LEDER: Hvis morselskapet til Fædrelandsvennen ønsker et sterkt, dynamisk, innovativt og offensivt datterselskap, sørger det for datterens selvstendighet og handlingsfrihet gjennom en sterk økonomisk plattform. Det har ikke Fædrelandsvennen fått.
Av Bernt H. Utne, publisert 14.8.20
Aviser med god økonomi og stor nok redaksjon analyserer sitt samfunn bedre enn aviser med svekket økonomi og redusert bemanning. Det er krevende å gå bak utviklingen og hendelsene. Og det er mest krevende å skaffe innsikt i forhold som styres av mennesker med makt. Penger er makt. De mektige er ubekvemme å kollidere med. Det vet journalister, og de vet at det ikke er verdt å røre ved de store sakene hvis det er tvil om man kommer trygt i mål.
Når Fædrelandsvennen er kritisert for å la en rekke kontroversielle saker i lokalsamfunnet passere uten å gå inn i konfliktstoffet trenger det ikke å være redaktørens vilje det står på, men snarere redaksjonens kapasitet. En redaksjon blir mindre kritisk og pågående når man svekker redaksjonen økonomi og størrelse.
Dette er hovedgrunnen til at Argument Agder gjennom en serie på seks artikler av den anerkjente journalisten Einar Guldvog Staalesen og den erfarne revisoren Aage P. Danielsen har satt fokus på Fædrelandsvennens situasjon. Mediene er mest vant til å analysere og vurdere de øvrige deler av samfunnslivet, og det er nok for en avisredaksjon en ny erfaring å bli utsatt for kritisk analyse av andre. Men det er forhåpentligvis nyttig og opplysende lesning for offentligheten, og kanskje kan det være god medisin til innvortes bruk også for Fædrelandsvennen og dens eiere?
For Fædrelandsvennen står utvilsomt svekket tilbake etter mange turbulente år. En egenkapital på 15 millioner er ikke mye. Selv om redaktør Eivind Ljøstad i et tilsvar i Argument Agder 6. august vektlegger avisens gode likviditet, og fordelene ved å være del av en større familie av mediebedrifter, er dette argumenter med en tydelig bismak. Fædrelandsvennen er først og fremst en abonnementsavis, og kundene betaler således på forskudd. Abonnementsbeløpet for aviser som ikke er produsert tilhører derfor kunden (abonnenten). Tar man det med i betraktning er Fædrelandsvennens likviditet ikke spesielt god.
Redaktør Ljøstad mener det er en fordel at «egenkapitalen samles hos mor, og at mor også blir en garantist for selskapets videre utvikling». Det er sjelden kost å høre at en direktør i et datterselskap offentlig lovpriser at morselskapet lopper datterselskapet for penger, og at datterselskapet dermed blir avhengig av morselskapets velvilje. For hvis morselskapet ønsker et sterkt, dynamisk, innovativt og offensivt datterselskap, sørger det for datterens selvstendighet og handlingsfrihet gjennom en sterk økonomisk plattform. Det har ikke Fædrelandsvennen fått, og det tyder på at morselskapet vil ha en «hånd på rattet».
Vi ønsker Fædrelandsvennen alt godt videre!