra 2002 til i fjor.
De seks artiklene kommer som serie her i nettmagasinet Argument Agder.
Her følger den siste artikkelen til Aage P. Danielsen.
FÆDRELANDSVENNEN – QUO VADIS ?
Del 3 - Fusjonsfesten
Av Aage P. Danielsen, publisert 13.8.20
Avtalen om fusjon med et nystiftet selskap med 100 000 kroner i egenkapital var allerede inngått i 2007, men ble først gjennomført i 2009. Fusjonen innebar at Fædrelandsvennen AS og Fædrelandsvennen Trykkeri AS ble fusjonert inn i Nye Fvn AS. Før fusjonen var bokført egenkapital i de to selskapene henholdsvis 115 millioner og 27 millioner. Verdien av de to selskapene ble satt til 843 millioner (!) etter at internt aksjeeie var eliminert. Beløpet fordelte seg med 8,3 % på Fædrelandsvennen Trykkeri og 91,7 % på avisselskapet. Samlet egenkapital i selskapene utgjorde 148 millioner kroner.
Det var derfor en betydelig merverdi som ble aksjonærene til del, ikke minst fordi eiendommen på Fiskåtangen var holdt utenfor fusjonen. Det dro ut med gjennomføringen som følge av at den måtte godkjennes av Konkurransetilsynet, og i mellomtida kom finanskrisa i 2008. Oppgjøret til aksjonærene skjedde ved at det ble utstedt vederlagsaksjer i Media Norge AS. Et eksempel på dette er Avisen Agder AS i min fødeby Flekkefjord. De hadde som vederlag for sin eierandel på 2,9 % i Fædrelandsvennen AS og Fædrelandsvennen Trykkeri AS fått 340 000 aksjer i Media Norge AS. I januar 2011 ble disse solgt for 24 650 000 kroner til Schibsted. Det var en kjempedeal, åpenbart basert på fusjonen i 2009, og mer enn de vel noensinne hadde kunnet oppnå ved drift av egen avis.
Tilsvarende oppgjør mottok enkelte andre tidligere aksjonærer, mens ytterligere noen åpenbart fikk oppgjør i Schibsted aksjer. Hva resultatet ble for disse kjenner vi ikke til. Fædrelandsvennen kom tilsynelatende likevel ganske greit ut av dette. Egenkapitalen ved utgangen av året utgjorde 136 millioner etter at resultatet for året ble et underskudd på 1 million.
Taperen er åpenbart avisselskapet Fædrelandsvennen. Det står ribbet tilbake og er prisgitt de nye eierne Polaris Media og Agderposten.
Men for de nye eierne, Media Norge AS, var festen over. Allerede i slutten av 2009 ble verdiene nedskrevet med tilnærmet hele merverdien. I 2011 besluttet hovedeieren Schibsted ASA å avvikle Media Norge AS sin børsnotering, og overtok etter hvert alle aksjene i selskapet, stort sett ved at aksjonærene i Media Norge AS fikk oppgjør i Schibsted ASA aksjer. Men Avisen Agder og enkelte andre fikk kontant oppgjør.
Den 1.1.2010 ble trykkeri-virksomheten skilt ut som et eget selskap igjen og tok med seg 44 millioner av egenkapitalen. Dette gjaldt maskiner og utstyr som Fædrelandsvennen AS, ikke trykkeriet, eide. Ved inngangen til 2010 var derfor Fædrelandsvennen uten maskiner eller annet utstyr som ble benyttet i trykkerivirksomheten. Egenkapitalen ble redusert med 44 millioner som følge av at maskiner m.v. ble skilt ut. Årets overskudd utgjorde 18 millioner. I tillegg ble det i 2010 foretatt en regnskapsmessig prinsippendring som innebar at forpliktelser knyttet til selskapets pensjonsordning ble økt med 54 millioner kroner. Deler av denne (16 millioner) ble reversert i 2013.
Så ved inngangen til 2011 utgjorde egenkapitalen bare 57 millioner kroner. Festen var over.
Fra 2011 til 2019 utgjorde årlige resultater samlet 43,4 millioner kroner. Alt dette og mere til er blitt tatt ut av den nye eieren Schibsted ASA, sist ved at de i 2019 tok ut 26 millioner i utbytte, i et år med overskudd på en knapp million. Så ved inngangen til 2020 har avisselskapet bare igjen en egenkapital på i underkant av 15 millioner kroner.
Hvem tapte - hvem vant ?
Taperen er åpenbart avisselskapet Fædrelandsvennen. Det står ribbet tilbake og er prisgitt de nye eierne Polaris Media og Agderposten. De åpenbare vinnerne er gamle aksjonærer som benyttet anledningen til å realisere Media Norge-aksjene de mottok i tide. Det var tilfelle med Avisen Agder og enkelte andre som fikk oppgjør i 2011. De solgte seg ut til en verdi som i ettertid viste seg å være luftig. Hovedeieren Schibsted ASA sine eiere befinner seg vel et sted imellom vinnerne og taperne. Der befinner kanskje også noen av de opprinnelige aksjonærene seg. Og tapet som Schibsted ASA kan ha hatt, er kanskje ikke det helt store. De eide jo opprinnelig 25 % med en lav kjøpspris, og har fått med seg merverdier i selskaper som er skilt ut, samtidig som de har tatt ut betydelige beløp i utbytter og lignende i sin eiertid.
Quo Vadis?
Ja hvor bærer det hen? Schibsted epoken er over. Den har ikke vært noen suksess for avisen. Polaris Media Sør og nye eiere fra Trøndelag og Arendal vil forhåpentligvis bidra til å få avisselskapet på fote igjen. En egenkapital på 15 millioner er ikke mye å leve på i disse tider. Det utgjør et beløp på 250 000 kroner pr årsverk, der gjennomsnittlig lønnskostnad utgjør noe over 1 million pr årsverk. Og den utgjør 6.5 % av årlige inntekter. Det er ikke mye.
Abonnementsprisen økte kraftig de siste årene i Schibsted epoken, slik at i kroner fikk avisen samme abonnementsinntekt i 2019 som i 2018, selv om opplaget i samme periode ble redusert med 9 % for papiravisen og 3 % for digitalutgaven. Løssalgsprisen er økt fra 35 kroner 1.1.2018 til 45 kroner i 2020.
Så utfordringene er store. Lykke til!
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no