• Argument

Konfliktfri samtale om ytringsfriheten

Reportasje 05.05.2022: Terje Dragseth, utsendt medarbeider fra Argument Agder, var til stede ved paneldebatten under åpninga av Demokratiuka i Kristiansand 3. mai. Her er hans betraktninger.



Fra paneldebatten 3/5 ved åpnniga av Demokratiuka. . Foto: Argument Agder

Av Terje Dragseth, publisert 05.05.2022


"Målsettingen for Demokratiuka er å gjøre Kristiansand til et senter for debatt og utvikling for å styrke menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati», skriver Kristiansand kommune på sine hjemmesider. Demokratiuka (tidligere Europakonferansen) er et samarbeidsprosjekt mellom de store kunst/kulturinstitusjonene i Kristiansand, på rekke og rad: Kilden Teater og Konserthus, UiA, KRS kommune, Europarådet, Kunstsiloen, Cultiva og Arkivet.


Kulturredaksjonen (på lerret i bakgrunnen - «Kulturredaksjonen» mot blå bunn. Hvem er redaktører? Det opplyses ikke.) har innkalt til panelsamtale på Teateret i Kristiansand (ikke å forveksle med Kilden) og stiller spørsmålet «Gjelder ytringsfriheten for alle - om ytringsfrihet, toleranse og ytringsplikt


Argument Agders utsendte medarbeider stiller med penn og notisblokk og kan notere relativt lite oppmøte, kanskje 20-25 personer sitter spredt i det gamle teaterlokalet onsdag ettermiddag. Panelet består av godt voksne representanter fra en hvit, privilegert kristenskolert middelklasse. To kvinner, tre menn, ordstyrer er rutinerte Kristin Øygarden. Ingen representanter for minoriteter, ingen muslimsk representant, eller andre aktuelle gjeldende grupper eller enkeltindivider, som er vedkommende i samfunnsdebatten om ytringsfrihet, var representert i panelet, som bestod av: Maja Fleck-Baustian - Youth for Diversity, Agder (YDA), Cornelius Jakhelln -forfatter og kunstner, Mari Horve Reite - debattredaktør fvn, Ole Hortemo - tidligere politistasjonssjef, Lars Fr. H. Svendsen - filosof og forfatter.


Ingen representanter for minoriteter, ingen muslimsk representant, eller andre aktuelle gjeldende grupper eller enkeltindivider, som er vedkommende i samfunnsdebatten om ytringsfrihet, var representert i panelet.

Lars Fr. H. Svendsen gir oss et innledende foredrag om begrepene. Vi får vite at toleranse betyr «å tåle, holde ut noe». Svendsen klarer å prente inn i oss «Det liberale Demokrati» hele fire ganger under sitt foredrag. Han har siden 2007 vært engasjert som prosjektleder i tankesmien Civita. Civita er en norsk borgerlig og liberal tankesmie og ledes av Høyre-medlem og tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet. Svendsen nevner ganske riktig at toleranse skaper aktiv og positiv konflikt. Jeg legger til for min egen del, at konflikt også innebærer krevende konfrontasjoner. Konfrontasjoner som må håndteres smidig og som innebærer tankekraft, slik at ikke vold og aggresjon blir anvendt i det klassiske angrep/forsvar setup vi er så vant til å måtte forholde oss til.


Tidligere politistasjonssjef Ole Hortemo trekker i sitt innlegg fort fram den antimuslimske og ekstremt marginale gruppa SIAN, og karakteriserer gruppa som rasister. Det kan vi uproblematisk være enig i. Godt at Hortemo går rett på verkebyllen omkring islam og ytterlighetene med Koranen i flammer, som vi har sett og hørt har skapt voldsomme opptøyer i Sverige. Hortemo presiserer videre at samfunnet må beskytte andre oppfatninger enn flertallets, og at det er krevende både for politiet og politiadvokatene. Man kan krenke religioner, ikke enkeltindivider, presiser han ytterligere.


Hortemo klarte til og med å kritisere sine egne for det han karakteriserte som en misforstått lojalitet internt hos politiet. En lojalitet som kun går oppover i hierarkiet. Lojalitet er det samme som lydighet, for politiet er et autoritært regime, sier Hortemo. Dette blei faktisk samtalens viktigste statement. Hortemo viste evne til å ta ytringsfrihetsansvar og tydeliggjorde det som mange ser på som et stort problem internt for politiet og som svekker tilliten til etaten eksternt. Politiets problemer med den interne lojalitet kunne vært en ball å spille videre på, men ordstyrer Øygarden sender ordet til Fædrelandsvennens debattredaktør Mari Horve Reite. Hun kunne rolig bekrefte at FVN representerte de liberale verdier. Ja takk, det har vi skjønt, noterte den utsendte. «Vi må tåle Koran-brenning», la hun til, «vi må tåle religionskritikk».


Lojalitet er det samme som lydighet, for politiet er et autoritært regime, sier Hortemo. Dette blei faktisk samtalens viktigste statement.

Økonomistudent Maja Charlotte Fleck-Baustian er født i Norge, med norsk/tysk far og ungarsk mor. Hun er 20 år og i tillegg til studiene driver hun sin egen organisasjon, Youth for Diversity, Agder (YDA), med mål om å bryte ned misforståelser og stereotypier. Panelets yngste representant. Hun kunne bekrefte at det er generasjonsforskjeller angående utøvelse og forståelse av ytringsfriheten hos de unge. Ungdommen er skeptiske til politiet, la hun til. Nok en ball til ordstyrer. Den ballen blei heller ikke mottatt. Jeg mener: politiets omgang med de unge er svært avgjørende for hvordan dialogen mellom de unge og politiet vil arte seg framover; de unge må trenes og øves i demokratiske funksjoner og begreper.


Cornelius Jakhelln, delvis boende i Berlin, kan på spørsmål fra ordstyrer bekrefte at Tyskland har en annen tradisjon enn den norske, med for eksempel bruk av lada symboler, som hakekorset, og her nevnt hakekorset brukt i kunsthandlinger. Her kunne ordstyrer Øygarden spurt Jakhelln om hvordan hans egen erfaring hadde vært ved bruk av svastikaen i kunsthandling, som det het, slik Jakhelln altså selv gjorde i kunstgalleriet Arteriet i Kristiansand 2020, med utstillingen «Angel of Death», hvor han brukte hakekorset som en visuell effekt, noe som skapte heftig diskusjon i Kristiansand. Her kunne vi fått en sjanse til å høre kunstneren med egne ord redegjøre for begrunnelsen for provokasjonen og hva eventuelt tanken bak bruk av hakekorset kunne ha vært. Ordstyrer lar det ligge.


Jakhelln kritiserte Fædrelandsvennens monopol i landsdelen. Han ønsket flere og bedre arenaer for debatt. Han opplevde personangrep, især omkring debatten om Kunstsiloen i Kristiansand. «Søpla ødela for ordskiftet». Det blei «angrep og sjikane» sa han. Maja C. Fleck-Baustian oppfordret til demokratikurs for unge. Dialog og forståelse av at det ikke-politisk korrekte ikke nødvendigvis trenger å være skummelt, at det må være mulig å ytre seg i det sosiale rom og bruke nettet demokratisk uten at det trenger å få personlige konsekvenser for den involverte. Interessant. Å stimulere ungdommen til å ytre seg er en av de viktigste utfordringer vi står overfor i framtiden.


Cornelius Jakhelln tok igjen ordet og nevnte Kunstsiloen, som er under bygging og vil stå ferdig en gang i 2023-24. Debatt om denne (debatt som inkluderer egentlig mer enn bare byggingen av Kunstsilo, men mer om hvem som er involvert og hvordan og hvorfor, min tilføyelse.) var preget av, ifølge Jakhelln, «rykter, skittkasting, mistenkeliggjøring, informasjonskrigføring». Sørlandsnyhetene representerte «spredning av frykt, pervertert, ekkel kritikk», la han til. Og hva har konsekvensene av Sørlandsnyhetene vært, spurte han? Tja … vi får se ved neste valg da, repliserte ordstyrer Øygarden.


Lars Svendsen avsluttet panelsamtalen ved å kritisere, som Hortemoe, sin egen yrkesgruppe - forskerne, hvor 50% sier de unnlater å ytre seg, redde for for kolleger, sosiale medier. Sosiale sanksjoner, som straff, la Svendsen til. Manglende ytringsmot, påpekte han.


Vi kan etter endt panelsamtale konstatere at de sosiale medier har fått en enorm makt i alle relasjoner i vårt digitaliserte samfunn. Og ellers var samtalen tolerant og konfliksky, og man omgikk begrepene med omhu og demokratisk sinnelag slik at ingen gikk fra Teateret verken sinte eller mer kritiske eller mer konfronterende enn når de kom.



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no