• Argument

Kjørelengde for El-biler

Kronikk 02.03.2022: I en fantasifull fremtidsvisjon gjennomgår forfatteren mulighetene for å forlenge elektriske bilers rekkevidde. Og mulighetene er flere enn man til vanlig skulle tro. Men er det mer enn fremtidsvisjoner?


Illustrasjon: T. Vestaas

Av siv. ing. Svein Arnesen, publisert 02.03.2022


Kjørelengde på minimum 10 000km, WLTP og gratis ladning av batteriene?

Vi har snart en el-bil med en kjørelengde på minimum 1000km, men ønsker oss en med 10 000km WLTP eller mer. En bil som bruker max. 1 kWh/100 kilometer ved vanlig motorvei hastighet og aller helst mye mindre. Ikke mulig sier du ... mulig sier jeg, men da må bilprodusentene begynne å legge seg litt i sæla, og vi må til stadighet minne dem på vårt grønne ønske.


Mercedes har som mål gjennom sitt effektiviseringsprosjekt å nå 1000 km WLTP med et forbruk på 10 kWh/100 km. Med de strømprisene vi har i dag er også dette altfor dyrt og ikke grønt nok. Som sagt 1 kWh eller mindre per 100 km burde være minimumskravet, altså en WLTP lengde på minimum 10 000 km. Vel, nå begynner vi å snakke, men hvordan oppnå dette?


Ytterligere kjøre–effektivisering, altså flere kilometer per kWh er påkrevd. I tillegg bør bilprodusentene begynne å se på hvordan utnytte overskuddsenergien som bilen produserer. Det holder ikke bare å samle inn bremseenergien - hvilket er det vanlige. Bilprodusentene må begynne å bry seg med vind- og rystelsesenergien som bilen lager i møte med veibanen og lufta. Med litt Petter Smart-opplegg og vips så kan bilene gjenvinne mye av overskuddsenergien fra vind og rystelsene som bilene selv lager. Vi snakker altså om grønnvasking, og kanskje er vi alt i mål, dvs. 10 000 km WLTP rekkevidde.


Grådige som vi er så går vi flere skritt videre og begynner å snakke om naturlig sol, vind og temperaturer. Hvorfor ikke gjøre hele bilen, inklusiv vinduene, om til et eneste stort solcellepanel ? Selve bilen kan påsprøytes et hårtynt lag med ulike kjemikalier som blir en solcelle. I et lab-forsøk ble det oppnådd en effektivitet på 49,3%. Da begynner vi å snakke om mye energi når solen skinner som verst - ca. 50 lag med ulike kjemikalier, til sammen et hårtynt lag. Selvfølgelig finnes det også vinduer som egentlig er solceller – hvorfor ikke bruke dette i bilen? Altså mer energi fanget.


Har vi passert 20000 km WLTP? Hvis ikke kan vi installere rystelsesgeneratorer som fanger opp rystelsene som bilen og omgivelsene lager og omgjøre disse til el-energi. Da, kanskje ved hjelp av små metall biter som kan plasseres i bildekkene og som omgjør rystelsene til el-energi. Kjører det en eller flere biler forbi med rystelser som konsekvens mens bilen er parkert så fanger rystelses generatorene opp dette – dvs. litt mer ladet batteriet. Mens bilen er parkert lader selvfølgelig også vind og sol batteriene. En vindturbin trenger ikke å være stor med flagrende turbinblader, de kan også være knøttsmå. De er som regel de beste.


Det finnes mye elektrisitet i lufta. Så mye at det til tider utløser lyn og torden. Tilsvarende finnes det mange jordarter som kan gi opphav til el-energi. Kan vi bruke noe av denne energien til å lade batteriene - muligens? Det vi i alle fall kan gjøre er å gjenvinne noe av den energien som svever i lufta i forbindelse med det trådløse nettverket, dvs alle G’ene (1G, 2G, 3G, 4G, 5G og snart også 6G). Dette vil kunne gi et kontinuerlig påfyll av strøm i batteriet – flere kilometer er på gang. Muligens kan vi også gjenvinne og omgjøre de «ikke ioniserende strålingene» fra strømnettet til el-energi. Da kan vi bare stille bilen ved en strømmast/ledning/gatelys og vips så blir bilen ladet - induksjon kalles det. Omgivelsene er et underlig fenomen med mange uutnyttede energikilder.


(WLTP = Worldwide Harmonised Light Vehicle Test Procedure: Standardisert testprosedyre for lette kjøretøy.)



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no