LEDER: FN’s generalsekretær Antonio Guterres uttalte før helgen at koronapandemien utløser en «tsunami av hat og fremmedfrykt». Det er i så tilfelle ikke første gang pandemier utløser forfølgelse og hat, hvor skylden for sykdomsbølgen tillegges andre.
Av Bernt H. Utne – publisert 11. mai 2020
I den tyske byen Erfurt ble den gamle synagogen gjenoppdaget for noen år siden. Den fantes i gamle annaler, men nøyaktig hvor den lå, var ikke kjent. Man visste imidlertid at byens jødiske befolkning var blitt fordrevet eller drept i en pogrom i 1349, året «Svartedauen» rammet Europa. Gjenoppdagelsen av synagogen bekreftet annalenes beretning om skjebnen som rammet jødene i kjølvannet av den pandemien.
I dagens pandemi er det Kina som har skylden, alle fall om man skal man tro USA’s president Donald Trump. Viktigst for ham foran høstens valg er at det ikke er han, eller USA under hans ledelse, som kan lastes for pandemiens følger.
Ikke bare politikere fordeler skyld. Flere katolske biskoper, og sågar en kardinal, har nylig underskrevet et opprop om «den usynlige fiende» av tidligere erkebiskop Carlo Maria Vigano. Oppropet legger skylden for pandemien på politiske krefter som ønsker å «skape en verdensregjering». Selv om oppropet ikke falt i god jord i Vatikanet, er det et eksempel på hva slags konspirasjonsteorier vi kan regne med.
Ekstreme anti-demokratiske holdninger som aksepterer vold som metode for å oppnå politisk innflytelse har de siste årene hatt gode vilkår i Europa. Mål for denne ekstremismen kan være materielle symboler som biler, lystbåter og luksusvarer, men den kan også finne utløp i fremmedfrykt, antisemittisme og rasehat.
Når det på en uke i april brenner 23 biler i Oslo, slik Stortingsrepresentant Jan Bøhler beskriver det i en artikkel i Nettavisen 5. april, opprører det folk, og det kan selvsagt være kriminelle som står bak. Men det kan også være ekstremister som angriper symboler på en politikk de forakter, slik vi ser i andre europeiske storbyer.
Spørsmålet man nå bør stille seg, er hvilke politiske følger pandemien vil få. Helgens demonstrasjoner i de tyske byene Stuttgart og München kan kanskje være en ledesnor. Demonstrasjonene rettet seg mot myndighetenes håndtering av koronakrisen, og følgene den har hatt for enkeltmenneskers liv. Forsamlingsforbudet ble systematisk brutt, og politiet grep bare sporadisk inn.
Demonstrasjonene fikk riktignok tilslutning fra vanlige innbyggere, som finner myndighetenes inngripen i grunnleggende borgerrettigheter uforholdsmessig harde. Men samtidig utnyttet anti-demokratiske miljøer demonstrasjonene til å så tvil om myndighetenes motiv og hensikter.
Å få kontroll med koronaviruset er krevende nok. Å få kontroll med politiske «virus» fra ytterliggående ekstremister av ulik kulør kan vise seg langt mer krevende. Det minner oss om at det menneskelige sinn har endret seg lite siden «Svartedauen».
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no