top of page

Hva har skjedd med strømprisene - og hvorfor ble det slik? (1)

Forfatterens bilde: ArgumentArgument

Analyse 25.10.2021: Hvordan kan det ha seg at strømmen du får inn i stua kan koste deg 3 kr pr kilowatt-time (kWh) når driftskostnaden for å produsere den utgjør 3 - 4 øre ? Hvem forsyner seg av mellomlegget? Og hva er det som gjør at en husholdning som bruker lite strøm betaler mye mer pr kWh enn en som bruker mye? Det skal vi i en artikkelserie forsøke å gi en forklaring på.




Av revisor Aage P. Danielsen, publisert 25.10.2021


Fram til 1990 ble kraftprisene fastsatt etter et selvkostprinsipp. Lokalt på Agder var det tre dominerende produsenter: Vest Agder Energiverk, Aust-Agder Kraftverk og Kristiansand kommunale Elektrisitetsverk. I tillegg var det enkelte andre kommunale og privateide verk.


Verkene leverte kraft til kraftkrevende industri på kontrakter som ga forutsigbarhet for disse, og til husholdninger og næringsliv for øvrig. Prisingen av kraften til husholdninger skjedde etter et tilnærmet selvkostprinsipp; den skulle være tilstrekkelig til å dekke alle kostnader og avdrag på gjeld, og litt i reserve som kunne utjevne og dekke opp for dårlige år. Dette systemet var ikke perfekt. Til tider måtte vi rasjonere, og noen ganger ble det produsert mer kraft enn vi hadde bruk for. Spillkraft kalte man dette.


Året 1991 snudde opp ned på dette. Da ble det vedtatt ny energilov. Selskapene ble omdannet til aksjeselskaper og skulle drive på forretningsmessig basis.

I dag er de store utbyggingene nedbetalt og gjeldfrie. Og det koster som vist til, ikke mye å produsere kraften, ca 3 – 4 øre pr kWh. De som har betalt dette, er egentlig husholdningene, offentlig virksomhet og næringslivet på Agder.


Eierskapet var det få som brydde seg om i kommuner og fylkeskommune før 1990. Det var ikke penger å hente til kommunekassa fra verkene, bortsett fra at enkelte kraftkommuner fikk eiendomsskatter og konsesjonskraft fra verkene.


Ny energilov

Året 1991 snudde opp ned på dette. Da ble det vedtatt ny energilov. Selskapene ble omdannet til aksjeselskaper og skulle drive på forretningsmessig basis. Kommunene her sør utkjempet drabelige kamper seg imellom om eierandeler, for nå ville det bli mulig å høste av eierskapet. Kundekretsen var ikke lenger begrenset til det lokale nedslagsfeltet for verkene, men til hele Norge. Det skulle bli konkurranse i markedet. Utenlandskabler var nesten ikke-eksisterende, lokalt var det begrenset til en kabel til Danmark.


Det vi vel alle trodde, var at konkurranse skulle føre til billigere kraft. Men slik føles det ikke i dag. De siste årene har vist at heller ikke dagens system er perfekt. Fremdeles produseres det tidvis mer kraft enn det er behov for, og prisen har vært tilnærmet null i perioder. Mens i andre perioder stiger prisene til for oss skyhøye beløp.


Selskapene foretok en tredeling av virksomheten, slik at produksjon av kraft, distribusjon av denne og salg til sluttbruker ble egne enheter. Vårt forsøk på å gi svar på spørsmålene vil følge denne inndelingen, og vi vil bruke Agder Energi som illustrasjon.


Produksjonskostadene pr kilowattime utgjør i dag i underkant av mellom 3 og 4 øre for de to største kraftverkene på Agder, Sira Kvina og Otra Kraft.

Kraftproduksjonen

La det regne…. Revyvisa der Gunder Tellefsen på en praktfull måte beskriver regnværets viderverdigheter, er samtidig også opphavet til krafteventyret. Regn og nedbør er selve grunnlaget, eller råstoffet, for det som er blitt et eventyr for oss som nasjon. Råstoffet er gratis, og det er evigvarende. I uminnelige tider har det blitt temmet, lagret i store og små magasiner slik at det kan rasjoneres ut til perioder når regnet uteblir og brønner går tomme. Tyngdekraften som bringer vannet ned til havnivå, er også gratis. Den har blitt utnyttet så langt tilbake som på 1500-tallet i form av oppgangssager som var relativt enkle å lage og som gjorde vår landsdel til en stor eksportør av trelast.


Produksjon av elkraft er egentlig en videreføring av denne enkle teknologien - tyngdekraften gir vannet effekt, som blir omgjort til elkraft, og via strømledende kabler brakt videre til hus, hjem og virksomheter. Dammer og rørgater er etablert slik at mengden av vann kan justeres og produksjonsmengden av energi tilpasses behovet.


Engangskostnadene til dammer og tunneler er i utgangspunktet høye, men levetida er tilnærmet evig, og kostnadene ved selve produksjonen er lave. Produksjonskostnadene pr kilowattime utgjør i dag i underkant av mellom 3 og 4 øre for de to største kraftverkene på Agder, Sira Kvina og Otra Kraft. For Agder Energi Vannkraft er kostpris høyere. Årsaken er at noen av verkene de er eiere av, er små, med liten effekt. Noen er av nyere dato eller er oppgradert de seinere år. En annen viktig årsak er at de må gi fra seg konsesjonskraft.

Konsesjonskraften er et vederlag for bruk av naturressursene til kommunene der kraftanleggene ligger. Denne leveransen tjener produksjonsselskapet ikke noe særlig på; fortjenesten går til kommuner og fylkeskommuner. For Agder Energi Vannkraft leveres 7 % av kraftproduksjonen som konsesjonskraft. I tillegg må de avgi evigvarende erstatninger eller frikraft til noen av dem som hadde rettigheter til bruk av vannet. Kommunene får også eiendomsskatter, og til sist - selskapet betaler skatt av overskuddet, til stat og kommune.


Når kraften leveres fra kraftverket, går den enten inn i sentralnettet som eies av Staten via Statnett ASA, eller til distribusjonsnettet til Agder Energi. Sentralnettet er "Europaveiene" for krafttransport i Norge. Kostnaden for å bruke sentralnettet fastsettes av Statnett, etter et tilnærmet selvkostprinsipp. Staten skal ikke tjene på avgiften. Den skal benyttes til drift og vedlikehold og oppgradering av nettet. Kraften som mates inn i distribusjonsnettet blir en del av nettavgiften vi alle betaler. Det kommer vi tilbake til.


Hvor går pengene?

Kraften som nå er produsert er blitt vesentlig dyrere for Agder Energi. Det er betalt innmatingsavgift til Statnett, som har tilnærmet samme kostnader som det de mottar, men ikke helt. Statnett betaler skatt og leverer utbytte til eieren, Staten. Det blir avgitt konsesjonskraft til kommuner og fylkeskommuner. De har en netto fortjeneste på 111 MNOK (2019). Det er ikke skatt på beløpet. De har betalt eiendomsavgifter til kommune og konsesjonsavgift til staten. Det utgjorde 221 MNOK i 2020.


Agder Energi oppgir i årsregnskapet for 2020 at strømprisen til en gjennomsnitts-husholdning utgjorde 20,9 %. Resten av det man betaler går til nettleie og avgifter.

Agder Energi Vannkraft betaler skatt av sitt overskudd. Skatten var i 2020 136 MNOK, og går til Staten som deretter fordeler deler av den til kommunene. Resten av overskuddet (som var på 339 millioner) kan deretter bli utbytte til morselskapet, som i neste omgang betaler utbytte til sine eiere, Statkraft og kommunene på Agder.


Kommunene på Agder fikk i 2019 tilført ca 300 millioner direkte. For 2021 vil nok beløpet bli mye høyere. Skatten som er betalt tar en tur inn til Staten, før noe av det videreformidles til kommunene. Resten av fortjenesten på dette leddet deles mellom stat og kommune. Og hvem betaler dette? Det er jo egentlig de som kjøper kraften. Og hvem er det? Det kommer vi tilbake til.


En pussig sak i denne forbindelse er at Agder Energi Vannkraft har to skattesaker gående mot sin største eier som jo er Staten ! For oss forbrukere har det ingen interesse, og egentlig heller ikke for den norske stat i vesentlig grad. De vil jo – hvis de taper – få dekket halvparten i form av høyere utbytte. Så egentlig er det kommunene på Agder som vil få et noe høyere utbytte og dermed tjene litt på dette.


Strømprisens andel av regningen

Agder Energi oppgir i årsregnskapet for 2020 at strømprisen til en gjennomsnitts-husholdning utgjorde 20,9 %. Resten av det man betaler går til nettleie og avgifter. Det er sikkert korrekt, men samtidig går deler av de 20,9 % til eierne som overskudd og som skatt. Så kostnaden for selve strømmen er nok vesentlig lavere. Vi tror at for året 2021 vil fordelingen vise at langt mer går til strømpris.


(Artikkelen fortsetter i morgen.)



Kommentarer? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no


Comentários


  • White Facebook Icon

Følg oss på Facebook

© 2024 Argument Agder - ISSN 2703-8432 - Org. nr. 924 851 961 - post@argumentagder.no

bottom of page