Hastverk i havnestriden?

Kommentar 09.11.2026: Det spisser seg til i pengekrangelen mellom havna og Kristiansand kommune.

Av Bernt H. Utne, publisert 09.11.2026
Ordfører Mathias Bernander (H) har åpenbart fått hastverk i oppgjøret mellom Kristiansand havn og kommunen for Lagmannsholmen og containerhavna. Bernander ønsker saken politisk behandlet i løpet av november. Havna ønsker mer tid til å forhandle frem en riktig pris for havnearealene kommunen skal overta. Hvorfor ordføreren plutselig har fått slikt hastverk er ikke åpenbart for alle.
For utbyggingen av Lagmannsholmen og arealet innenfor kan først påbegynnes etter at eiendomsutviklingen i Kanalbyen er fullført. For ellers vil havna som 50 % andelshaver i Kanalbyen Eiendom AS begynne å konkurrere på eiendomsmarkedet med sin egen eier - Kristiansand kommune. Som jo også er eier av det kommunale selskapet KNAS. Det skal stå for utviklingen av den planlagte nye bydelen i Vestre havn. Og som tidligere revisor Aage P. Danielsen i flere artikler har redegjort for går utbyggingen av Kanalbyen saktere enn planlagt, og kan tidligst være fullført i 2032. Trolig nærmer vi oss midten av 2030-tallet før alle planlagte leiligheter er ferdig. Først da vet havna hvilket utbytte fra Kanalbyen som kan forventes til utvikling av den nye havna øst for bykjernen. Hvis det i det hele tatt blir noe utbytte å fordele.
Denne risikoen forsvinner ikke ved et hastevedtak i bystyret.
Her foreligger det altså fortsatt mange usikkerhetsmomenter. Den største og mest åpenbare risikoen er utviklingen på eiendomsmarkedet. Der synes det nå å butte i mot. Salget av nye leiligheter i det siste byggetrinnet i Kanalbyen går tregt, og foreløpig er bare noe over halvparten av de 92 boligene som er lagt ut for salg reservert. Overtakelse og innflytting kan påregnes våren 2028, og det er først da kundene har plikt til å betale oppgjøret for leilighetene. For ved inngåelse av salgskontrakten betales kun et depositum på kr. 100 000. Mens Kanalbyen Eiendom til nå har fått inn ca 5 mill fra kjøperne (48 reserverte leiligheter) løper imidlertid byggekostnadene hele tiden inntil endelig oppgjør foreligger. Likviditetsutgiftene for byggelån under stigende renteforhold er derfor betydelige, og fører til at Kristiansand kommune via sitt kommunale foretak Kristiansand havn er risikoutsatt inntil Kanalbyen er ferdig utbygd. Denne risikoen forsvinner ikke ved et hastevedtak i bystyret.
Havnedriften er nå samlet i det interkommunale selskapet Kristiansand Havn IKS. Det eies av Kristiansand (80 %) og Lindesnes (20%) kommuner. Driften i dette selskapet er positiv så lenge det vederlagsfritt kan bruke eksisterende havnearealer på Lagmannsholmen. Men ved flytting påløper store kostnader som havna anslår til i størrelsesorden 700 mill. De kostnadene må havna få dekket fullt ut mener havneledelsen. Ellers må kundene forberede seg på å ta noe av kostnadsøkningen i form av høyere gebyrer. Det har ført til "opprør" blant havna`s kunder, som ved flyttingen i tillegg får økte transportkostnader da den nye havna ligger lenger borte fra hovedkundene. Ordfører Bernander er imidlertid bare villig til å betale for tomteverdien av det frigjorte arealet. Som han basert på to uavhengige verdivurderinger mener er ca 400 mill. Det skiller altså noen hundre millioner mellom partenes standpunkt.
For byen og havna`s kunder dreier det seg i siste instans om den videre eksistens av Kristiansand som regionens havneby.
Denne saken er prinsipielt meget viktig for alle aktører. For byen og havna`s kunder dreier det seg i siste instans om den videre eksistens av Kristiansand som regionens havneby. Blir kostnadene for bruken av havna for høy vil kundene søke andre transportalternativer. For eksempel via Larvik havn. Og for KNAS, som fra før av er et selskap uten likvide midler, kan tomteprisen for de tidligere havnearealer ikke bli så høy at det truer utbyggingen av den nye bydelen Lagmannsholmen. Som forutsetter befolkningsvekst og fortsatt stigende eiendomsmarked.
Ordfører Bernander og byens politiske ledelse er altså kommet i en høyst ubehagelig politisk spagat. Foreløpig synes det som om han har tatt parti for eiendomsutviklerne og KNAS. Som åpenbart har dårlig tid, og ønsker en avtale før alle forhold er nøkternt vurdert. Det kan føre til at byen etter 350 år som havneby blir redusert til et fergeleie og anløpssted for cruiseskip!
Det er lite som haster i denne saken. Ordfører Bernander bør derfor senke skuldrene, og ta seg den tid man trenger for å komme frem til et riktig vedtak.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no




Kommentarer