Analyse 25.09.2023: Det har vært meget turbulente tider for Erna Solberg og hennes nærmeste. Hun har stått klippefast i stormen. Men det hjelper lite når hun ved belastende uttalelser om ektemannen reduserer sin valgbarhet til statsminister. Hennes tid i politikkens toppetasje er over.
Av Bernt H. Utne, publisert 25.09.2023
Det har blåst stygt rundt ekteparet Erna Solberg og Sindre Finnes den siste tiden. Det har de selv ansvaret for. Flere forhold spiller her inn.
Aksje og finansspekulasjon
Et forhold er selve saken, som egentlig begynte med at ektemannen Sindre Finnes, bak ektefellens rygg, drev utstrakt spekulasjon med aksjer og andre finansielle instrumenter. Det gjorde muligens Erna Solberg i rollen som statsminister inhabil i noen saker der kurssensitiv informasjon kunne ha kommet hennes spekulantektemann i hende. Men bare muligens inhabil, ettersom Erna Solberg ikke visste at ektemannen drev utstrakt spekulasjon. Sier hun.
Dermed fratar hun sin mann og sine barns far enhver troverdighet.
Så langt var krisen kontrollerbar. Men deretter tar hun et virkelig sprang inn i det uvisse. Hun hevder nemlig at hennes mangeårige ektefelle har løyet og ført henne bak lyset. Dermed fratar hun sin mann og sine barns far enhver troverdighet. Hun stempler ham i full offentlighet som en løgner som bedrar sin egen kone, og som gjennom sitt bedrag spenner ben for hennes politiske karriere.
Det er som man må klype seg i armen, rense ørene og sjekke om man virkelig har hørt rett. For noe verre karakterdrap er nesten ikke tenkelig. Og når man husker hennes uttalelse under Arendalsuka medio august blir man ikke mindre forundret. Der ble hun under partilederdebatten konfrontert med at Sindre Finnes skulle ha forsøkt å påvirke hvem som kunne være aktuelle for bestemte styreverv. I sitt litt nølende svar konkluderte hun bl. a. med at "Jeg er meget glad i ham". Og det er sikkert riktig. Kanskje er det også årsaken til at hun nøler med å bryte med ham.
Tillit er altså noe man enten har eller ikke har, og som man har fullt og helt inntil man ikke lenger har det. Da er man uten tillit.
Det er som regel klokt å ikke ta vanskelige avgjørelser når det stormer som verst. Men av og til er det ikke til å unngå. Særlig når hun selv har vært med på å seile familieskuta inn i stormen med hennes negative uttalelser om ektefellen. Og i full offentlighet. For bordet fanger i en sak som dette. Har hun først stemplet mannen som en bedrager som har ført henne bak lyset kan hun ikke etterpå komme å si at egentlig var han bare "litt" uærlig. Og at hun har tilgitt ham. For i dette tilfellet er det ikke bare et spørsmål som angår ekteparet Solberg/Finnes. Det angår hele nasjonen. I alle fall hvis hun har tenkt å bli statsminister på ny.
Tillit er altså noe man enten har eller ikke har, og som man har fullt og helt inntil man ikke lenger har det. Da er man uten tillit. Og nettopp i den kategorien har Erna Solberg selv plassert sin egen mann!
Inhabilitet og innsidehandel
Mange i medieverden har fokusert på muligheten for inhabilitet og innside handel. Der er det flere ubesvarte spørsmål som bare kan avklares ved en grundig etterforskning. Og avhengig av hvordan utfallet blir kan det ha innvirkning på spørsmålet om eventuelle brudd på habilitetsregler og innsidehandel. Det kan selvsagt få juridiske følger for dem begge, og kan påvirke Erna Solbergs politiske stilling.
Sikkerhetsloven
Det avgjørende ved denne saken er imidlertid knyttet til Sikkerhetsloven, og de krav den stiller til personer som skal inn i sentrale offentlige stillinger. Loven forvaltes av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), og sentral i NSMs oppdrag er personellsikkerhet. I Sikkerhetsloven § 8-5 om personkontroll heter det: "Dersom personen skal sikkerhetsklareres for HEMMELIG eller høyere sikkerhetsgrader, eller adgangsklareres til objekter eller infrastruktur klassifisert MEGET KRITISK, og i andre særlige tilfeller, kan det gjennomføres personkontroll av nærstående personer."
Landets statsminister må sikkehetsklarerers for HEMMELIG eller høyere. Ellers vil vedkommende ikke få informasjon som er nødvendig for regjeringens ledelse. Og statsministerboligen er selvsagt "meget kritisk infrastruktur". Da åpner loven for personkontroll av "nærstående personer". Som inkluderer ektefellen. Hvilke momenter som skal tillegges vekt fremgår av Sikkerhetslovens § 8-4. Der heter det bl.a. at forhold som kan føre til at personen selv, eller personens nærstående, utsettes for "trusler mot liv, helse, frihet eller ære, slik at personen kan bli presset" skal vurderes. Og når Sindre Finnes i all hemmelighet gjennom år, og mot råd fra Statsministerens Kontor (SMK) har handlet med aksjer, og dermed ved løgn ført sin statsministerektefelle bak lyset, har han vist at han er i stand til å gjøre seg utsatt for utpressing. Finnes har lagt mye energi i å skjule sine spor ved å selge seg ned før årsskiftet. Kunnskap om hans hemmelighet kunne vært utnyttet av kriminelle miljøer eller fremmed etterretningstjeneste for å sette ham og familien under press. Dermed har han forspilt den tillit som er nødvendig for adgang til "meget kritisk infrastruktur". Altså statsministerboligen.
Med Sindre Finnes ved sin side er hun ved sine meget belastende uttalelser om ektemannen i realiteten ikke valgbar som statsminister
I et hjørne
Det meget spesielle her er at det er Erna Solberg som selv har levert de hardeste argumentene mot sin egen ektefelle. Det er anklager hun nå ikke kan trekke tilbake. Således har hun malt seg inn i et hjørne det ikke er lett å komme ut av. Og det har lite med politikk å gjøre. Med Sindre Finnes ved sin side er hun ved sine meget belastende uttalelser om ektemannen i realiteten ikke valgbar som statsminister. I alle fall ikke hvis de skal bo under samme tak. Og om hun bryter med ham er det langt fra selvfølgelig at det vil endre situasjonen. Til det er det altfor mange uavklarte spørsmål.
Ingen naturlig etterfølger
Om hun selv er situasjonen bevisst er uklart. Men hennes politiske karriere er over. Og jo raskere hun selv og Høyre innser det, desto bedre er det for alle. Ikke minst for Høyre som nå trenger tid til å finne hennes etterfølger. Det kommer ikke til å bli lett. For Erna har vært stjerna. Ensom og alene har hun i mange år skint på toppen av Høyrehimmelen. En ensom toppleder som stråler alene på tronen kan være bekvemt så lenge ingen mørke skyer truer i horisonten. Men det er en svakhet i enhver organisasjon. For alle stjerner kan falme, og som regel kommer nedturen overraskende. Da er det viktig å ha en stall av yngre politiske talenter å velge mellom til eventuelt å kunne ta over lederskapet. Slike lederemner i Høyre er for tiden ikke lett å få øye på. Det er nå partiets største problem.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no