top of page
  • Argument

Har innbyggerne i Søgne og Songdalen fått en stykkpris?

Kronikk 16.01.2023: Helt siden kommunereformen ble igangsatt har det blitt hevdet at små kommuner under 15000 – 20000 innbyggere ikke har livets rett. Dermed har man uteglemt menneskets behov for nærhet, trygghet og forutsigbarhet og innført en stykkpris på innbyggerne i alle livets faser.


Illustrasjon: Sol med lett skydekke, foto Vidar Ertzeid

Av «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake" v/Vidar Ertzeid, publisert 16.01.2023


Påstander om store robuste kommuner

Underveis i debatten om både sammenslåing og oppløsning har «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake" hele tiden blitt overforet med argumenter om at to små kommuner (Søgne og Songdalen) ikke vil klare seg alene i fremtiden. Det blir forsøkt forklart at vi trenger hjelp av storebror Kristian i øst, og at en stordrift vil løse alle, fremtidige problemer for oss. Dette var også selve hovedintensjonen bak alle kommunesammenslåingene. Store, robuste kommuner hjelper små kommuner. Definisjonene av hjelpetrengende kommuner var altså forankret i antall beboere, ikke i tilfredshet med kommunens innbyggertjenester.


Hvorfor tviholder Kristiansand på Søgne?

Hvis så er tilfelle, forstår vi derfor ikke denne argumentasjonen til storby- og sentraliseringstilhengerne. For er det slik at Søgne og Songdalen virkelig trenger Kristiansands hjelp slik det hevdes? Og ergo, hvis den samme argumentasjon og begrunnelsene er korrekte, ville det ikke heller da være en lettelse for storebror å kunne bli kvitt oss, fremfor å tviholde på to tidligere kommuner som beskrives som to økonomisk og hjelpetrengende lillebrødre?

Det vil jo unektelig bli dyrt for storkommunen å måtte yte hjelp til nesten 20.000 flere mennesker, og der Søgne og Songdalen kommuner på ingen måte har blitt beskrevet som bidragsytere til felles beste.


Nærhet, trygghet og forutsigbarhet

Når også flertallet av Søgnes egne innbyggere i lang tid har gitt klar beskjed om at vi klarer oss utmerket alene, er det underlig å registrere denne form for argumentasjon. Vårt både direkte og indirekte demokrati har gjennom de lokaldemokratiske prosessene (folkeavstemning og kommunestyrevedtak) samt flere innbyggerundersøkelser, vist dette entydig. Vi både evner og ønsker å bli selvstendige igjen, og innbyggerne har klart uttrykt behov for å få tilbake nærhet, trygghet og forutsigbarhet.


Eksempelet Sveits

Sveits (8.778 mill innbyggere og med areal 1/9 av Norge) har med sitt direkte demokrati, og med sine 2515 kommuner, blir hvert år kåret som et av verdens mest veldrevne demokratier. Omkring halvparten av kommunene har færre enn 1000 innbyggere, der Corippo (11 innbyggere), Kammersrohr (28 innbyggere) og Bister (33 innbyggere) utgjør de tre minste. Landet har ligget langt foran Norge på velferdsskalaen, og til sammen har kommunene og fylkene (kantonene) flere tusen folkeavstemninger hvert år. Alt fra store avgjørelser om EØS -medlemskap til lokale veiforslag. Forslag om kommunesammenslåinger kommer hvert år, og blir avgjort av folket i de kommunene det gjelder. Folket bestemmer, og føler seg ikke forbigått. Og det er alltid folket som har siste ordet.


Storkommune betyr ikke veldrevet kommune

En storkommune i andre europeiske land, er heller ikke det samme som en veldrevet kommune. Hverken når det gjelder de målbare parametrene om kvalitet innenfor brukertjenestene, eller hvordan innbyggerne selv oppfatter tjenestetilbud og service. I Norge fastslår Forbrukerrådets kommunetest, der 22.000 infoelementer har vært vurdert, at 7 av Norges 10 beste kommuner består av færre enn 12.000 innbyggere!(SSB)


Bredt folkestyre eller elitestyre?

Redaktørene i boka Folkestyre eller elitestyre, Alf-Inge Jansen og Bjarne Jensen, påpeker hva striden som pågår i kommunenorge i dag egentlig handler om: Skal vi ha et bredt folkestyre, eller er vi på vei inn i et elitestyre? Svarene i boken innbefatter tydelig at størrelsen på kommunene i Norge har betydning for maktfordeling, demokrati, regional utvikling, kvalitet i velferdstjenestene, sentralisering vs desentralisering og spredning av kompetanse. «Konklusjonen for tjenestene som barnehager, sykehjem, omsorgsboliger, hjemmesykepleie og hjemmehjelp er at innbyggerne i de små kommunene er vesentlig mer tilfreds med tjenestene enn innbyggerne i de store kommunene. Alle korrelasjonskoeffisientene viser at tilfredsheten synker med økende kommunestørrelse og er signifikante» fastslår forfatterkollegiet.


Tillit og moralsk ansvar

Tidligere professor i samfunnsplanlegging ved UiT, Nils Aarsæther, hevder bl.a. (mangler referanse) "Så vidt eg kjenner til var ikkje Kristiansand synderleg negativt berørt av at Søgne og Songdalen hadde status som eigne kommunar. Snart to år etter samanslåinga er det gjennomført ei meiningsmåling som viser at samanslåinga IKKJE har gått seg til, verken i Søgne eller Songdalen. Fleirtalet av dei som vil “ut” er tilnærma like stort som fleirtalet som før 2017 ikkje ville “inn”.

Aarsæther er også bekymret for tilliten til det politiske system og stiller spørsmål ved om bystyret bør overkjøre et klart ønske fra innbyggerne i Søgne og Songdalen. For de fleste i Kristiansand vil spørsmålet om oppdeling av storkommunen ikke ha noen betydning for den tillit innbyggerne har til de folkevalgte. Og kanskje mener Aarsæther at tilliten til politikerne vil øke dersom de folkevalgte ikke hever seg over folket, men lytter til og følger opp meningen til de mange som engasjerer seg.

At Stortingets sammensetning endret seg og dermed banet veien for en ny regjering henger etter Aarsæthers oppfatning sammen med at folk og folkevalgte som ønsket å videreføre vel fungerende småkommuner ble overkjørt av daværende regjering og Storting. Det blir dermed en politisk moralutfordring om tvangsammenslåtte kommuner, som f.eks. nye Kristiansand, skal fortsette i samme spor som Solbergregjeringen tapte valget på.


Hurtig avklaring

Professor Nils Aarsæther setter ord på samspillet mellom politikk og det moralske ansvaret politikerne i Kristiansand Bystyre nå har til å kunne løse saken på en hurtig og respektfull måte. Ikke minst har det blitt uttrykt bekymring for alle kommunens ansatte av sentrale politikere. Derfor er det opp til politikerne selv å bruke den nøkkelen de nå har fått utdelt til å kunne få saken ut av verden en gang for alle.



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no



bottom of page