top of page
  • Forfatterens bildeArgument Agder

Er storkommuner et vern mot naturtap?

Synspunkt 22.01.2024: Bruliheia i Vågsbygdskogen, som en gang var et sammenhengende skogsområde, er nå rasert av motorveiutbygging og stadige utvidelser av industriområdet. Utviklingen er regissert av storkommunen Kristiansand.


Av Halvor Fjermeros, publisert 22.01.2024


Det pågår en heftig debatt i innspurten for folkeavstemninga i de tvangssammenslåtte kommunene Søgne og Songdalen som starter 22. januar. Spørsmålet er om de skal få anledning til å rette opp det overgrepet som skjedde da Stortinget på feilaktig faktagrunnlag vedtok med en stemmes overvekt å innlemme de to i Stor-Kristiansand.


Argumenter går på billigsalg i kampen om Søgnes framtid som kommune. Sist ute er Peder Johan Pedersen, til daglig leder i Naturvernforbundet i Agder, som for anledningen signerer et innlegg i Fædrelandsvennen med «naturvenn». Han polemiserer mot en av lederne i Søgnes reverseringsgruppe («Vi som vil ha Søgne kommune tilbake»), Morten Mosberg, som i et forsøk på å beskrive en bærekraftig plan for en ny kommunedannelse har foreslått en naturfiendtlig arealplan for Søgne. Peder Johan Pedersens frykter et tilbakefall til gamle synder der han sjøl har sittet i kommunestyret i årevis og har lidd sine nederlag. Men i innlegget hans høres det ut som om reverseringsaktivisten Mosberg allerede er valgt både til ordfører og utpekt som rådmann i en løsrevet ny kommune. Skal de ikke holde valg? Fins det ikke politiske partier i bygda?


Etter å ha kjempet mot denne stråmannen, trekker Pedersen denne konklusjonen: "Jeg er sikker på at vi er tjent med en større kommune, større og bedre fagmiljøer, særlig på miljøområdet, samt flere politikere som er opptatt av naturtap og vern. Det er lettere å få gjennomslag når en er flere…"


Her hever han kunnskapen om en dårlig forvaltning av natur i gamle Søgne opp til en allmenn sannhet om at større kommuner gir et bedre vern av natur enn små. Dette er ganske underlig av lederen for naturvernet i Agder som sjøl har stått i spissen for en rekke kamper mot diverse kommuner, store som små. Jeg kan skrive under på mange av eksemplene fra gamle Søgne om horribel ødeleggelse, som ved nedsprenginga av svabergene på Kileneset på Langenes. At dette dreier seg om forkjørsretten som entreprenører som Repstad hadde i Søgne, er hevet over tvil. Men fins ikke dette problemer i større kommuner? Raseres ikke natur over en lav sko i Stor-Kristiansand?


Er det vernefornuften som vinner fram? Nei, det er den politisk styrte «utviklinga» i framskrittets navn i regi av styringspartiene, i store som små kommuner.

Et av de verste tilfellene er E39 vestover der umistelig villmark er lagt under motorvei. Hvor mye betydde «større og bedre fagmiljøer» og hvor mye gjennomslag fikk vi naturvernere da saken ble avgjort? 6-7 stemmer i bystyret for å legge E39 i en annen trase. Like ille er det tilstøtende Mjåvann industriområde, som i sin tid ble regulert av lille Songdalen, men i nært samarbeid med den store naboen Kristiansand. Nå herjer storkommunen videre i et NM i steindeponier og utvidelser av industriområdet. Og hva med utbygging av uberørt og verdifull kystskog på Strømsheia ved Rona og Sandvigsheia ved Kroodden? Er det vernefornuften som vinner fram? Nei, det er den politisk styrte «utviklinga» i framskrittets navn i regi av styringspartiene, i store som små kommuner.


NRKs brutale avsløring av naturtap viste nylig at det største inngrep foretatt av en kommune de siste fem år, hvis en ser bort fra motorveier og flyplasser, er Porsgrunns med 35.000 innbyggere. De har rasert eikeskog og myrer for å sprenge ut det gigantiske Grenlandporten – som attpå til lanseres som «et grønt industriprosjekt». Lindesnes, nylig fusjonert til storkommune (23.000 innb.) har vedtatt en hårreisende knusing av kystnatur med et Sodevika-prosjekt som den godeste naturvern-leder Pedersen har kjempet med nebb og klør mot. Det samme har han gjort i kampen mot vindturbiner i Evje og Hornnes, en liten kommune (tredelen så stor som gamle Søgne), som har stått imot presset fra aggressiv kraftkapital. Lillesand er en mindre kommune enn Søgne, men kjent for en bedre forvaltning av sin kystsone, høyst sammenliknbart med sin lille nabo i vest.


Som vi ser er der ingen logikk i Peder Johan Pedersens storkommune-propaganda. Det hele framstår som et leilighetsargument mot at Søgnes befolkning på fritt grunnlag skal få si sin mening om den urett de ble utsatt for. For denne saken handler i bunn og grunn om en ting: Demokrati og folkestyre mot tvangssammenslåing.



Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no

Comments


bottom of page