Kommentar 28.07.2022: Mange eldre og andre sårbare pasientgrupper har vansker med å forholde seg til økende digitalisering i helsevesenet. Pasienten skal bare betale egenandelen. Når pasienten ikke kan bruke digitale betalingstjenester, tjener private operatører på å oversende faktura til pasienter for bruk av helsetjenester.
Illustrasjon: piron-guillaume_unsplash.jpg.
Av Øyvind Andresen, publisert 28.07.2022
Sårbare pasientgrupper må betale store summer i gebyrer på fakturaer på helsetjenester. Samtidig fjernes betalingsautomater på legekontorene, og digitale løsninger innen helsevesenet gjør hverdagen verre og verre for eldre og andre med funksjonshemminger og kognitive utfordringer. Forbrukerrådet reagerer. Noe må gjøres.
Forbrukerrådet har nettopp utgitt rapporten «Gebyrfabrikker» som tar for seg bruk av faktura med gebyr ved betaling av legetjenester. Helsedirektoratet har tidligere uttrykt at kundene skal skånes mot bruk av denne typen gebyrer. De skal bare betale egenandelen. Likevel blir pasientene krevd gebyrer fra 60 til 100 kroner.
Rammer sårbare pasientgrupper
Mange eldre er ukjent med digitale løsninger, bruker ikke smarttelefon og er ikke på Internett. Også flere yngre har av mange årsaker problemer med å forholde seg til denne digitale verden der alt hele tida endres. Forbrukerrådet regner av ti prosent av befolkningen har problemer med å bestille og betale helsetjenester.
Korte frister og digitale terskler kan framkalle stress, følelser av maktesløshet og i verste fall bidra til å forsterke helseplager. Det er åpenbart at det i stor grad er de mest sårbare pasientgruppene som ender opp med å finansiere legekontorenes betalingsløsninger.
Fakturagebyrproduksjon
I primærhelsetjenesten bruker flere legekontor private firmaer som tjener store penger på «fakturagebyrproduksjon» som de kaller det. Den største aktøren er Convene, tidligere Melin, som står for 80% av markedet. I fjor tjente de 134 millioner kroner på gebyrer på fakturaer. Det rammer altså primært sårbare pasientgrupper. Blir fakturaen sendt i posten, må kunden også betale et miljøgebyr på ti kroner som går rett i kassa til Convene som utroper seg selv til stolt miljøfyrtårn fordi de vil begrense postsending av fakturaer. Men det skjer bare en økning av antall utsendte fakturaer fra år til år.
Convene driver også et eget inkassoselskap: Convene Collection AS. Inkassoselskapet fikk i 2016 kritikk av Finanstilsynet for å kreve inn ulovlige gebyrer fra 3700 mindreårige og unnlate å å sammenslå nesten 9000 krav. Andre aktører i denne bransjen er Mediepay fra Payex og Helserespons.
Forlater du legekontoret uten å betale i automaten, får du en SMS der med en lenke der du må betale innen 24 eller 48 timer for å unngå å få tilsendt faktura med gebyr. Dette er ifølge Forbrukerrådet en altfor kort frist. Men Argument Agder er kjent med at på legekontorer har man også fjernet betalingsautomatene, noe som selvsagt forsterker problemene.
Kan ikke nekte å ta imot kontanter
Argument Agder har vært i kontakt med fagdirektør Jorge B Jensen i Forbrukerrådet. Han skriver dette på spørsmålet om legekontorene kan nekte å ta imot kontant betaling:
«Nei, legekontorene står ikke fritt til å gjøre som de vil når det kommer til betaling. I det hele tatt skal en del til for at et legekontor skal kunne nekte pasientene å betale på den måten de foretrekker».
Sentralbankloven og Finansavtaleloven forbrukere sikrer forbrukerne rett til kontant oppgjør.
Legekontoret må avtale med pasienten
Fagdirektør Jorge B Jensen skriver: «Stønadsforskriften inneholder uttømmende regler for hvilke egenbetalinger pasientene kan pålegges og §2-6 lyder: «Leger er forhindret fra selv å kreve, eller inngå avtaler som innebærer, pasientfinansiering av administrative systemer som betalingstjenester, timebestillingssystemer og lignende. Dersom pasienten ønsker å motta faktura, kan det avkreves et fakturagebyr. Fakturagebyret skal ikke overstige kostnadene ved faktureringen».
Han skriver videre: «Ønsker å motta kan tolkes som ha bedt om eller fått aktivt samtykke til å sende faktura. I den tolkningen holder det ikke med informasjon på oppslag på kontorveggene o.l. for å hevde at pasienten har aktivt ønsket å motta faktura.
Gebyret skal dessuten ikke overstige de faktiske kostnadene ved å sende ut en faktura».
Forbrukerrådet antyder at kostnadene ved å sende ut faktura er rundt seks kroner, maks 35 kr. hvis fakturaen sendes i post. Sendes den digitalt, er det ingen utgifter.
Kommunen har et ansvar
I Hurdalsplattformen heter det at Regjeringen «vil kutte overprisede gebyrer». Men så langt har lite skjedd. Det finnes ingen øvre grense for gebyrer. Dette må endres. Forbrukerrådet mener også at man må forby koblingen mellom betalingstjenester og inkassoselskaper.
Kommunene har et ansvar for primærhelsetjenester. De skal blant annet sørge for at alle i kommunen gis nødvendige helse- og omsorgstjenester og har plikt etter loven til å «planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift»
Referanser:
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no
Comments