Kronikk 23.08.2023: Havnene i Lindesnes og Kristiansand er slått sammen. De samme aktørene har ulike roller med konflikter, inhabilitet og interessemotsetninger som resultat. Det er et kaos vedtatt av bystyret med de store partienes velsignelse.
Av Aage P. Danielsen, publisert 23.08.2023
Et salig rot
Kristiansand Havn er ikke lenger ei havn, men et kommunalt utleieselskap. Men Kristiansand Havn finner du likevel både i Kristiansand og i Lindesnes kommune.
Lindesnes Havn er kanskje ei havn i Lindesnes kommune, men er først og fremst visstnok et salig rot.
Kristiansand Havn mener Kristiansand Havn bryter gjeldende lover og avtaler. Et advokatfirma mener Kristiansand Havn, og Kristiansand Havn inkludert Lindesnes Havn, egentlig er samme sak, og at det i denne havna foreligger ikke bokførte forpliktelser i størrelsesorden 2 milliarder kroner.
Et vedtatt kaos
Er dette fleip eller fakta? Er dette det politiske kaos som er forårsaket av tullete småpartier der representantene hopper fra parti til parti?
Svaret er nei. Kaoset er tvert imot vedtatt av de store partiene i vår lokale andedam. Disse politikerne har i realiteten vedtatt å velge seg selv som både styrende og kontrollerende organ i det nye selskapet. Samtidig har de valgt å la styremedlemmene i det gamle og det nye selskapet være de samme. Det innebærer selvsagt habilitetsproblemer når konflikter mellom disse oppstår.
Bakgrunnen
Historien er slik: Fram til 1.1.2021 var Kristiansand havn et eget kommunalt foretak (KF). Det samme gjaldt havna i Lindesnes kommune. De besluttet å slå seg sammen ved å danne et nytt interkommunalt foretak (IKS). Det skulle i all fremtid eie og drive alle havner i de to nabokommunene.
Det nye foretaket fikk merkelig nok navnet Kristiansand Havn IKS, på tross av at det jo også omfattet all havnevirksomhet i Lindesnes kommune.
Men de tidligere kommunale foretakene Kristiansand Havn KF og Lindesnes Havn KF eksisterer fremdeles. De har stilt sine havnearealer til disposisjon for det nye selskapet, men eier likevel fremdeles disse.
Eller kanskje ikke. For meningen er – tror jeg – at disse etter hver som alle lån på eiendommene er nedbetalt, så skal de overføres til det nye selskapet. Og det nye selskapet skal eie og selv finansiere all ny kommunal havnevirksomhet i de to kommunene.
Eller skal selskapet det? Ut fra det jeg leser av møtereferater fra det nye selskapet, så har styret i dette ikke bestemt seg helt. Eller det har ikke helt forstått rekkevidden av selskapsavtalen i det nye selskapet de selv er satt til å lede.
Kommunale foretak
Som nevnt så «lever» de to kommunale selskapene Kristiansand Havn KF og Lindesnes Havn KF fremdeles.
Kristiansand Havn KF eier betydelige havnearealer, men også tidligere havnearealer som etter foretakets mening ikke lenger driver havnevirksomhet. Det gjelder eksempelvis eiendommer i Gravane, der det hver tirsdag kveld om sommeren er høy stemning med eviggrønne melodier som langt overstiger bråket fra naboeiendommen, containerhavna. I tillegg eier det kommunale foretaket også parkeringsarealer både der og i nærliggende strøk.
Det kommunale foretaket mener at eiendommene i Gravane ikke er, eller skal være en del av det nye selskapet. Det samme gjelder aksjeposten i Kanalbyen Utvikling AS som de også eier, og som har gitt og vil gi betydelige inntekter til selskapet. Inntektene er så betydelige at Kristiansand kommune i sine budsjetter har lagt inn at kommunen skal hente 8 millioner kroner i utbytte fra det kommunale foretaket i 2023.
Havnedirektøren sier nei
Men det liker ikke Havnedirektøren, som for øvrig er daglig leder både i dette selskapet og i det nye interkommunale selskapet. Havnedirektøren har dermed to hatter.
Som daglig leder i det interkommunale selskapet har han derfor innhentet en betenkning fra advokatfirmaet PwC om lovligheten av en slik utbytteutbetaling. Betenkningen fra advokatfirmaet er i alle fall stilet til Kristiansand Havn IKS, og ikke til Kristiansand Havn KF.
Av betenkningen går det fram at advokatfirmaet mener de to selskapene egentlig er en enhet. Samtidig har advokatfirmaet gått gjennom havneplanen fra år 2015 for Kristiansand. Og kort oppsummert så innebærer planen at det nye selskapet ikke vil være i stand til å gjennomføre denne og at gjeldende avtaler derfor -etter advokatselskapets oppfatning - innebærer at det kommunale foretaket ikke har hjemmel til å dele ut et slikt utbytte.
Hatteleken
Jeg antar at saken har vært behandlet i styret for det interkommunale selskapet, men finner ingen referater fra dette. Det paradoksale er jo at ikke bare har havnedirektøren to hatter, det har også styremedlemmene fra Kristiansand kommune. De er identiske med styremedlemmene i det kommunale foretaket.
Eller kanskje anså/anser de seg å være inhabile?
Det ser ikke slik ut. For styret i det kommunale foretaket har foreløpig bestemt seg for å utsette saken inntil det foreligger oppdaterte opplysninger om investeringer som det interkommunale selskapet kan og skal foreta. De samme styremedlemmene sitter og utgjør flertallet i det interkommunale selskapet.
Hvem bestemmer?
Hatteleken fortsetter. Man forsøker å ri to hester samtidig.
Konflikten består egentlig om hvem som bestemmer, er det kommunene eller er det det nye interkommunale selskapet?
Bystyret uten innflytelse
Hvorfor har det blitt slik? Årsaken er selskapsavtalen for det nye interkommunale selskapet med et merkelige navnet Kristiansand Havn IKS. Den innebærer at dette selskapet nærmest er blitt en stat i staten, med vide fullmakter i selskapsavtalen, og med bestemmelser om valg av styrende organer som innebærer at det i realiteten er de største partiene som sitter med alle kortene.
Bystyrene i de de to kommunene sitter igjen med svarteper. De er satt til side og har ingen rolle i dette.
Mer om det i en egen artikkel.
Kommentarer? GÃ¥ til var Facebookside eller send til post@argumentagder.no