• Argument

Forskningsrådet under "etterforskning"?

Analyse 23.05.2022: Hele styret i Forskningsrådet ble nylig skiftet ut av statsråd Ola Borten Moe. Et av styremedlemmene som måtte gå var direktør i stiftelsen Cultiva, Kirsti Mathiesen Hjemdahl. Det er dramatisk, og revisor Aage P. Danielsen har sett nærmere på saken som avslører uvanlige holdninger og praksis innen økonomistyring.


Illustrasjon: T. Vestaas


Av revisor Aage P. Danielsen, publisert 23.05.2022


Statens forskningsmidler styres av Forskningsrådet. Det er ikke som navnet kan tyde på, en liten organisasjon; rådet har 450 ansatte og i tillegg 16 porteføljestyrer. Og styret for rådet består av hele 13 personer. Den politisk ansvarlige er Kunnskaps og Forskningsministeren, Ola Borten Moe.

«Forskningsrådet trodde kutt var lån».

I år ble hele styret skiftet ut. Samtidig ble det innført en slags unntakstilstand, som innebærer en tenkepause for prosjekter og utdelinger. Hva hadde skjedd?

Den enkle forklaringen er – og her henter jeg overskriften fra Khrono (en uavhengig avis for høyere utdanning og forskning) sin artikkel om saken – at «Forskningsrådet trodde kutt var lån».

Hvordan kunne det gå seg til at høyt utdannede akademikere og samfunnstopper kunne få seg til å tro noe slikt? Et budsjettkutt var altså ikke et kutt, men bare en utsettelse i pengestrømmen. Staten inndro egentlig ikke pengene, men lånte de bare av Forskningsrådet for et år eller to eller flere.


Begrunnelsen som styret og administrasjonen i Rådet la til grunn for denne snodige tilnærmingen, var at det samtidig med kuttet var sagt at aktiviteten skulle holdes på samme nivå som tidligere. Ingen skulle med andre ord bli oppsagt, de skulle fortsette å gjøre det de hele tida hadde gjort, de skulle bare bevilge litt mindre penger til forskningen. Men Forskningsrådet overså det siste; de bevilget penger de ikke hadde, og lånte midler fra andre prosjekter som det av ulike årsaker ikke var foretatt utbetalinger på.


I lengden kunne jo ikke det gå godt. Likviditeten ble dårligere; kassa ble tappet med nesten en milliard kroner fra 2020 til 2021, og verre har det kanskje blitt i år. Det blir som når renter og avdrag på boliglån dekkes ved å ta opp stadig nye kredittkortlån.

For det rasles med sablene innenfor universitets og høyskolemiljøene

Hvis jeg har forstått saken riktig, så mente Forskningsrådet at dette var det en slags innarbeidet praksis for. Og ikke vet jeg, vi er jo blitt kjent med mye rart fra Storting og regjering de siste årene. Men i dette tilfellet er det visstnok på det rene at Stortinget ikke har godkjent en slik praksis. Det mangler derfor et vedtak fra Stortinget på lovligheten.

I Dagsnytt 18 den 18. mai foreslo derfor en av deltagerne at den enkle løsning var at Stortinget gjorde nettopp dette.


For det rasles med sablene innenfor universitets og høyskolemiljøene. Det er primært der eventuelle kutt må bli tatt. Og skyteskiven er naturlig nok statsråden. Han er for sin del presset av at Stortinget kan gjøre ham ansvarlig for en praksis de aldri har åpnet for.

Imens får vi avvente resultatet av «etterforskningen» av saken.



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no